RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Terrorfrykten har endret tv

Sist oppdatert:
Da Shohreh Aghdashloo fikk tilbud om en rolle i «24», stusset hun. Muslimer er den nye fienden i amerikansk film og tv.

For et halv århundre siden var det indianere som ble fremstilt som de stygge og farlige i amerikansk film. Så kom den kalde krigen, og øst-europeerne overtok «ondemann»-komplekset.

Etter terroraksjonen 11. september 2001, endret dette seg en gang for alle. Etter det har muslimer fått det svarte stempelet i amerikanske tv-produksjoner.

Kraftige protester

Tv-serien «24» er selveste prakteksempelet på dette. For tiden sender TV 2 tredje sesong, der antiterror-organet CTU jakter på den muslimske ekstremisten Marwan som står bak aksjoner mot presidenten og landets atomkraftverk.

Sesongen vekket så kraftige reaksjoner fra muslimske grupper i USA, at Fox Network endte med å sende erklæringer som påminnet seerne om at de fleste muslimer tar avstand fra terrorisme.

Stereotyp ondskap

Helt fra første sesong av serien har fiendebildet vært knyttet til Midt-Østen, eller George Bushs «ondskapens akse» som presidenten har kalt det.

«De onde» i serien blir fremstilt så stereotype at man kan undre seg over hvordan en skuespiller kan takke ja til en rolle som kan bidra til å øke fremmedfrykten overfor muslimer.

I et intervju nylig svarer Shohreh Aghdashloo på akkurat dette. Hun spiller Dina Araz i den tredje sesongen med «24». Hun er mor, kone og mulig terrorist.

- Sannheten er at vi lever i en era etter 11. september og vi kan ikke noe for det. Dedikerte og ansvarlige manusforfattere, skuespillere og regissører lar seg tydeligvis inspirere av deres eget miljø og samfunn, sier hun til The Age.

Ble stjerne etter 11/9

Selv flyktet Aghdashloo fra Iran i en alder av 26 i under den islamske revolusjonen i 1979. Da hadde hun hatt en karriere som skuespiller i hjemlandet. Den første tiden i USA fikk hun lite oppdrag. Men på ironisk vis var det 11. september som endret dette.

Hun fikk hovedrollen i «House of Sand and Fog» som ga henne en Oscar-nominasjon i 2003. Stadig flere tilbud om film- og tv-roller har kommet inn etter det, og med ett var hun en etablert stjerne. Det er samfunnet etter 11. september som har skapt alle disse rollene, mener skuespilleren.

- Folk forteller historier der folk fra Midt-Østen også spiller en rolle. Når folk spør meg: Spiller du ikke en stereoptyp rolle? Så svarer jeg først at det ikke finnes noen type som jeg kan være stereotypen av. Og dernest at når fortellingene er inspirert av dagens virkelighet, så er de ikke lenger stereotype. Dette er samfunnet vårt som forteller, forklarer Aghdashloo .

Fryktens utvikling i James Bond

Også i de 20 James Bond-filmene kan man følge frykt-fenomenet i den amerikanske kulturen. Lenge reflekterte filmene den kalde krigen, med fiendebildet plassert i Russland og Øst-Europa. Så skjedde det en dreining mot Mexico og Sør-Amerika under Timothy Dalton, før Midt-Østen kom inn for fullt i Pierce Brosnans filmer.

Etter terroraksjonen i London er det spredd ny frykt rettet mot muslimske grupper, som nok vil gi grobunn for manifestering av dette fiendebildet på film.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere