Gå til sidens hovedinnhold

Terroristen Philip Manshaus drepte søsteren og angrep moské i Bærum - dømt til 21 års forvaring

Rettsmøte avsluttet med krangling:

Etter en diskusjon med dommeren grep terroristens advokat inn og besluttet at det skulle tas betenkningstid.

Dommen mot Philip Manshaus falt torsdag i Asker og Bærum tingrett og endte med krangling mellom ham og tingrettsdommer Annika Lindström.

Se video av kranglingen i retten øverst i artikkelen!

Manshaus ble dømt til 21 års forvaring med en minstetetid på 14 år. Dette er en historisk streng straff. Retten mener det ikke er noen straffereduserende momenter.

Dommen er enstemmig. Philip Manshaus ble også dømt til å betale erstatninger til ofrene i moskeen og moren til avdøde Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17).

Han ble også dømt til å betale saksomkostninger til det offentlige på 200.000 kroner.

Her kan du lese alt om terrorsaken i Bærum.

Krangel i retten

Da dommen var lest opp ønsket ikke Manshaus å vedta den, fordi han ikke erkjente straffskyld, og fordi det formelt ville innebære å anerkjenne domstolene.

I forkant av dette spurte dommeren om Manshaus hadde oppfattet hva resultatet ble.

- Ja, svarte han tydelig.

- Da er det slik at du har tre alternativer, du kan vedta den, da blir den bindende, du kan anke den her og nå, da sendes den til Borgarting lagmannsrett, for prøving der, eller du kan ta betenkningstid. Da har du anledning til å konferere med dine forsvarere, sa tingrettsdommer Annika Lindström, før hun opplyste om ankefristen på to uker.

Da Manshaus skulle gjøre rede for hva han ville gjøre oppstod en diskusjon mellom ham og dommeren. Hun oppfordret også Manshaus til å ta betenkningstid, noe han ikke ville.

Bestemt ville Lindström vite om han skulle vedta dommen eller ta betenkningstid, og kastet deretter et blikk i retning advokaten til Manshaus.

- Jeg tror formelt sett det blir riktig å protokollere betenkningstid, sa forsvarer Unni Fries, og overkjørte dermed sin klient.

Dermed slo Lindström fast at hun protokollerte betenkningstid.

Avviste nødrett

Det var 10. august i fjor at Manshaus sin stesøster da hun lå i sin egen seng. Johanne ble skutt tre ganger i hodet og en gang i brystet.

Deretter utførte han et mislykket terrorangrep mot Al-Noor-moskeen i Bærum. Ingen av de tre som befant seg i moskeen ble fysisk skadd, og Manshaus ble overmannet av to eldre menn.

Påstanden fra Manshaus om at han handlet i nødrett, der målet var å forsvare det europeiske folk mot ikke-hvite, ble blankt avvist av tingretten.

- Det er åpenbart at lovhjemmelen ikke tillater drap eller drapsforsøk for å fremme politiske mål, sa tingrettsdommer Annika Lindström med henvisning til nødrettsparagrafen i straffeloven.

Ville ha historisk streng straff

De sakkyndige i saken har konkludert med at 22-årige Manshaus er strafferettslig tilregnelig, og at det er høy risiko for gjentakelse av voldshandlinger.

I løpet av rettssaken har Manshaus ikke vist noen tegn til anger for drapet av sin stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen eller terrorangrepet mot moskeen.

Retter finner det bevist utover enhver rimelig tvil at Manshaus handlet forsettlig da han avfyrte de dødelige skuddene i hodet og brystet mot Johanne.

- Drapet var planlagt og overveid, sa dommeren.

Retten er ikke nådig i sin uttalelse om moskéangrepet:

- Dette var en kjølig og kalkulert handling som retter seg mot uskyldige mennesker. Frykten handlingen skaper, rammer ikke bare de involverte, men også det øvrige samfunnet.

I retten la aktor, statsadvokat Johan Øverberg, ned påstand om 21 års forvaring med en minstetid på 14 år. Dette er en historisk streng straff, og strengere enn 22. juli-terroristen Anders Behring Breivik fikk. Årsaken er en lovendring som trådte i kraft i januar 2015.

Han ble dermed hørt av retten.

Alvoret i å få forvaringsdom forklarte dommeren ved at det bare i unntakstilfeller skal idømmes forvaring når alternativet er en veldig lang fengselsstraff. Dommeren begrunnet videre forvaringsdommen med at Manshaus har forklart at han måtte bruke drap og terror som virkemidler for å nå sine mål.

Manshaus forklarte også under rettssaken at han skammet seg over at han ikke hadde forberedt seg bedre for å påføre mer skade under terroraksjonen. Retten la også vekt på at terroristen forklarte at han ville gjort tilsvarende handlinger på nytt og forhåpentligvis med ytterligere skade som resultat.

- Konsekvensene for ham er irrelevant, og han er forberedt til å dø for sin sak, leste dommeren opp.

Det ble også trukket frem at de sakkyndige har konkludert med at det er høy risiko for fremtidig vold uten restriktive tiltak. Det ble også påpekt at Manshaus har manglende empati med sine ofre.

Les også: Ukjente meldinger fra avdød stesøster: «Philip er rasistisk og hatefull. Jeg føler meg ikke trygg»

- Ikke psykotisk

Dommeren startet med å gå gjennom Manshaus' oppvekst, deretter gjorde hun kort rede for hans høyreekstreme syn. Det ble også trukket frem at han var blitt radikalisert gjennom internett i en toårsperiode.

I retten ble det også lest opp flere rasistiske kommentarer og påstand Manshaus hadde kommet med til familiemedlemmer. Hans planlegging av terroraksjonen og intensjonen med den ble også trukket frem i retten. Nettavisen omtalte terrorplanene før rettssaken, der han skisserer og gjør seg tanker om hvor og hvordan han skal slå til. Dommeren påpekte også at Manshaus hadde bestilt en skuddsikker vest som han fikk levert til sitt hjem.

Manshaus' forsvarer, advokat Unni Fries, la ned påstand om at han skulle dømmes som utilregnelig og dermed frifinnes for handlingene.

Hun mente det var så mye tvil om han kunne være strafferettslig tilregnelig at han burde dømmes til tvungen psykiatrisk behandling.

Les også: Eksperter forklarer om tvungen psykisk behandling

Ifølge tingrettsdommer Annika Lindström var det uten betydning om Manshaus var psykotisk før eller etter drapet og terrorhandlingen.

– Psykosymptomene må ha en varighet og tyngde som gjør at personen er ute av stand til å vurdere omverdenen, sa Lindström.

Retten har vektlagt de sakkyndiges konklusjon og deres forklaring i retten om premisset for sakkyndigrapporten. Det blir også sagt at Manshaus beviselig ikke var ruspåvirket.

– Etter rettens syn er det ikke fremkommet momenter under hovedforhandlingene som gir grunn til å trekke de sakkyndiges konklusjon i tvil, slo tingrettsdommer Lindström fast.

Hun viste til at de tre oppnevnte sakkyndige i saken etter elleve samtaler med Manshaus over flere måneder ikke så noen tegn til psykose.

Tørrvarer og psykiatrihistorikk

I sin sluttprosedyre argumenterte Fris med at Manshaus hadde manglende realitetsorientering om angrepet i moskeen. Dette var mot Manshaus' eget ønske, som mener han selv var tilregnelig og skal straffes med fengselsstraff. Det er svært uvanlig at en forsvarer prosederer mot sin egen klients ønske.

Manshaus anser seg selv som en høyreekstremist, og politiet fant blant annet et bakgrunnsbilde av Hitler på telefonen hans da han ble pågrepet. Manshaus har også forsøkt å verve seg til den nynazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen.

Familiens psykiatrihistorikk ble også brukt til å argumentere for frifinnelse av Fries. Flere personer i Manshaus' egen familie har slitt med psykiske problemer.

Les også: Psykiatrirapport: Philip Manshaus angret på at han ikke drepte flere under terrorangrepet

Hun trakk også frem at Manshaus kan ha hatt svikt i kognitive ferdigheter og eksemplifiserte dette ved at han ved ett tilfelle sendte melding til en venn for å få oppgitt sin egen alder.

Fries mener også drapet av Johanne var irrasjonelt. Manshaus har erkjent draps- og terrorhandlingene. Men nekter straffskyld fordi han mener han handlet i nødverge. Årsaken til at han drepte sin stesøster var at hun hadde et annet opphav enn «etnisk europeisk», som Manshaus kalte det. Johanne ble adoptert fra Kina som ettåring. Han forklarte at han fryktet at hans foreldre kunne bli drept i en rasekrig fordi de hadde hatt kontakt med en som ikke var vestlig av utseende.

Fries mente også at det var irrasjonelt av Manshaus å handle tørrvarer for rundt 660 kroner. Årsaken til at han gjorde dette var at foreldrene hans skulle kunne ha mat i lang tid når rasekrigen brøt ut etter at han hadde utført terrorangrepet.

I dommerens opplesning ble det vektlagt at Manshaus ble inspirert av andre terrorister, deriblant Brenton Tarrant, som drepte 51 mennesker i moskeangrepene på New Zealand i mars 2019, fem måneder før Manshaus slo til i Bærum.

22-åringen besluttet 2. august 2019 at det var nødvendig å gjennomføre et voldelig angrep. Det kom fram under domsavsigelsen i Asker og Bærum tingrett.

Inspirert av terror internasjonalt

Manshaus hadde 2. august 2019 lastet ned manifestet til Brenton Tarrant, som drepte 51 mennesker i angrepet mot to moskeer i New Zealand i mars samme år. Manshaus opplevde at teksten understreket at man hadde et personlig ansvar for å endre situasjonen, ifølge tingrettsdommer Annika Lindström.

– Han opplevde ansvaret som ubehagelig og stressende. Han begynte å planlegge en væpnet aksjon. Han ble inspirert av Tarrant og bestemte seg for å aksjonere mot muslimer, sa Lindström.

Ifølge dommen fortalte også stesøsteren Johanne Zhangjia Ihle-Hansen sin mor om flere rasistiske kommentarer fra Manshaus. Blant annet hadde han stilt spørsmål ved at hun brukte solkrem «siden hun var brun», samt sagt at det var bra at hun ikke var med i et bryllup han deltok i, «for da ble det et hvitt bryllup». Da stemoren konfronterte Manshaus med uttalelsene, sa han at stesøsteren overdrev.

Lindström fortalte videre om en samtale fra familiens kjøkken på Eiksmarka i Bærum, der Manshaus sa til broren sin at han ville drepe ham dersom han giftet med en kvinne som ikke var europeisk.

Det var også flere diskusjoner med familiemedlemmer, der Manshaus snakket om viktigheten av å holde «den hvite rase» ren.

Retten: Skulle skape alvorlig frykt

Retten har funnet det bevist at Philip Manshaus hadde til hensikt å skape alvorlig frykt i befolkningen.

– Det avgjørende er hvilke følger han har til hensikt å fremskaffe. Det skal mye til før kravene til alvorlig frykt er oppfylt, leste Lindström fra dommen i Asker og Bærum tingrett torsdag.

Retten har drøftet om det her dreier seg om en fullbyrdet terrorhandling eller et forsøk på en terrorhandling. Hen har aktorat og forsvar vært uenige. Et forsøk ville kunne avstedkomme en mildere straffereaksjon enn fullbyrdet.

– Aksjonen var planlagt over flere dager. Han hadde til hensikt å fremskaffe alvorlig frykt. Hans plan var ikke bare å drepe flest mulig muslimer, men å destabilisere samfunnet og starte en rasekrig, sa dommeren.

Hun bemerket at det ikke er tvilsomt at hensikten var å skape alvorlig frykt hos den muslimske befolkningen.

– Hvilket han også lyktes med slik det er fremkommet i retten, sa dommeren.

Manshaus har hele tiden påberopt seg nødverge. Det ble avfeid i dommen med en knapp setning.

– Det kan klart ikke føre fram, sa Lindström.

Kommentarer til denne saken