Nå er det ikke mange timene igjen til 17. mai og flere starter sakte, men sikkert å stryke skjorter, lete frem bunadskoene og finne fram det norske flagget. Men mange nordmenn gruer seg også til å finne ut om bunaden passer også i år.

For både kvinner og menn kan bunaden bli en «vektsjekk» og bli brukt for å sammenligne sin nåværende kropp med fjorårets versjon.

I sosiale medier sirkulerer flere videoer av unge kvinner som viser frem sitt mest dyrebare plagg et par dager før det er duket for nasjonalfest. Men det har også blitt publisert videoer som fokuserer på om man har «kommet seg inn i bunaden» eller ei.

Nettavisen har pratet med to unge kvinner som ikke får på seg bunaden sin i år, og de har delt videoer av at de forsøker å lukke bunaden uten hell. Begge de unge jentene viser at de er lei seg i videoen, og de gråter av frustrasjon.

Influenser Sonja Iren Johnsen kjenner seg igjen og synes det er utrolig trist at samfunnet ikke har flere diskusjoner om dette temaet.

– Det er helt forferdelig og det er bra at disse videoene går så viralt. De unge jentene må få vite at dette er helt normalt. Vi må snakke høyt om det, fordi det er en helt jævlig følelse, sier Johnsen til Nettavisen.

- Ble veldig lei meg

Thea (17) fikk bunaden i konfirmasjonsgave i 2019.

– Den passet akkurat i fjor, men det har skjedd veldig mye det siste året. Jeg skulle prøve bunaden min nå og så at den ikke passet, sier Thea til Nettavisen.

– Hva tenkte du da?

– Jeg tenkte at jeg hadde blitt tjukk. Jeg har sett mange på Tiktok som fortsatt passer inn i bunaden sin. Dette er et av de plaggene jeg elsker mest og derfor ble jeg veldig lei meg.

Thea understreker at skjørtet på bunaden kan sys ut, men at det er vanskeligere å gjøre noe med vesten.

– Og hvis jeg skal kjøpe en ny vest er det ikke sikkert jeg får samme farge som skjørtet. Det er det som er problemet. Jeg liker veldig godt fargene jeg har i dag sammen, men jeg fikk beskjed av butikken at de ikke alltid lager vester i samme farge.

I år skal Thea gå med kjole på nasjonaldagen.

– Det blir litt sårt i og med at jeg hadde gledet meg så lenge, men jeg har vokst og jeg blir 18 år i år. Det er helt normalt å vokse ut av et plagg du fikk da du var 14 år.

Tiktoken Thea la ut har skapt mye engasjement og i skrivende stund har nesten 18.000 klikket «liker».

– Jeg har sett alle kommentarene. Noen er veldig fine, mens andre kaller meg feit eller ber meg om å slanke meg. Det er nesten bare gutter som skriver disse kommentarene og de er ofte 12-13 år.

– Hvorfor tror du at det har skapt så mye engasjement?

– Jeg tror det er mange i samme situasjon. Det er ikke normalt å ha en supertynn modellkropp, og alle kropper er fine, understreker 17-åringen.

– En forventning vi unge jenter har

Rikke Brørs Solvang (17) har også vært åpen i sosiale medier om at bunaden ikke passet i år. Tenåringen prøvde bunaden i siste liten, og forventet at bunaden skulle passe i flere år til.

– Men kroppen forandrer seg gjennom hele livet. Jeg ble veldig lei meg på grunn av de forventningene de fleste unge jenter har om å gå med bunad. Sannheten er jo at et plagg man får når man er konfirmant, blir nok ikke å passe livet ut, sier Rikke til Nettavisen.

17-åringen synes likevel det er fint at hun fikk bunad som 14-åring, og understreker at bunad er en viktig drakt i Norge, men mener det er én ting vi må legge større vekt på:

– Man er ung og kroppen vil utvikle seg. Det bør vi bli flinkere til å tenke på fra starten, og passe på at man tilrettelegger slik at plagget kan sys ut.

Rikke var heldig og fikk hjelp av familievenner til å sy ut bunaden i siste liten.

– Men det var litt komplisert med tanke på lengde og hoftepartiet, påpeker Rikke.

Over 93.000 mennesker har likt videoen hun la ut på Tiktok.

– Det er nok mange jenter og gutter som bruker bunad som kan kjenne seg igjen. Jeg har fått veldig mange positive tilbakemeldinger, men også et par småfrekke kommentarer.

Noen av brukerne på Tiktok mener at Rikke bare kan kjøpe en ny bunad, men så lett vil ikke 17-åringen si at det er.

– Først og fremst er det dyrt, men det er også arvegods. Det er vanskelig å erstatte et plagg som har vært i familien.

Nettavisen har vært i kontakt med mødrene til både Rikke og Thea før publisering av denne saken.

– Følte på en skam

Influenser Sonja Iren skjønner godt tristheten jentene har følt på, og slår alarm om hva vi forventer av kvinnekroppen.

– Det her har jeg tenkt på lenge. Jeg har følt på en skam over at bunaden min ikke passet. Det var ikke fordi jeg var for tjukk, men heller at jeg ble kjempehøy. Jeg følte på en skam over at jeg vokste fra bunaden min. Det snakker man ikke om.

Sonja Iren (22) hadde fått en gammel bunad som ikke gikk an å sy ut.

– Jeg fikk ikke endret den heller, og da følte jeg spesielt på det hvert år da 17. mai begynte å nærme seg. Jeg tenkte mye på hva jeg skulle si hvis folk spurte meg hvorfor jeg ikke hadde på bunad. Jeg ville understreke at det var fordi jeg hadde blitt for høy, og jeg ville ikke at folk skulle tro at det var fordi jeg hadde blitt for tjukk for bunaden. Det var jo også noe skammelig, sier Sonja Iren til Nettavisen.

Influenseren påpeker at det er så mange som er i samme situasjon og som må sitte med skammen alene.

– Man er veldig heldig hvis man passer den samme bunaden man fikk når man var 14 år i dag. Jeg ble veldig mye høyere da jeg fylte 16 år. Bunaden gikk nesten opp til knærne. Vi snakker ikke nok om dette og det blir ikke normalisert, men vi har jo ikke noen andre klær fra vi er 14 år?

Sonja Iren understreker at det er ikke slik at alle har råd til å kjøpe en splitter ny bunad til ungdommen heller.

– Vi kjøpte en brukt for at jeg skulle få en bunad. Den var ikke spesiallaget til meg. Jeg var heldig som fikk den til å passe meg da. Det var ikke noe mulighet for å endre den etterpå, sier hun.

Sonja Iren mener det er viktig å snakke mer om temaet.

– 17. mai skal liksom være en så fin dag. Man skal ha bunad, en stor vennegjeng og masse planer. Men man må huske at for mange ender det som egentlig skal være en fin dag opp med å bli helt forferdelig, avslutter Sonja Iren.

Hør hva Sonja Iren tenker her: