RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Ti år i Vålerengas tjeneste

Sist oppdatert:
Materialforvalter Pål Engebretsen sørger for kontinuiteten i Vålerenga Fotball.

Sammen med bla. Freddy dos Santos og Morten Berre sørger Pål Engebretsen (53) for kontinuiteten i Vålerenga Fotball. I en stadig mer profesjonalisert fotballhverdag, så klubben allerede i 2000 behovet for å ansatte han i 100% fast stilling som matriss. Dermed er han den aller første som runder 10 år som heltidsansatt i VIFs snart 100 årige historie. 

Vi møter han på kontoret sitt i første etasje i Vallhall, og det første man ser er drakter  liggende pent bortover i et hyllesystem. Over kontorpulten  prydes veggen av lagbilder fra perioden han har vært i Vålerenga. Etter at Pål Engebretsen hadde arbeidet som blikkenslager i 28 år, fikk han tilbud fra VIFs nyansatte trener, Tom Nordlie, om å bli matriss. Hvordan har det seg, spør vi?

- Jeg er født og oppvokst på Sagene, men flyttet senere til Romerike hvor ungene vokste opp. 

Det begynte med at jeg fulgte dem i fotballen, så fikk jeg flere og flere verv og kom inn i styret i Skjetten og ble mer og mer interessert. Til slutt fikk jeg en mindre stilling da laget lå i 1. divisjon og jobbet sammen med bla. Even Haugen (red.anm. tidligere adm dir. i Vålerenga Fotball AS),Tom Nordlie og Geir Bakke, mens Petter Myhre var spiller. Da Tom Nordlie gikk til Vålerenga i 2000, tilbød han meg full heltidsstilling som materialforvalter. Jeg hadde en far som også var bikkenslager, så jeg så jo hvordan kroppen ble elda av en sånn jobb, så det var nå eller aldri. Og da sa jeg ja til det, og siden har jeg vært her, smiler matriss Engebretsen. 

2010 Paal Engebretsen 310
2010 Paal Engebretsen 310

I din første tid, før dere flytta inn i Vallhall i 2001, var vel arbeidsforholdene vanskeligere?

- Ja det er helt sikkert. Ikke hadde vi vaskemaskiner, vi måtte sende bort alt, det blei jo dyrt. Vi hadde ikke lagerkapasitet og det ble fra hånd til munn hva gutta trengte. 

Stort ansvar

Så har vel utviklingen vært stor også på dette feltet. Du har blant annet fått ansatt en assistent i 2004?

- Utviklingen har vært enorm. Vi har jo vært ute i Europa og har opplevd at vi er vel så profesjonelle på dette området som mange av de store klubbene. 

- I dag har jeg bestillingsansvar på utstyrsfronten til alle på A-laget, rekruttlaget og nå også damelaget. Oppfølging av forbruksmateriell som teip og knotter til for eksempel hvilken type sko de skal ha. Og også økonomien rundt. Herunder treningstøy, kamptøy og reiseantrekk. Det er et utrolig stort volum. Vi må begynne å jobbe med kolleksjoner allerede et år i forveien. Jeg prøver å bidra med forslag til hvor reklamen skal plasseres og se ut på treningstøyet. Det må tas hensyn til om det er vaskbart og at det er mest mulig av Vålerengas farger på tøyet, noe som er et samarbeid med profilansvarlig i markedsavdelingen.

Da blir det jo nærliggende og spørre om hvorfor dere stadig skifter farger på bortedraktene?

- Etter at fotballforbundet endret reglene, kan vi ikke lenger spille i helhvitt, fordi vi har hvit shorts også i hjemmedrakta. Det er så mange fargeregler som NFF har pålagt klubbene, slik at vi har hatt problemer med å håndheve VIFs lover, men vi gjør så godt vi kan. Vi får ikke ha forskjellig farge på shorts eller undershort engang, strømpeteip skal også være samme farge som strømpene. Vi lever nå i 2010 og vi må ta hensyn til motstanderens farger på bortebane. Men hjemmedrakten er hellig, det er bunaden. 

Men er dere avhengig av og stadig bytte fargene på bortedrakta? - I utgangspunktet ikke, men utstyrsleverandørene skal ivareta sin interesse for å selge sitt sortiment. Prioritet en er at vi spiller i lovlige drakter, som er godkjent av fotballforbundet. 

Artikkelen fortsetter under bildet

engebretsen 670-1
engebretsen 670-1

Oppfinner

I 2002 kunne man lese en artikkel i Aftenposten hvor overskriften var:  ”Materialforvalter med ”Reodor Felgen”-oppfinnelse.” Hva gikk dette ut på?  

- Året før fant jeg opp en vaskepose. Spillerne leverer inn hver sin pose med skittent tøy. Posen blir puttet rett i vaskemaskinen, så videre i sentrifugen, og så får de tilbake posen uten engang å åpne den. Da er tøyet tørt, rent og heller ikke særlig krøllet. Ideen fikk jeg da jeg fikk se en pose som brukes av damer til å vaske BH´en i. 

– Jeg måtte imidlertid lete lenge etter et stoff som ga den rette effekten. Dette brukes egentlig til å lufte ut i fjøs, sier Pål. Det var egentlig en liten revolusjon og jeg ser at veldig mange, også storklubber i Europa og Norges landslag bruker vaskeposen i dag. Jeg er imidlertid ingen forretningsmann, så jeg ble slett ikke rik på produktet, smiler han. 

Rekdal

Du har fortsatt mye kontakt med Kjetil Rekdal. Hvordan opplevde du han?

- Kjetil er utrolig dyktig som fotballtrener og en hyggelig fyr. Jeg har kontakt med han nesten hver uke og da snakker vi mye Vålerenga.  Men når det kommer til konkurranse så skjer det ting. Da forandrer han seg til mer det steinansiktet som mange forbinder han med. 

- Rekdal og Siem passa som hånd i hanske til å bygge opp Vålerenga til det det blei.  De var spesielle både på godt og vondt, men mest på godt. Det er det jo ikke noe tvil om. 

- Kjetil  blåser stort sett i hva andre sier, når han har satt seg noe i huet. Og han er best på å gjennomføre det. Det er ingen som kan gjennomføre det bedre enn han. Når du hører det mange nok ganger, så kan det jo hende at folk begynner å tru på det og.  Jeg kjenner han såpass godt, at det var ikke bestandig sånn. Men han fikk gjennomført det allikevel. Å billedliggjøre det er vel kanskje straffesparkkonkurransen på Åråsen hvor han går bort til Erik Hagen og sier: ”Det er bedre at I scorer enn at du bommer”. Det er han i et lite nøtteskall. Kjetil kjørte sitt løp og var du ikke med på det, så kunne man bare drite i det. Han hadde en stø kurs som fenga folk i Vålerenga, spesielt fordi klubben tidligere ikke var kjent for å ha det, smiler han. 

Pål  har selvfølgelig opplevd mye med Vålerenga i disse ti årene. Hardest mener han det var da klubben sto på kanten av stupet, både sportslig og økonomisk, foran kval.kampen mot Sandefjord i 2003. Maken til glad materialforvalter har vel verden aldri sett, etter en nervepirrende kamp i Vallhall som endte 5-3. TV-bildene viser en dels stupende, dels skliende Pål, som til slutt ligger rett ut på matta av ren glede. Vålerenga Fotball var fortsatt i eliteserien og  jobben var reddet. Men to år før, hadde han også en spesiell opplevelse, med en hotelldirektør på La Manga som han aldri glemmer.

Rundlurt

- Det skjedde vel i 2001 da vi var på treningsleir i La Manga. Spillerne vet godt at jeg blir fort stressa og irritert hvis ikke ting er i orden. Jeg får en telefon fra hotellsjefen på stedet. Da hadde vi levert inn vask og skulle spille kamp dagen etter klokka 12. Han fortalte at utstyret var sendt til vasking oppe i Alicante og kom ikke tilbake igjen før kl to dagen etter. Da er jeg  veldig rolig og forteller at vi skal spille kamp klokka tolv, så det er helt uaktuellt, så da må dere finne en annen løsning på det.  Ja, det skulle han gjøre. Så ringer han opp og sier at han hadde sendt draktene med tog, så det gikk ikke. Da begynner jeg å bli småirritert og forteller at dette må dere bare fikse og ferdig med det. Han forteller da at det er umulig. Og jeg blir mer irritert og han begynner og synes at jeg er ufin på telefonen. På den tida hadde jo klubben litt dårlig økonomi, så han ringer da tilbake og sier: - Nå er det faktisk slik at vi har kredittvurdert Vålerenga og dere er registrert som dårlige betalere. Dere må stille en garanti med penger for at dere skal få tilbake klærne. Og da eksploderer jeg, og skjeller denne fyren ut etter noter, og det bare balla på seg. Jeg blir jo så sinna at jeg hører ikke hva denne mannen sier lenger. Men vi kunne få kjøpe noen Barcelona-t-skjorter som vi kunne spille med i den kampen. Det blir helt uaktuellt, sa jeg. Men han fortsetter å fortelle at de tilbyr seg å vaske dem i poolen etterpå. Jeg bare mister helt hodet, slenger på telefonrøret og  sier fuck off. Jeg rister av sinne når det banker på døra. Der står Freddy dos Santos, Knut Henry Haraldsen og alle disse gamle gutta og holder på å le seg ihjæl. Det var Knut Henry, som er veldig god til å imitere, som hadde snakka med meg på engelsk med spansklignende aksent. 

Da forstår vi at du trives i Vålerenga. Ja, til og med en samboer har du fått her (Elin Horn, adm.sjef i Vålerenga Invest Fotball AS). Ingen grunn for ikke å ta 10 nye år da? 

- Man er jo ikke et sted i ti år og i hvert fall ikke i fotballen, hvis man ikke trives med det. Jeg har hatt ti kjempefine år i Vålerenga og har faktisk regnet på at jeg har vaska tøy for over 160 spillere, avslutter han.

PÅL ENGEBRETSEN 
Født: 3. august 1957. Oppvokst på Sagene. 2 barn.
Samboer med Elin Horn. Bosted: Etterstad.
Vært med på å bli cupmester 2002, seriesølv 2004, seriegull 2005, seriebronse 2006, cupmester 2008 og seriesølv 2010. 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere