Tid for nye stjerneskudd

Foto: SEBASTIAN DERUNGS (AFP/Scanpix)

Høstmørket har mye å by på for dem som løfter blikket.

Jorden passerer nå gjennom et støvbånd i verdensrommet. Det kan gi uvanlig mange lyssterke meteorer, opplyser Knut Jørgen Røed Ødegaard.

På sine nettsider forklarer den folkekjære astronomen at et maksimum av stjerneskudd ventes natt til torsdag. Da er det klart for spesielt mange støvkorn fra den berømte Halleys komet.

Det er i tidsrommet fra 18. til 24. oktober at vi farer gjennom støvet som kometen la igjen i år 1400 og 1411. Meteorene ser ut til å strømme ut fra et punkt i stjernebildet Orion og svermen kalles derfor Orionidene. Orion kommer opp på østhimmelen noe før midnatt.

Nesten meteorstorm
- Meteorsvermen blir en fin oppvarming til høstens virkelige meteorbegivenhet om en måned, sier Røed Ødegaard.

Da er det nemlig klart for en «liten» meteorstorm på himmelen. Svermen er årviss og kalles Leonidene. Meteorstøvet kommer fra kometen 55P/Tempel-Tuttle som hvert 33. år besøker de indre delene av Solsystemet.

Utbruddet vil finne sted 17. november 2009, og ventes å vare noen få timer. Maksimum ventes mellom kl. 22.34 og 22.44 norsk tid. Maksimal aktivitet kan bli over 500 meteorer i timen, eller halvveis til «stormnivå» siden en meteorstorm per definisjon er minst 1000 stjerneskudd i timen.

- Det finnes ingen garanti, men mye tyder på at det blir litt av et naturlig fyrverkeri på himmelen denne kvelden, sier Røed Ødegaard til Nettavisen.

En skitten snøball
Kometer skyldes klumper av is, stein, støv og frosne gasser som kommer fra de aller ytterste delene av Solsystemet. Der har de svevd i iskulden siden Solsystemet ble til for 4,6 milliarder år siden.

Klumpene, gjerne kalt skitne snøballer, inneholder derfor urstoffet fra skyen som laget planetene og Solen.

Av og til blir noen av disse «snøballene» forstyrret i banen sin og begynner å stupdykke innover mot Solen. Etter hvert får solvarmen stoff til å fordampe og det legger seg som en tåkesky rundt snøballen. Stråling og partikler som strømmer ut fra Solen feier tåkestoffet utover og dermed oppstår en hale – vi har fått en komet, forklarer Røed Ødegaard på sine nettsider.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.