Gå til sidens hovedinnhold

Tiden i ferd med å renne ut for norske styrker: - Farligere og farligere for hver dag som går

Forsvaret har cirka 50 nordmenn igjen i Afghanistan. Om syv dager må alle sammen være ute.

USA, NATO og Taliban har blitt enige om at samtlige internasjonale styrker skal være ute av Afghanistan innen tirsdag 31. august. Det innebærer at evakueringen fra flyplassen i Kabul også må være ferdig innen tirsdag neste uke.

- Dette er et skikkelig sirkus og kjempedrama, sier Afghanistan-ekspert og seniorforsker ved PRIO, Kristian Berg Harpviken, til Nettavisen.

Flere NATO-land, inkludert Norge, har uttrykt ønske om å forlenge tidsfristen. USAs president Joe Biden har i skrivende stund ikke tatt noen endelig beslutning om tidsfristen skal utvides. Hvis amerikanerne drar, må alle dra.

Oppdatering: USAs president Joe Biden forlenger ikke fristen for evakueringen fra Afghanistan, bekrefter Det hvite hus tirsdag kveld norsk tid. Les mer om det her.

Taliban advarer samtidig mot en overtredelse av tidsfristen, og sier det vil bli konsekvenser om «okkupasjonsmaktene» overskrider «den røde linjen», ifølge et Sky News-intervju. Taliban har ikke gjort rede for hvilke konsekvenser som følger, men en konsekvens kan være at de stenger hele flyplassen.

Les også: Fly fra Kabul med 157 personer om bord har landet på Oslo lufthavn

En pensjonert britisk militærtopp sier til BBC at Taliban kan i prinsippet stanse hele evakueringen med én rakett.

- Hvis Taliban ikke ønsker at våre fly skal bruke flyplassen, er én bombekastergranat, ett missil eller en maskingeværsalve nok til å stanse hele evalueringsarbeidet, sier den pensjonerte generalen Richard Barrons til BBC.

- Avhengig av Talibans tillatelse

Harpviken tviler på at USA vil trosse tidsfristen uten en tillatelse fra Taliban.

- Jeg tror det er veldig lite sannsynlig at USA vil utvide fristen hvis de ikke har en forståelse med Taliban-ledelsen. Og nå trykket The Washington Post en sak om at CIA-direktør William Burns har vært i Kabul og hatt samtaler med Taliban-leder Abdul Ghani Baradar på mandag. Jeg håper at de samtalene handler om mye mer enn selve evakueringen, som Afghanistans fremtid og relasjonene til verden utenfor, sier Harpviken.

- Men det er klart at de har diskutert evakueringen og sikkerheten til amerikanske soldater. Selv om det er store styrker på plass på flyplassen, er de likevel avhengig av Talibans tillatelse til å være der, sier Harpviken.

Les også: Hellas forsterker grensene: – Vi kan ikke vente og være passive

Harpviken sier det er vanskelig for andre NATO-land å bli værende igjen på flyplassen når amerikanerne har trukket seg helt ut.

- Det er klart at det er USA som har de store styrkene der. Vi vet ikke helt hva andre land har, men USA har 6000 soldater, mens Storbritannia har rundt 600. Norge skal også ha sendt ned noen spesialsoldater. Tyngden ligger på amerikanske soldater, og hvis de trekker seg ut, er de gjenværende styrkene fra andre land for sårbare til å bli værende, sier Harpviken.

Norske soldater i Afghanistan

BBC melder at USA har om lag 6000 soldater på flyplassen, i tillegg til amerikanske jagerfly og angrepshelikoptre som patruljerer luftrommet. Amerikanerne har ansvaret for både sikkerheten og flytrafikken på flyplassen. Storbritannia har en styrke på drøyt tusen personer på flyplassen. NATO-land som Frankrike, Tyskland og Tyrkia er også til stede med et mindre antall styrker. NATO opplyser at det også er 800 gjenværende sivile ansatte på flyplassen og i Kabul.

Det norske forsvaret har et personell på snaut 50 personer gjenværende i Afghanistan.

- Det er i underkant av 30 personer fra Forsvaret som driver feltsykehuset på flyplassen. I tillegg er det cirka 20 fra Forsvaret som er tilsluttet UDs oppdrag med å få ut norsk personell fra Kabul og om bord på flyene, sier talsperson for Forsvarets Operative Hovedkvarter, major Brynjar Stordal, til Nettavisen.

Les også: Søreide om situasjonen i Afghanistan: – En forverring de siste timene

Han sier at de norske styrkene er forberedt på å reise innen tidsfristen, men påpeker samtidig at oppdraget kan forlenges hvis tidsfristen utvides.

- Vi kom inn sammen med våre allierte og drar sammen med våre allierte. Det er det amerikanske og tyrkiske bidraget som sørger for sikkerheten på flyplassen. Vi drifter sykehuset sammen med amerikanerne, selv om det er Norge som leder selve driften. Det gjør vi for å ha et medisinsk tilbud for våre allierte styrker som er der. Når de forsvinner, faller også behovet for feltsykehuset bort, sier Stordal.

- Farligere og farligere for hver dag

Storbritannias forsvarsminister Ben Wallace sier det er lite sannsynlig at tidsfristen blir utvidet. Han begrunner dette med at sikkerhetssituasjonen på flyplassen forverres for hver dag som går.

- Ettersom vi nærmer oss tidsfristen er det korrekt å si at sikkerhetsrisikoen øker og at det blir farligere og farligere, sier han i et intervju med Sky News.

- Tilsluttede grupperinger og andre terrorgrupper som IS, skulle likt å ta æren for å jage Vesten ut av Afghanistan, sier Wallace.

- Er det fare for at IS eller andre terrorgrupper kan angripe flyplassen, Harpviken?

- Det er klart at Taliban, USA og andre land har vært veldig bekymret for risikoen for IS-angrep. Og det er godt forståelig. IS og Taliban er ikke venner, som vi vet. Det vil være attraktivt for IS å vise Talibans svakhet ved et angrep på flyplassen, sier han.

- Jeg skjønner absolutt den bekymringen og at de tar forbehold, sier Harpviken.