*Nettavisen* Nyheter.

«Tidenes beste grafikk» fyller 150 år: – Brutalt veltalende

Nederlaget som ble startskuddet for den norske grunnloven.

07.12.19 17:22

150 år etter at den ble laget fortsetter den franske ingeniøren Charles Joseph Minards visualisering av Napoleons nederlagsdømte felttog mot Russland å fascinere.

Statistikeren Edward Tufte har sagt at den «sannsynligvis er den beste grafikken som noensinne er laget».

I dagens sosiale medier overveldes vi av fiffige grafikker, fulle av interaktivitet og slående poenger. Likevel er det få som overgår Charles Joseph Minards grafikk fra 1869.

Vitenskapsmannen Étienne-Jules Marey hyllet dens «brutale veltalenhet, som overgår historikernes penner». The Economist beskrev den som «en av historiens tre best grafikker». Statistikeren Howard Wainer mente den var «grafikkenes verdensmester».

Minards grafikk viser hvordan Napoleon i 1812 krysset elven Niemen i dagens Litauen med rundt en halv million menn og kom tilbake med noen titalls tusen.

Det ble startskuddet for den norske grunnloven.

Les også: Dette er Berlin fra verdensrommet. Ser du hva som er spesielt?

Klikk på bildet for å forstørre. Napoleons tilbaketog fra Moskva. Adolph Northen / Wikipedia Commons

Napoleons tilbaketog fra Moskva. Adolph Northen / Wikipedia Commons

Den korsikanske oppkomlingen som ble keiser

Førsteamanuensis ved Krigsskolen Morten Nordhagen Ottosen har skrevet flere bøker om Napoleon og vært gjesteforeleser ved Institutt for Napoleon og den franske revolusjonen ved Florida State University.

– Det finnes alltid to sider av alt med Napoleon, sier en betenkt Ottosen til Nettavisen.

Da Napoleon ble født på Korsika for nøyaktig 250 år siden i år var det ingen som kunne forutse at han en dag skulle marsjere til Moskva med den største hæren verden hadde sett til da.

– Korsika var nettopp blitt innlemmet i Frankrike og familien kom seg så vidt inn på den laveste adelige rangstigen, forteller han.

– Så endret revolusjonen alt. Plutselig betydde ferdigheter mye mer.

Og ferdigheter hadde Napoleon mange av.

I tillegg til å være et militært geni hadde han et lynende intellekt, enorm politisk teft og han forsto verdien av propaganda.

– Han utmerket seg under revolusjonen og var istand til å fremstille seg selv som en redningsmann, også når det gikk galt, som i det katastrofale felttoget i Egypt, sier Ottosen.

Les også: Dette verdenskartet er helt feil

Klikk på bildet for å forstørre. Napoleon som krysser alpene. Kanskje det mest berømte maleriet av Napoleon. Jacques-Louis David / Wikipedia Commons

Napoleon som krysser alpene. Kanskje det mest berømte maleriet av Napoleon. Jacques-Louis David / Wikipedia Commons

Selv etter det endelige nederlaget ved Waterloo i 1815 fortsatte Napoleon å sette premissene for hvordan vi oppfatter ham.

– Noe av det første han gjorde i fangenskap var å diktere sin egen selvbiografi, slik at mye av samtalen siden da foregått på Napoleons egne betingelser, forklarer Ottosen.

– Samtidig har Napoleons egen beretning langt på vei blitt plukket fra hverandre.

Men det har ikke gjort noe med interessen for oppkomlingen fra Korsika.

– I dag finnes det to fortellinger om Napoleon: den stormannsgale diktatoren, Hitler-myten, og den liberale reformatoren, en sønn av revolusjonen, forteller Ottosen.

– Det er nok mye av grunnen til at han fortsetter å fascinere oss: man blir aldri helt klok på denne selvskapte mannen, mener han.

Felttoget som ødela alt

I 1812 var Storbritannia den eneste stormakten i Europa som ikke hadde overgitt seg til den franske keiseren.

Derfor hadde Napoleon innført en handelsblokade over hele kontinentet, for å tvinge landet i kne økonomisk.

– Russerne var i utgangspunktet allierte med franskmennene, men handelsblokaden hadde rammet landet deres hardt i flere år, forteller Ottosen til Nettavisen.

– Så de sluttet å håndheve blokaden og da ble Napoleon rasende.

Han bestemte seg for å lære tsaren en lekse på slagmarken, slik han hadde gjort med andre stormakter mange ganger før.

– Napoleon hadde ingen planer om å marsjere helt til Moskva. Han ville bare få til et raskt avgjørende slag, få tsaren til forhandlingsbordet og tette hullet i blokaden, forklarer Ottosen.

– Men dette skjønte russerne. Så istedenfor å møte ham på slagmarken trakk de seg lenger og lenger inn i Russland. Til slutt sto franskmennene i Moskva.

Klikk på bildet for å forstørre. Charles Joseph Minards grafikk over Napoleons nederlagsdømte felttog til Russland.

Charles Joseph Minards grafikk over Napoleons nederlagsdømte felttog til Russland. Charles Joseph Minard / Wikipedia Commons

Da gjorde russerne det utenkelige.

– De tente på sin historiske hovedstad, slik at ikke hæren til Napoleon ville ha noe sted å overvintre, forteller Ottosen.

– Dermed ble Napoleon tvunget til å marsjere alle soldatene sine tilbake til Sentral-Europa så raskt som mulig.

Det skulle vise seg å være for sent. Vinteren kom tidlig og den franske hæren var kledd for en sommerkrig.

– Napoleon gikk inn i Russland med rundt 650.000 menn etter moderne beregninger og kom tilbake med omtrent 50.000 noen måneder senere.

En katastrofe det hadde vært vanskelig å begripe uten Minards grafikk.

Norge var en uforutsett konsekvens

Det som var en tragedie for den franske hæren skulle i sin ytterste konsekvens vise seg å bli startskuddet for det moderne Norge.

– Bernadotte var en av Napoleons marskalker som ble valgt til konge i Sverige. Vi kjenner ham bedre som Karl Johan, forteller Ottosen til Nettavisen.

– Svenskene valgte ham i håp om å vinne tilbake Finland med støtte fra Napoleon. Istedet gikk han over til de allierte mot at Norge skulle bli en del av Sverige.

Det ville ikke nordmennene uten videre gå med på, så da det ble klart at Napoleon måtte abdisere ble det kalt inn til riksforsamling på Eidsvoll.

– Dessuten fikk de allierte kalde føtter om å gjøre Sverige for sterkt. Så da nordmennene skrev en grunnlov hadde Karl Johan lite annet valg enn å akseptere den om han skulle få ønsket om en union med Norge oppfylt, forklarer Ottosen.

– Så konsekvensen av Napoleons nederlag i Russland for Norge var den norske grunnloven, sier Ottosen.

Klikk på bildet for å forstørre. Førsteamanuensis ved Krigsskolen Morten Nordhagen Ottosen har skrevet flere bøker om Napoleon.

Førsteamanuensis ved Krigsskolen Morten Nordhagen Ottosen har skrevet flere bøker om Napoleon. Foto: Krigsskolen

Grafikken som fortsetter å fascinere

Norge var langt ifra det eneste landet som fikk som skjebne avgjort at det som skjedde på kontinentet. Knapt noen unnslapp følgene.

Derfor har mange vært så dypt interessert i å forstå bakgrunnen.

– Hvordan kan du enklest mulig vise noe som er så stort, så komplekst som et felttog inn i Russland og konsekvensen av det, ikke minst i tapte menneskeliv, spør Ottosen.

Det er dette Minard har fått til i sin grafikk mener Ottosen.

– Du får fremstillingen av hvordan troppene beveget seg inn i Russland og tilbake, du får en sans for størrelsen og tapstallene, av avstander og værforhold, altså alle mulige variabler i ett, påpeker han til Nettavisen.

– Den fanger inn alle mulige variabler i en enkel fremstilling. Derfor holdes den frem som et statistisk mesterverk.

Annonsebilag