Tidligere ansatt krever millionerstatning fra Flyktninghjelpen

Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland må belage seg på en tur i vitneboksen når Oslo tingrett behandler søksmålet mot organisasjonen neste uke. Flyktninghjelpen er saksøkt av en tidligere ansatt for uaktsom håndtering av sikkerheten da organisasjonen ble angrepet og fire av dens ansatte kidnappet i Kenya i 2012.

Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland må belage seg på en tur i vitneboksen når Oslo tingrett behandler søksmålet mot organisasjonen neste uke. Flyktninghjelpen er saksøkt av en tidligere ansatt for uaktsom håndtering av sikkerheten da organisasjonen ble angrepet og fire av dens ansatte kidnappet i Kenya i 2012. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

Søkelyset rettes mot sikkerheten for hjelpearbeidere når rettssaken mot Flyktninghjelpen starter i Oslo tingrett tirsdag, tre år etter bortføringsdramaet i Kenya.

I alt 18 personer skal vitne i den sju dager lange rettssaken, blant dem Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.

Canadiske Steven Dennis har saksøkt sin tidligere arbeidsgiver for uaktsomhet og krever erstatning i millionklassen etter hendelsen i juni 2012, da han og tre andre hjelpearbeidere, blant dem norske Astrid Sehl, ble kidnappet under et dramatisk angrep i flyktningleiren Dabaab på grensen mellom Kenya og Somalia.

En sjåfør ble drept og fire andre såret da en opprørsgruppe angrep Flyktninghjelpens bilkolonne. Hendelsen er den alvorligste i Flyktninghjelpens historie.

Les også: - De stoppet og truet oss alle

Rettssak siste utvei

Selv ble Dennis skutt i låret. Hjelpearbeiderne ble holdt fanget i fire dager i Somalia før de slapp fri etter et skuddrama mellom opprørerne og en lokal milits.

I etterkant har canadieren fått påvist posttraumatisk stressyndrom og fysisk varige mén. Han mener at Flyktninghjelpens håndtering av sikkerheten var uforsvarlig. Med et bedre sikkerhetsopplegg kunne hendelsen trolig vært unngått, sier hans advokat Knut Helge Hurum.

– Min klient ønsket i utgangspunktet en uavhengig gransking og en erkjennelse fra Flyktninghjelpen av at de hadde vært uaktsomme når det gjaldt ansattes sikkerhet. I tillegg ønsket han å få dekket reelle økonomiske tap, sier Hurum til NTB.

Da Dennis ikke fikk gehør for noen av kravene, var rettssak siste utvei, ifølge Hurum.

– Min klient synes dette er den dårligste situasjonen for begge parter. Men han hadde ikke noe valg, sier advokaten.

– Ikke grov uaktsomhet

Assisterende generalsekretær Geir Lisle sier at Flyktninghjelpen har forsøkt å komme Dennis i møte.

– Vi er svært lei oss for at vi må møte en tidligere ansatt i retten. Men det er for stor avstand mellom oss når det gjelder kravet om kompensasjon. Dennis forventer også at vi skal innrømme grov uaktsomhet. Det vil vi ikke gjøre, sier Lisle til NTB.

Advokat Hurum mener på sin side tiden fram mot rettssaken har vært som en Kafka-prosess.

– Flyktninghjelpen sluttet å svare på brev og nektet å møte oss. Et annet problem er at folk i bransjen har vært utrolig redde for å snakke med oss. De har vært veldig nervøse for at det skal slå tilbake på dem, sier han.

Han mener saken har stor prinsipiell betydning for bistandsarbeidere.

Intern slakt

Også i Flyktninghjelpens egne rapporter får sikkerhetsrutinene i Dabaab skarp kritikk. En delvis hemmeligstemplet rapport og vitner peker på flere alvorlige brister da daværende generalsekretær Elisabeth Rasmusson besøkte leiren.

Blant annet visste mange at Rasmusson skulle komme etter at områdesjefen hadde sendt en rekke eposter om VIP-besøket.

Flyktninghjelpen la også besøket til den farligste delen av leiren, men takket nei til væpnet eskorte. Dette medførte at en av sjåførene nektet å være med. I stedet ble en 21 år gammel uerfaren sjåfør leid inn. Han ble drept i angrepet.

Ifølge Lisle har Flyktninghjelpen forbedret sikkerheten på en rekke områder etter hendelsen.

– Det aller viktigste for oss er at våre ansatte er trygge på våre sikkerhetsrutiner og at vi tar vare på dem, sier han.

– Bruker Flyktninghjelpen væpnet eskorte i Daadab i dag?

– Ja, når det er vurdert som riktig, sier Lisle. (©NTB)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag