Gå til sidens hovedinnhold

Tidligere toppdiplomat om Talibans offensiv: - Biden bør engste seg for det totale nederlag

Talibans framrykking i Afghanistan har sjokkert en hel verden. USA forbereder ambassade-evakuering i hovedstaden Kabul.

Den beryktede Taliban-bevegelsen er i ferd med å gjenerobre kontrollen over Afghanistan. Det skjer 20 år etter at det brutale Taliban-regimet ble styrtet av USA og NATOs militæroffensiv mot beskytterne av Osama bin Laden – mesterhjernen bak terrorangrepene i New York og Washington.

- Dette er virkelig ille, sier den erfarne toppdiplomaten Kai Eide til Nettavisen.

Talibans militære offensiv eskalerte allerede da USA og NATO begynte å trekke sine styrker ut av Afghanistan i mai måned. Nå har den islamistiske opprørsbevegelsen klart å gjenerobre store deler av landet bare noen få uker før de aller siste NATO-styrkene trekker seg helt ut den 11. september – som er 20-årsmarkeringen for terrorangrepene i 2001.

Les også: Afghansk krigsherre skal ha overgitt seg til Taliban

- Kabul kan falle når som helst

Bare i løpet av den siste uken har Taliban tatt 17 provinshovedsteder i Afghanistan. I enkelte områder har det pågått - og pågår - blodige kamper mellom afghanske regjeringsstyrker og Taliban-krigere. Andre steder har regjeringssoldatene simpelthen overgitt seg til Taliban og lagt våpnene ned på bakken uten å ha avfyrt ett eneste skudd. Fredag ble det bekreftet at Taliban har gjenerobret Kandahar, som er en tidligere Taliban-bastion.

FREDAG ettermiddag opplyser utenriksminister Søreide at Norge evakuerer ambassaden i Afghanistan: Stenger ambassaden i Kabul: - Har formidlet budskapet om at de skal respektere menneskerettighetene

Den islamistiske opprørsbevegelsen rykker stadig nærmere hovedstaden. Det internasjonale samfunnet er sjokkert over den raske militære fremrykkingen til Taliban.

Amerikansk etterretning vurderer det som en reell mulighet for at Taliban kan få kontroll over Kabul innen kort tid. Enkelte estimater tilsier at det kan skje i løpet av noen få uker.

- Kabul er en stor by, men det er mulig at den kan falle. Den er avhengig av forsyninger og tilførsel utenfra. Hvis Taliban får kontroll på områdene rundt byen, vil det ha stor betydning for byens evne til å forsvare seg. Dette skaper panikk i befolkningen. Taliban kommer nok til å presse på til regjeringen faller. Og det er nok først da Taliban vil inngå i reelle forhandlinger, sier Eide som viser til forhandlingene i Qatar som står i stampe.

Les også: Taliban har tatt sin 17. provinshovedstad

Nettavisen spør den erfarne Afghanistan-eksperten Kristian Berg Harpviken om han tror Taliban vil klare å gjenerobre Kabul innen kort tid.

- Hadde du spurt meg for to dager siden, ville jeg sagt at det lå langt fram i tid. Men hvis du spør meg nå, vil jeg svare at det er mer og mer sannsynlig. Det avgjørende spørsmålet er om regjeringen rakner på det overordnede nivå, sier PRIO-forsker og Afghanistan-ekspert Kristian Berg Harpviken til Nettavisen.

- Hvor lang tid kan det i så fall ta, Harpviken?

- Det er helt umulig å si. Det kan skje akkurat nå mens vi snakker sammen eller det kan skje om tre år. Og det kan være at det ikke skjer i det hele tatt. En langvarig borgerkrig der regjeringen klarer å fortsette med amerikansk luftstøtte og støtte fra andre, er også et mulig scenario, sier han.

Ydmykende gjentagelse av Saigon i 1975?

Flere tusen amerikanske soldater i Afghanistan er nå beordret tilbake til Kabul for å bistå amerikanske ambassadepersonell med evakueringen fra hovedstaden.

Enkelte trekker paralleller til USAs ydmykende tilbaketrekning og evakueringen fra Saigon i 1975, da amerikanernes nederlag i Vietnamkrigen var et faktum.

Den mektige republikanske senatoren Mitch McConnell, som er minoritetsleder i Senatet, frykter en gjentagelse fra 1975, da amerikansk ambassadepersonell måtte evakuere fra taket på USAs ambassade i Saigon i helikopter.

Les også: USA sender tusenvis av soldater til Kabul for å evakuere egne borgere

McConnell har kritisert president Bidens kunngjøring om tilbaketrekning av amerikanske styrker innen 11. september. Det til tross for at tilbaketrekningen allerede ble signalisert av tidligere president Donald Trump.

- De siste nyhetene om en ytterligere nedtrapping ved vår ambassade og en forhastet innseting av militære styrker, ligner på en forberedelser til Kabuls fall, sier McConnell i en uttalelse.

- President Bidens beslutning fører oss i retning av en enda verre oppfølger av det ydmykende nederlaget i Saigon i 1975, sier McConnell.

- Biden bør engste seg for det totale nederlag

Eide mener det er på høy tid at stormaktene i verden fremstår samlet for hjelpe Afghanistan.

- Det som er begredelig er at stormaktene ikke har reagert samlet her. I områdene rundt Afghanistan, som i Kina og Sentral-Asia, har de vært svært engstelige for at ekstremismen skal spre seg til deres områder. I Europa bør man være svært engstelig for en ny flyktningstrøm og Biden bør være engstelig for at dette blir det totale nederlaget. Det internasjonale samfunnet må engasjere seg på en samlet måte for å tvinge partene inn i reelle forhandlinger. Det er ikke bare Taliban som har nølt med dette. Men også regjeringen. De har kastet bort masse tid, sier Eide.

Fare for et nytt grufullt Taliban-regime

Taliban styrte Afghanistan med en brutal jernhånd med blant annet offentlige henrettelser på fotballstadioner. Kvinner og jenter ble nektet jobb, stemmerett og utdanning under et beryktet system med kjønnssegregering.

- Taliban har endret seg på en del ting. Men dette er rettet mer på det tekniske enn det substansielle. Det er vanskelig å si nøyaktig hvordan de vil styre hvis de overtar makten i Afghanistan. Men det er stor fare for at de vil ligge nært opp mot sånn de styrte fra 1996 til 2001, sier Harpviken.

Kai Eide tviler på at Taliban vil makte å gjeninnføre samme maktposisjonen de hadde før 2001.

- Jeg tviler på det fordi det afghanske samfunnet er helt annerledes i dag enn det det var den gang. Nå i Kandahar ber de for eksempel statsansatte og byråkrater om å komme tilbake til jobbene sine. Det er ingen tvil om at Taliban kan krige, men at de kan drive et mer moderne samfunn enn det de drev på 1990-tallet, tror jeg ikke. Og det tror jeg de innser selv. Jeg tror dette vil ende med forhandlinger. Men jeg tror ikke de vil forhandle med sittende president Ashraf Ghani, men kanskje en slags midlertidig regjering, sier Eide.

Les også: Taliban på voldsom fremmarsj – tok over tre provinshovedsteder på én dag

- Men hva med forhandlingene i Qatar?

- Det er nok først og fremst skinnforhandlinger. Fra Talibans side er det nok slik at de gjerne vil holde de forhandlingene gående, men tyngden og oppmerksomheten ligger i den militære offensiven, sier Eide.

- Taliban er nok selv overrasket over hvor raskt dette (fremrykkingen red.anm.) har gått. Og det har endret hele styrkeforholdet og balansen i forhandlingene, legger han til.

- Hvorfor har det gått så raskt, Eide?

- Det er flere forklaringer. Punkt én er at amerikanerne trakk seg ut, og at amerikanerne ga seg så fort i forhandlingene uten egentlig å kreve noe igjen. Det tror jeg også kom som en overraskelse på Taliban. Neste steg er at det internasjonale nærværet smeltet bort. De afghanske styrkene er riktig nok godt utstyrt, men det som svikter helt, er moralen og kampviljen. Det tror jeg har en sammenheng med at de føler at de ikke har en regjering som virkelig brydde seg om folket – at det ikke var en regjering som det er verdt å kjempe for. Dermed ramler det sammen når Taliban rykker inn i de mindre byene, sier Eide.

Les også: Norge forberedt på mulig tilstrømming av afghanske asylsøkere

Stor erfaring fra Afghanistan

Eide har viet flere år av sitt liv på demokratisering og gjenombygging av det krigsherjede Afghanistan. Eide har bred erfaring fra internasjonal krisehåndtering og har jobbet som toppdiplomat i en rekke år. Han var blant annet FNs spesialutsending til Afghanistan i tidsperioden 2008 til 2010.

- Mitt første besøk var i 2003. Så var jeg der regelmessig fram til 2008 da jeg flyttet dit og bodde der fram til 2010. Også har jeg reist dit helt fram til 2018. Jeg mener å ha en viss oversikt, sier han.

- Hva føler du nå som Taliban er i ferd med å gjenoppta kontrollen i landet?

- Det er både tragisk og forferdelig trist. Vesten kan ikke bygge opp et samfunn etter vår egen modell, slik man trodde man kunne gjøre. Det lar seg rett og slett ikke gjøre. Vi har ikke vist stor nok forståelse for hvor langt unna det afghanske samfunnet er fra vår egen samfunnsmodell. Så respekt for det, kunne vært på sin plass. Men vi har likevel utrettet noe. Det er bygget opp et utdanningssystem og et fritt media som en hel ny generasjon nyter godt av. De kommer sikkert til å kjempe for å bevare dette, men vi ser også hvordan flere mediehus stenger eller tvinges til å stenge i frykt for Taliban og deres brutalitet, sier Eide.

Enormt humanitært behov

Antall interne flyktninger i Afghanistan har økt med 400.000 siden starten av året, ifølge tall fra UNHCR. Det kommer på toppen av 2,9 millioner internflyktningene som allerede var i landet fra før av.

- Det er noen ting som er veldig viktig, og det er det humanitære behovet. Til nå har det internasjonale samfunnet bare svart på 30 prosent av FNs appell om humanitær hjelp. Jeg mener også at det er viktig å få på plass et forhandlingsoppsett som er helt annerledes enn det som har vært til nå, som har vært preget av sporadiske og fragmentariske forsøk. Jeg har hatt et ønske om at FNs sikkerhetsråd virkelig tar seg sammen. Ikke på den måten at man bare utnevner en person, men at Sikkerhetsrådet selv involverer seg og følger forhandlingene og viser at det er et enhetlig internasjonalt samfunn. Det har det ikke vært til nå, sier den tidligere toppdiplomaten.

- Norge er for tiden et rullerende medlem av Sikkerhetsrådet. Hva kan Norge gjøre, Eide?

- Vi er såkalte penneholder. Jeg håper Norge gjør alt vi kan i Sikkerhetsrådet for å rette oppmerksomheten mot det som skjer. Men det er lite Norge kan gjøre alene. Det er stormaktene som må handle samlet, sier han.

Norge deler oppgaven som penneholder for Syria og Afghanistan med henholdsvis Estland og Irland. Oppgaven går ut på å skrive førsteutkast til resolusjoner og uttalelser i Sikkerhetsrådet. Selv om det ligger mye makt hos penneholdere, må det også tas hensyn til hva andre mektige medlemmer i Sikkerhetsrådet mener om saken.