Tim Enersen har 100.000 følgere på TikTok-brukeren sin, «Sterketim». Der deler Strongman-utøveren fra Tomter glimt fra treningshverdagen sin, men også tanker om steroider og tidligere bruk av det, psykisk helse og mobbing.

Strongman-konkurranser består av en rekke ulike øvelser, som for eksempel å trekke kjøretøy, eller bære mest mulig over en distanse.

Nylig fikk 35-åringen, som tidligere har vært kåret til Norges sterkeste mann under 90 kilo, en hatkommentar der han ble oppfordret til å ta sitt eget liv. Dette valgte han å svare på i en video, der han åpenhjertig fortalte om psykiske problemer, og hvordan han faktisk han på et tidspunkt var klar for å gjøre dette.

Les også

NRK Super-stjernen i avslørende bok: – Jeg visste ikke at jeg mobbet

– Tenk dere litt om før dere litt om før dere kommenterer videoer på nettet. Kanskje du som kommenterer her ikke har det helt bra. Det håper jeg du får etter hvert. Du kan gjerne sende meg en melding på Instagram, så skal jeg prøve å hjelpe deg så mye som mulig, sier Enersen i videoen.

I kommentarfeltet har de positive tilbakemeldingene strømmet på. Totalt har videoen i skrivende stund fått over tre tusen kommentarer.

– Beste jeg har sett på lenge. Respekt, skriver en bruker.

– Wow, for en fin måte å svare på, og tusen takk for at du deler, skriver en annen.

Oversvømt av kommentarer

Til Nettavisen forteller Enersen at han laget videoen fordi han tror de som skriver hatefulle kommentarer til andre på nett, like gjerne selv kan slite psykisk.

– Jeg er ikke sur på den som skrev kommentaren, og har selv gjort mange feil i livet. Jeg vil at folk skal forstå at mange som skriver stygge kommentarer, nok selv har utfordringer, sier Enersen til Nettavisen.

Strongman-utøveren forteller at responsen fra folk har vært svært stor. I innboksen har det rent inn så mange som 1500 meldinger.

– Det er veldig hyggelig. Det er også mange som ser at jeg ikke har tatt meg tid til å svare hver eneste en og vært negative til det, men jeg leser absolutt alle, og setter stor pris på dem, sier han.

Les også

Barn som stiller utslitte med utslitte foreldre

Også vedkommende som sendte kommentaren, har tatt kontakt i etterkant. Selv om vedkommende først var misfornøyd med videoen, tror Enersen at vedkommende også hadde reflektert over egen oppførsel.

– Slik jeg forsto det, angret han veldig på meldingen, sier Enersen.

– Har sjelden tunge dager lengre

I perioden 2019–2021 var Enersen tidvis langt nede psykisk, hvilket han tror skyldtes steroidbruk, som han nå har sluttet med.

Til slutt ønsket han ikke å leve mer.

– Jeg så ikke noen framtid, og følte meg veldig trist, forteller han.

I 2021 begynte Enersen å gå til psykolog. Det har bidratt til at han i dag har han det mye bedre mentalt.

– Hos psykolog får man ikke hjelp hvis man ikke er villig til å jobbe med seg selv, men man kan få pekepinner på enkelte ting. Jeg tok skikkelig tak i det, gjorde hjemmeleksene mine og ble anbefalt å være åpen og kommunisere med folk, i stedet for å tenke at de tenker negativt om meg, sier han.

Og fortsetter:

– Det siste halvåret har ting blitt veldig mye bedre, og jeg er åpen. Det er sjelden jeg har tunge dager lenger, sier han.

Les også

Kan lede til søvnløshet, depresjon og en rekke sykdommer: – Risikoen for tidlig død øker med 26 prosent

– Det er fantastisk fint

Gunstein Christoffer Egeberg er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Sør-Øst-Norge. Han har kompetanse på mobbing blant barn og unge.

Han synes Enersen håndterte hetsen på en fin måte, men minner om at man må være reflektert og ressurssterk for å kunne takle det slik.

– Det er fantastisk fint at han har valgt å ta det slik. Han offentliggjør den som leverte teksten gjennom kommentaren og videoen, selv om han ikke synliggjør brukeren, eller gjør at vi får vite hvem brukeren er, sier Egeberg til Nettavisen.

Folk har ofte lavere terskel for å sende meldinger i sosiale medier. der kan de være anonyme, og slippe å få et personlig møte eller forhold til personen man snakker til, forklarer Egeberg.

– Ofte kan skriftlige meldinger være mer endelige og kraftfulle enn de verbale. Noen sier at det er motsatt, og velger å ta digitale henvendelser mindre alvorlig enn dem som blir sagt ansikt til ansikt, sier han.

– Hva bør andre, som kanskje ikke har en stor plattform å svare på, gjøre hvis man blir utsatt for netthets eller mobbing på nett?

– Det er viktig å ha noen å snakke med. Hvis du er alene, er du mye mer sårbare enn om du har et sosialt nettverk som man kan snakke om opplevelsene med. Å ha noen å vise meldingen til, og som man kan takle det sammen med, er til kjempestor hjelp.

Er man alene, finnes det også hjelpetelefoner man kan ringe til, sier Egeberg.

– Søk hjelp. Ikke tenk at man skal takle dette alene. Det kan gå veldig fort fra det er noe man rister av seg, men når det kommer igjen og igjen, kan det for mange gå veldig fort før det plutselig blir veldig alvorlig.

Mener både mobber og offer må hjelpes

Egeberg forteller at de som blir utsatt for mobbing, generelt sett står overfor en lang rekke negative konsekvenser.

Eksempler på slike ting, kan være depresjon, sosiale problemer, og posttraumatisk stressyndrom.

– Hvis man kjenner en trang til å drive med negativ oppførsel og mobbing, er det all verdens grunn til å søke hjelp, sier Egeberg.

Les også

Kjære helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Det er viktig å hjelpe både mobbeofferet og den som mobber, mener Egeberg. Mange ulike tiltak er blitt testet ut, og de fungerer mens de pågår. I etterkant kommer mobbingen tilbake.

– Det er noe med mobbingen. Den biter seg fast, til tross for at vi har strenge lover og at vi har forpliktet oss systematisk gjennom ulike tiltak.

Egeberg mener samhandling mellom de forskjellige arenaene der barn og unge ferdes, er viktig.

– Et svar er at skolen må jobbe systematisk for å få til et godt samarbeid mellom dem, hjemmet og andre aktører i barnas liv, som skolehelsetjenesten og fritidsaktiviteter, sier han.