RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Tilbake til skogen der faren ble skutt

VED FARENS GRAV: Gunnar Hanssens far var en av de 194 mennene som ble henrettet i Trandumskogen under krigen. Motstandsmannen fikk aldri se sønnen sin. FOTO: KAY STENSHJEMMET
VED FARENS GRAV: Gunnar Hanssens far var en av de 194 mennene som ble henrettet i Trandumskogen under krigen. Motstandsmannen fikk aldri se sønnen sin. FOTO: KAY STENSHJEMMET
Sist oppdatert:
Gunnar Hanssen ble skutt på Trandum 3. juni 1944. I går var sønnen hans, Gunnar Hanssen, tilbake i dødsskogen.

Historien om motstandsmannen Gunnar Hanssen slutter på dramatisk vis i 1944. Han var en av de 194 mennene som ble skutt i Trandumskogen under krigen.

Det samme året starter en ny historie om en liten gutt med samme navn. Det er historien om sønnen han aldri fikk møte, unnfanget før han ble arrestert av Gestapo.

– Jeg skulle jo egentlig hete Einar, etter min farfar, sier Gunnar Hanssen.

LES OGSÅ: Slik var Gunnars siste timer på Grini

– Din var en helt

Da han ble født på Betanien sykehus i Oslo 28. januar 1944, satt faren fengslet på Akershus festning. Så kom sommeren, og den lille gutten skulle døpes i Uranienborg kirke.

Han nærmet seg et halvt år og elsket å bade. Faren hans hadde akkurat passert 30 og var dødsdømt av tyskerne.

– Faren min ble skutt 3. juni, bare en uke før dåpen min. Så da endret de navnet mitt, forteller Gunnar.

På dåpsdagen mottok moren en grå konvolutt lagt i et sirlig skrevet brev. Der sto det:

«Lille Gunnar! Måtte du få leve et langt, lykkelig liv. Vær snild mot din mor bestandig. Husk din far var en helt, som aldri blir glemt, og hans navn forplikter. Dåpsdagen 10. juni 1944. Fra venner og meningsfeller av din far».

– Har mange spørsmål

Nå håper han noen kan fortelle mer om hva faren jobbet med som motstandsmann under krigen.

– Jeg har funnet ut mye, men har fremdeles mange spørsmål. Mange av dem som visste noe, er gått bort, sier Gunnar.

Faren var sønn av høyesterettsdommer Einar Hanssen. Gunnar tok en økonomisk utdannelse, og jobbet i rederiet Wilhelmsen.

– Han giftet seg med min mor Ruth Eckhoff i 1939, og flyttet til Middeltunsgate i Oslo. Da krigen brøt ut, ble han engasjert i motstandsarbeid, og en spesiell aksjonsgruppe som ble ledet av Kaare Hexeberg fra Nittedal. Med i den samme gruppen var også Haakon Johannessen, Odd Næss og Per Grell Lønning, forteller Gunnar.

Gruppa var dels organisert under Milorg og Special Operations Executive (SOE) i London hadde fått i oppdrag å likvidere angivere. De ble pågrepet av Gastaposjef Fehmer i forbindelse med et oppdrag bak Slottet i Oslo 22. august 1943. Dødsdommene for å ha drevet arbeid «til begunstigelse av fienden» ble avsagt 1. juni året etter. Tyskerne viste ingen nåde, og de unge mennene ble kjørt til Trandumskogen og skutt 3. juni 1944.

I et avisutklipp fra den gang, står det følgende, under tittelen «Fem terrorister dømt til døden».

«De dømte var ved engelske agenter blitt utdannet i bruk av skytevåpen og sprengmidler. De ble arrestert i det øyeblikk da de, etter omhyggelig forberedelse, vilde overfalle en ung nordmann i Oslo for å myrde ham. Etter at der Höhere SS – und Polizeiführer har bekreftet dommen og der Reichskommisar für die besetzten norwegischen Gebiete har avslått benådning, er dommen blitt fullbyrdet ved skytning».

– Det finnes lite opplysninger om gruppas arbeid, trolig fordi den var et samarbeidsprosjekt mellom Milorg og NKP – et samarbeid som ingen av dem ønsket at skulle bli kjent, sier Gunnar.

LES MER: Dødens skog

Så hverandre aldri igjen

Det var ikke lett for foreldrene hans å kommunisere etter at faren Gunnar var fengslet. Etter arrestasjonen fikk moren aldri se mannen sin igjen.

Men Gunnar har funnet brev etter moren som viser at faren visste at han var født.

– Moren min var tidlig i 30-årene da hun ble enke, og det ble selvsagt en meget vanskelig tid for henne. I konfirmasjonstalen, benyttet hun anledningen til å si noe om de vanskelige krigsårene, sier Gunnar.

– Vi to var en svært liten familie

I sin konfirmasjonstale til sønnen fortale Ruth Eckhoff om hvordan livet var da hun brått ble enke i 30-årene.

– Mens moren min levde, spurte jeg henne aldri mye om faren min, men etter at hun gikk bort, fant jeg talen hun holdt da jeg konfirmerte meg i 1959, sier Gunnar Hanssen.

Der skriver hun blant annet dette:

«Du ble født i en mørk og utrygg tid, Gunnar. Midt på vinteren var det, med krig i landet. Vi levet bak blendingsgardiner og visste aldri hvad som kunne hende neste dag. Alt syntes nok håpløst og vanskelig mange ganger, men heldigvis hadde vi hyggelig familie og gode venner. (...) Vi to var en svært liten familie, Gunnar, og det var nok heldig for oss at vi traff far og at han ville være sammen med oss. (...) Du vet at far gjorde sin plikt for fedrelandet, og du vet at han har bedt meg oppdra deg til å bli en god nordmann og en god sønn».

Fakta: Fakta

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Etter at 2.verdenskrig var over 8.mai 1945, ble det funnet massegraver med fanger som var blitt skutt i Trandumskogen.

Fangene ble fraktet til skogen i løpet av natta, oppstilt på gravkanten og skutt i nakken.

Rundt halvpartene av henrettelsene under krigen foregikk her.

Til sammen lå det gravlagt 173 nordmenn, 15 sovjetborgere og 6 briter.

I dag er det 18 nummererte graver i Trandumskogen, og det er reist en stor laurbærkrans i granitt til minne om dem som ofret livet i kampen for frihet.

I 1947 giftet moren seg med Martin Johnsrud. Samme år kjøpte de Slogum gård på Leirsund, der Gunnar vokste opp sammen med brødrene Jon og Erik Johnsrud.

– Etter juridisk embetseksamen høsten 1969 flyttet jeg fra Slogum, forteller Gunnar, som fra 2009 var ressursdommer ved blant annet Nedre Romerike, Follo og Oslo tingretter.

Gunnar er nå bosatt i Oslo, er gift og har to barn og fire barnebarn.



Les flere saker fra Romerikes Blad her.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere