Tingrettene så presset at de frykter feil

PRESSET: Sorenskriver Randi Haukebø ved Øvre Romerike tingrett på Eidsvoll forteller om en svært presset og sårbar situasjon ved tingretten. Foto: Maria Schiller Tønnessen (Mediehuset Nettavisen)

PRESSET: Sorenskriver Randi Haukebø ved Øvre Romerike tingrett på Eidsvoll forteller om en svært presset og sårbar situasjon ved tingretten. Foto: Maria Schiller Tønnessen (Mediehuset Nettavisen)

- Vi beklager at det er slik.

04.11.14 15:05

Randi Haukebø er sorenskriver for Øvre Romerike tingrett på Eidsvoll - den tingretten i landet med lengst saksbehandlingstid.

Stortingets mål er at sivilsaker skal ha maksimal behandlingstid på tre måneder i straffesaker, og seks måneder i sivile saker. Øvre Romerike tingrett har likevel en saksbehandlingstid på opptil 4,9 måneder i straffesaker, og 6,2 måneder i sivile saker.

Haukebø beklager situasjonen, men sier alle de ansatte i tingretten gjør så godt de kan for å få saker unna.

Fakta

Finn saksbehandlingstiden i din tingrett:

- Jeg beklager at det er slik. Men her bruker folk fritiden sin, uten betaling, for å ta unna. Vi mangler tre saksbehandlere og én dommerstilling for å ha nok bemanning, og det merkes.

Her finner du en fullstendig oversikt over saksbehandlingstider for alle typer saker i alle landets tingretter!

- Bevisene blir svekket
Sorenskriveren og kollegaene klarer - i motsetning til mange andre av landets tingretter - å behandle flere saker enn de får inn. Det gjør at antallet uferdige saker minsker, men ikke raskt nok.

- Noen saker må prioriteres etter loven, og rask behandling av disse, vil nødvendigvis gå ut over saksbehandlingstiden til andre saker. Det er ikke slik at de eldste sakene får førsteprioritet.

Det innebærer i praksis at de mindre alvorlige sakene får lang saksbehandlingstid. En konsekvens som i verste fall kan føre til dårligere kvalitet på domsavsigelser i framtiden.

- Situasjonen er ikke slik nå, men at det kan komme til et punkt at det blir det, det tror jeg. Bevisene blir svekket av at det går lang tid fra et vitne opplever noe til det blir fortalt i retten. Dette kan gjøre at det blir utrygghet rundt om de avgjørelsene som fattes er de riktige, sier sorenskriveren.

- Føler tap av rettsfølelsen
Hun legger til at lang saksbehandlingstid kan være en tung belastning for de involverte, i så vel sivile saker som straffesaker.

- Det er klart det er en påkjenning for partene i en sak, at saksbehandlingstiden er lang. Det fører til at de involverte føler et tap av rettsfølelsen.

Haukebø mener man må ta på alvor at også mindre alvorlige saker oppleves som svært krevende for de involverte, både fornærmet og offer.

- De fleste opplever sin sak som alvorlig og stor, derfor er det viktig at vi ivaretar deres følelse av rettsikkerhet gjennom akseptabel saksbehandlingstid. Dette gjelder både i straffesaker og sivile saker. For noen avhenger hele livet av akkurat den saken.

Haukebø utelukker heller ikke at det gis strafferabatt som følge av situasjonen tingretten hennes er i. Hun frykter også at de åtte nye juriststillingene som Romerike politidistrikt har fått tildelt, vil gjøre at sakene hoper seg opp og blir liggende lenge i tingretten.

- Vi er veldig glade for at politiet får mer ressurser, men for å kunne holde følge med deres produksjon av saker, så blir det nødvendigvis behov for flere ansatte, også her.

Utbredt underbemanning
Til tross for landets lengste saksbehandlingstid, er tingretten på Eidsvoll langt fra alene om å være i en presset situasjon.

Halvparten av landets 66 tingretter er underbemannet. Det er en utregning gjort av tingrettenes eget administrasjonsorgan - Domstolsadministrasjonen - som kommer med de knusende tallene.

Konsekvensen blir som Haukebø forteller, lengre saksbehandlingstid, økt press på tingrettens ansatte, strafferabatt for gjerningspersoner og i verste fall feil avgjørelser.

- Relativt anstrengt
I Alstahaug tingrett i Sandnessjøen er de, med to måneder på straffesaker og 4,2 måneder i sivile saker, godt innenfor målet om saksbehandlingstid. Likevel beskriver sorenskriver Ivar K. Iversen tingrettens hverdag som utfordrende.

- Situasjonen hos oss er relativt anstrengt. Vi skulle hatt 9,7 årsverk, men har kun sju. Vi prioriterer hardt, og fokuserer på saksavvikling. Dette gjør at det er mye annet vi ikke får tid til i arbeidstiden.

Han understreker også at saksbehandlingstiden egentlig er bedre enn den sier på papiret. Noe han mener viser hvor hardt de ansatte jobber for å komme i mål.

- Det som er spesielt med vår tingrett, er at vi har to rettssteder. Det betyr at det blir en del reisetid på våre ansatte, og sånn sett behandler vi saker raskere enn det ser ut.

- STORT BEHOV: Direktør for Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, vil ha 99 nye stillinger til norske domstoler i 2015. Foto: Cathrine Dillner Hagen

Ber om midler til 99 nye stillinger
Tirsdag ettermiddag var direktør for Domstolsadministrasjonen (DA), Sven Marius Urke, på Stortinget for å møte justiskomiteen. Han la fram et notat som viser at DA anslår behovet for nye stillinger ved ting- og lagmannsrettene i Norge til 99 - fordelt på 53 nye dommerstillinger og 46 nye saksbehandlere.

- Det er dette vi har beregnet at må til for at alle domstoler i Norge skal kunne nå Stortingets mål for saksbehandlingstid, sier Urke til Nettavisen.

Til sammenligning innebærer regjeringens budsjettforslag for 2015 en økning på sju dommerstillinger og elleve saksbehandlerstillinger.

- Med dette tempoet vil det etter DAs mening ta for lang tid før Stortingets krav kan oppfylles i alle domstolene.

Fra DAs side foreslås det at summen som settes av til økt bemanning ved domstolene, dobles fra 8,5 millioner til 17 millioner.

Bekymret for etterslepet
Urke er klar på at sorenskriver Haukebø ved Øvre Romerike tingrett har rett i at underbemanningen ved domstolene kan gå på kvaliteten løs.

- Domstolene jobber hardt for å holde målet om maksimal saksbehandlingstid, det gjør også underbemannede domstoler. Det betyr at de bruker mindre tid på å behandle saker, noe som kan gå ut over kvaliteten.

At politiet har fått tilført nye juriststillinger, har Urke troen på at ikke vil føre til enda høyere hauger av ubehandlede saker hos domstolene.

- Der har jeg faktisk tillit til at justisministeren klarer å gi oss de stillingene som skal til for å takle den ekstra arbeidsmengden, men det er det etterslepet som har opparbeidet seg over mange år, som jeg er bekymret for.

Etter møtet med justiskomiteen er DA-direktøren usikker på om han blir hørt i ønsket om 99 stillinger, i stedet for regjeringens forslag om 18.

- Det var et bra møte, men vi fikk ingen signaler om hva de tenker, oppsummerer Urke.

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen var ikke tilgjengelig for en kommentar tirsdag

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.