*Nettavisen* Nyheter.

Titusener av barn i Romania savner foreldre

Foto: Marte Christensen (NTB scanpix)

Når foreldrene drar for å tigge eller arbeide i Norge og andre europeiske land, blir titusener av barn etterlatt i Romania.

16.06.13 11:54

MARZA (NTB): I Norge raser debatten om å forby tigging, og utfallet av den kan få betydning for noen av disse barna.

Grusveien er humpete og sola stekende i landsbyen Marza helt sør i Romania, hvor rombarna Maria-Sara Pascu (16), Samuel Pascu (13) og Beatrice Constantin (12) bor.

De deler skjebne med titusener av rumenske barn. Mamma Doina Enache (34) tigger i Oslo, pappa har flyttet til Hellas, og bestemor må passe på dem.

- Barnas mor sa at hun ville ta livet av seg hvis jeg ikke tok godt vare på barna hennes, sier bestemor Stela Pascu (58).

- Enkelte dager har vi ikke noe å spise, da blir det ingen mat, sier hun.

Ved hjelp av husdyrhold, kjøkkenhage og rundt 800 kroner i månedlig sosialstøtte forsørger hun totalt seks barnebarn og en gammel nabokone.

- Det er trist at mamma ikke er sammen med oss. Jeg skulle ønske hun var her, sier Samuel på 13.

Høyre, Frp og politiet ønsker å forby tigging i Norge, men denne uken ble det klart at det ikke blir tiggefrie soner i Oslo. Politiet venter storinnrykk av tiggere til Norge i sommer.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Marte Christensen

Bryter sammen
Utenfor Frelsesarmeens lokaler i Oslo bryter Doina Enache sammen når hun får se bildene NTB har med av barna hennes fra Romania. Hun brukte 1.600 kroner på å komme seg til Norge, men sier utbyttet av én måneds tigging har vært dårlig. Nå vil hun hjem.

- Men jeg trenger penger til å komme meg tilbake. Pengene jeg har tjent, går til å betale gjeld. Hittil har jeg bare klart å sende 400 kroner tilbake til barna, sier hun.

Håpet var å tjene rundt 30.000 i Norge, slik at hun kunne pusse opp familiens hus i Marza skikkelig.

- Det er ikke bra for barna mine at jeg er her. De spør meg hva jeg gjør, og sier de ikke vil at jeg skal bli syk eller dø i Norge, sier romkvinnen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Marte Christensen

Var med til Hellas
Tallene er svært usikre, men ifølge en undersøkelse gjort av FNs barnefond og rumenske Alternative Sociale Asociation har Romania 350.000 såkalte etterlatte barn. En tredel av dem har verken mor eller far hos seg.

Rumenske myndigheter anslår derimot at 82.000 barn etterlates av foreldre som reiser ut, 23.000 av dem uten noen foreldre.

Barna tas oftest hånd om av besteforeldre eller slektninger, men mange må også klare seg alene. Noen hundre av foreldrene kommer til Norge – i håp om å tjene penger til familien hjemme.

De tre barna til Doina Enache bodde sammen med foreldrene i Hellas i fire år og kom hjem i fjor.

- Vi tigget, forsøkte å samle flasker og metallskrap. Vi bodde i noen skur. Det var en fæl opplevelse. Vi lengtet hjem, og det er mye bedre å være hjemme i landsbyen, sier sønnen Samuel.

Etter fire år i Hellas hadde de med seg rundt 5.600 kroner hjem.

- Etter én uke var det slutt på pengene, som vi brukte til å kjøpe nye vinduer til huset, forteller de.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Marte Christensen

Komplekst bilde
Rumenske tiggere i Oslo sier de ikke tør ta med seg barna av frykt for at barnevernet skal gripe inn. Men følgene av at barna etterlates mens foreldrene reiser ut, kan også være store. Barna får ikke tilstrekkelig voksenkontakt, faller ofte fra på skolen og må ofte jobbe hardt og passe på småsøsken, ifølge Redd Barna.

«Disse barna har også ofte økt risiko for skulking, overfølsomhet, isolasjon, depresjon, angst og avvikende oppførsel», skriver hjelpeorganisasjonen.

Men bildet er sammensatt. Barn som har foreldre i utlandet, kan også ha det bedre materielt, fordi foreldrene sender penger hjem til dem, ifølge Sandie Blanchet ved FNs barnefond i Romania.

- Det finnes veldig lite forskning på hvordan foreldrenes fravær påvirker barnas oppvekst. Mye avhenger av hvem som tar hånd om dem, sier hun.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Marte Christensen

I Marza greier ikke bestemor Stela Pascu lenger å arbeide i kjøkkenhagen når solen steker som verst. Barna må bidra med å dyrke potet, tomat, agurk, hvitløk, løk og bønner, stelle trær med kirsebær, epler og druer, mate de over 100 kyllingene og holde hagen fri for slanger. Familien aler også opp en gris som kan slaktes og gi mat til vinteren.

- Uten grisen ville vi sultet om vinteren, sier Stela Pascu.

Hva mener du om denne saken? Delta i debatten i kommentarfeltet. Vi oppfordrer til en saklig debatt. Rasistiske og hatefulle ytringer vil bli slettet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.