Gå til sidens hovedinnhold

To forskjellige verdener på én og samme klode

Leserbrev:

Mens Kina spyr ut klimagasser i bøtter og spann, tar knøttlille Norge ansvar for én og samme klode.

Av Helge Nicolaisen

Mens Kina spyr ut klimagasser i bøtter og spann, ti store elver står for over 80 prosent av plastavrenningen til hav, og USA knapt nok aner hva en elbil er, tar det knøttlille landet Norge ansvar for én og samme klode.

Les også: Kinas nye super-kraftverk: Spyr ut seks ganger Norges totale klimautslipp

Det er selvfølgelig helt på sin plass å vise stolthet av eget engasjement, men nytter det?

Skam og sømmer som rakner

Nytter det å gruse naturlandskap til hvite møller, utfase alle fossile utslippskilder og sette store deler av det norske landbruket i metangass-forlegenhet, når den virkelige krisen befinner seg utenfor egen kontroll?

Det blir liksom litt rart og sitte inne i sin egen elektrifiserte boble og rope skamme seg og skamme deg når verden på utsiden rakner i alle sømmer.

Neida, jeg spør ikke for å hovere, eller frikjenne meg selv - jeg spør fordi jeg er forvirret og engstelig for at eget samfunn legges i bånd uten at satsingen treffer slik den burde.

Les også: Ny storby følger etter: Vil ha bilene ut fra sentrum

Klima-skyllebøtter og skam

Jeg har skrevet flere artikler om vippepunkter.

Punkter som endrer klima eller miljø i utilsiktet eller ukontrollerbar retning.

Det kan være punktet som fratar pol-isene evnen til å fornye seg, havets evne til å rense seg eller nedbørens evne til å tørke opp etter seg.

Altså punkter som enten alene eller til sammen antar en katastrofal retning.

Etter mitt syn er dermed det grønne norske internskiftet (innlandskontroll) på sett og vis meningsløs og uten særlig betydning. Det blir billedlig, selvforherligelse og omtrent skammelig i seg selv.

Les også: Norske velgere har talt: Klima er viktigst

Man pøser altså ut enorme summer til handlinger som ikke er i nærheten av å treffe arnestedet. Det blir fortvilende å se norske barn anta skyllebøtter av klimaredsel, føle skyld-skam for ubetydelige handlinger og se grønne partier stå på podiet av ren og skjær populisme.

To verdener, én klode

Det er altså blitt to forskjellige verdener på én og samme klode.

Der den ene verdenen sitter med grønne anorakker og finner rettferdighet i mikro-handlinger, men den andre verdenen sitter i miljøsøppel opp til halsen og pumper skitt rett ut i havet. På én og samme klode.

Snakk om å være struts!

Les også: Dette kan være løsningen på verdens enorme vind- og solproblem

Hvis, og bare hvis, når og bare når, det haster slik med å berge det globale fellesskapet og vår egen moder jord - burde vel hele ressursbruken rettes direkte inn mot de store fare-objektene fremfor å bruke hinsides med ressurser på knapper og glansbilder.

Eller kanskje jeg i min egen enfoldighet tar feil, og det virkelig finnes to forskjellige verdener.

Kanskje det til og med stemmer at kloden er paddeflat og at luft, vann og forurensning ramler rett ned og blir under egen nesetipp.

Reklame

Opptil 50 prosent på turbukser hos Anton Sport

Kommentarer til denne saken