*Nettavisen* Nyheter.

Anders Nordstad

To om dagen

Sauebonden Guttorm Gudmestad med sauer og gjeterhund.

Hver eneste dag slutter to norske matprodusenter å lage mat, skriver Anders Nordstad. Sauebonde Guttorm Gudmestad har derimot ikke gitt seg med å tilby norsk lamme- og sauekjøtt til norske forbrukere. Foto: Magnus Ekeli Mullis (Nettavisen)

«Fem om dagen» er et kjent begrep. Og er viktig for oss. Og vår helse. «To om dagen» er mindre kjent. Men enda viktigere.

Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

For dette handler om vår evne til å brødfø oss selv.

«To om dagen» er nemlig antallet norske matprodusenter som slutter å produsere mat. Hver dag.

Men hvorfor skjer dette? Når de fleste av oss ønsker seg nettopp norsk mat? Produsert på våre egne naturressurser.

Les også: Slipp bonden fri

Det skjer fordi det ikke er lønnsomt. Og fordi det mangler perspektiver til å bli det. Lønnsomt, altså. Og da forsvinner det. Heller før enn senere. Selv om det er lønnsomt for alle oss andre. For samfunnet vårt. For naturen vår og for husdyra våre.

Og når norske matprodusenter år etter år ser at andre forsyner seg grovt av deres egen verdiskapning, er det ikke vanskelig å forstå disse to. Som hver dag slutter med å produsere mat.

«Det er best å komme seg ut mens vi ennå har hånda på rattet», tenker de nok.

Les også: Den helvetes landbrukspolitikken

Så det er ikke vanskelig å forstå de to. De blir skviset ut og tar konsekvensen av dette mens de ennå kan velge selv.

Med disse to forsvinner viktig verdiskapning, kunnskap, kulturlandskap, utnyttelse av vårt lokale ressursgrunnlag, biologisk mangfold, levende lokalsamfunn og fremtidstro. Og norsk mat.

Her kan du lese flere innlegg av Anders Nordstad.

Er det verdt det? For resten av oss? Og for hvem eventuelt?

Det er ikke en gang sånn at maten blir noe billigere av at disse to slutter å produsere mat. Overhodet ikke. Den prisen bestemmes av noe annet. Noe helt annet. Som vi alle vet.

Så for hver dag som går blir landet vårt litt fattigere. Og til slutt sitter vi igjen med en matproduksjon som er til forveksling lik all annen matproduksjon. I et land som overhodet ikke egner seg til dette. Ikke i det hele tatt, faktisk.

Les også: Haster å gjøre norske småbruk bærekraftige

Og dette har virkelig ingen verdi. For oss. For noen av oss.

Så dette må vi stoppe. Heller før enn senere. Først bremse, så stoppe og til slutt reversere. Hvis mulig.

For slike prosesser stopper ikke av seg selv. Det krever handling!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.