*Nettavisen* Nyheter.

Fred Heggen

Togreisen som endret historiens gang

Foto: (Lenin)

Da kommunismen i sin tid ble innført i Russland, skjedde dette som et resultat av mange tilfeldigheter, herunder en togreise som fant sted i 1917.

Vår felles historie kan være gjenstand for ulike fortolkninger, uenigheter eller i verste fall, stridigheter. Men de historiske begivenheter ligger nå en gang der, som evige merkestener, for ingen kan benekte at de faktisk skjedde. Man kan eksempelvis alltids diskutere årsaken(e) til første verdenskrig, men at krigen fant sted, er et uomtvistelig faktum.

Så kan man jo spørre: Ville krigen ha funnet sted, dersom den østerriksk-ungarske tronarvingen, erkehertug Franz Ferdinand, og hans ektefelle, ikke hadde blitt myrdet i Sarajevo 28. juni 1914? Vel, det får vi aldri vite, siden det var dette dobbeltdrapet som ble påskuddet man trengte for å gå til krig.

Stefan Zweig har i boken, Evige øyeblikk: Tolv historiske miniatyrer («Sternstunden der Menschheit»), fra 1927, tatt for seg noen øyeblikk, hvor det tilsynelatende var tilfeldigheter som skulle skape store omveltninger i menneskehetens historieskapning.

Ett av disse evige øyeblikkene var, slik Zweig så det, Lenins reise hjem til Russland i 1917.

Første verdenskrig raser på det tredje året. Millioner av unge menn slaktes i skyttergravene ved de fastlåste frontene. Krigsutgiftene truer den økonomiske stabiliteten. Makthaverne i flere land frykter gjennomslag for revolusjonære bevegelser.

I Zurich, i nøytrale Sveits, arbeider spioner, påvirkningsagenter, og krigsprofittører på høygir. På restauranter og nattklubber er det hektisk aktivitet, og byen syder av ulike rykter. En som spionene og intrigemakerne lar være i fred, er Vladimir Iljitsj Uljanov, mannen som senere skal bli kjent som Lenin.

Klikk på bildet for å forstørre.

Ingen legger merke til ham, fordi han er så uanselig og fattigslig, og fordi han ikke gjør noe ut av seg. Hver dag sitter han på byens bibliotek, og arbeider med sine politiske teorier.

Den 15. mars 1917 får Lenin vite at revolusjonen har brutt ut i Russland. Etter som dagene går, blir det klart at dette kan være en virkelig revolusjon, som innebærer en dramatisk makt-omkalfatring; tsaren avsettes, en provisorisk regjering innsettes, dumaen får makt, og det loves amnesti for politiske fanger.

Desto større blir skuffelsen for Lenin når han forstår at hovedpoenget med revolusjonen var å bli kvitt tsaren, slik at han ikke skulle kunne slutte separatfred med Tyskland. I tillegg er verken Lenin eller andre revolusjonære velkomne i Russland. Grensene er stengt for dem, og det finnes svartelister på alle grensestasjonene.

Lenin blir stadig mer desperat. Han som i hele sitt voksne liv har hatt ett mål for øye, nemlig en fullverdig russisk revolusjon, vet at han så fort som mulig må komme seg tilbake til hjemlandet sitt.

Problemet er bare at reisen tilbake fra Sveits vil måtte gå gjennom de allierte landene, som vil gjøre hva de kan for å hindre Lenin i å komme til Russland.

Tyskland, derimot, som vet det bare er et tidsspørsmål før USA erklærer landet krig, trenger desperat fred med Russland. Alt for å slippe en tofrontskrig. Tyske myndigheter ser på Lenin og hans revolusjonære krets som en potensiell gave fra Himmelen; Lenin som åpent har sagt at han håper Russland vil tape denne krigen.

Den 5. april erklærer USA Tyskland krig. Den 9. april 1917 reiser 32 personer fra jernbanestasjonen i Zurich. De vet alle at den provisoriske russiske regjeringen akter å behandle dem som høyforrædere hvis de reiser gjennom Tyskland. Avreisen skjer derfor uten publisitet.

Klikk på bildet for å forstørre.

Lenin med følge i Stockholm, underveis til St. Petersburg.

Togturen tar fem døgn. Lenin har ikke vært i Russland på 14 år, og han er naturlig nok spent på hvem og hva som møter ham.

Når toget ruller inn på stasjonen i St. Petersburg, er den veldige plassen utenfor full av mennesker. Bolsjevikpartiet har mobilisert sine tilhengere for å ta imot Lenin. Han blir grepet av utallige hender, som løfter ham opp på en panserbil. Lenin er klar for å holde sin første tale til folket. I talen etterlyser han en ny revolusjon. De færreste tror hva de hører. En ny revolusjon? Det har jo gått knapt to måneder siden Russland hadde sin revolusjon. Selv Lenins kone, Krupskaja, frykter et øyeblikk at ektemannen "har mistet forstanden."

Ja, hadde han gått fra forstanden? Var Lenin psykotisk? I mine øyne var han nok ikke i en psykose, men heller under påvirkning av en voldsom opphisselse, som igjen trigget hans ekstreme narsissistiske personlighetsstruktur.

Ekstreme personlighetsforstyrrelser kan i perioder være vanskelig å skille fra psykotiske tilstander. Lenin hadde nok først og fremst utpregede narsissistiske og autistiske karaktertrekk. I tillegg hadde han flere hjerneslag, noe som ganske sikkert påvirket såvel kognisjon som følelsesliv.

Det er likevel vanskelig å skulle forklare hans teorier og handlinger utelukkende som en følge av avvikende personlighetstrekk eller hjerneorganiske forandringer. Til det er de for onde. Lenins drøm var å skape et helt nytt samfunn, det klasseløse samfunnet,og for å komme dit ville det være nødvendig å utrydde hele sosial klasser, gjennom å drepe eller internere alle dem som tilhørte disse.

Han var nemlig fast bestemt på ikke å gjøre den samme feilen som Robespierre og hans jakobinere gjorde under den franske revolusjonen; i følge Lenin hadde de den gangen drept altfor få av sine antatte klassefiender.

Mens Lenin i sine taler og pamfletter lover folket alt det de lengter etter; fred, brød, frihet, rettferdighet, ja, et fremtidig paradis på jord, er han i full gang med å planlegge den «ekte» revolusjonen.

Det som i historiebøkene kalles Oktoberrevolusjonen, er i virkeligheten et statskupp. Dette finner sted i november 1917, og er vel et eksempel på hvordan en liten gruppe mennesker kan få til det mest utrolige, bare besluttsomheten og fanatismen er til stede i rikelig monn.

En forutsetning for å lykkes er dog at alle de som kan stanse statskuppet, ikke forstår hva som er i ferd med å skje. Fordi de er splittet, arrogante, eller kanskje bare skjødesløse. Fordi de ikke har tatt seg bryet med å lese gjennom Lenins makabre visjoner om et fremtidig Russland under kommunistisk kontroll. De har derfor ingen forutsetninger for å forstå hvilken gedigen tabbe de gjør ved ikke å stanse Lenin før han tar kontrollen over maktapparatet.

Etter statskuppet blir Den røde terroren sluppet løs, og myrderiene kan bre om seg. Borgerkrigen som følger, blir en særdeles blodig affære, men når seieren er i havn, og krigskommunismen har lagt statsøkonomien i ruiner, kan Lenin for alvor sette i gang med sitt bisarre prosjekt. Ingen kan i dag si at de ikke vet hva som skjedde i forbindelse med det kommunistiske eksperimentet, for arkivene har for lengst blitt tilgjengelig for historikere og forfattere.

Diktatur, eksperimentelle omveltninger av det russiske samfunnet, propaganda og byråkrati. Avskaffelse av privat nærings- og eiendomsrett. En gjennomgripende sensur. De uavhengige domstolene forsvinner. De første konsentrasjonsleirene oppstår allerede mens Lenin lever. Etter hvert eser de ut, blir tallrike, og kalles Gulag. Det blir tvangskollektivisering, og statlig styrte sultkatastrofer.

Klikk på bildet for å forstørre.

Fra første stund blir det ødeleggelse av tradisjonelle, russiske samfunnsstrukturer - og verdier. Kunsten vulgariseres, befolkningen dehumaniseres. Angiveriet florerer, opportunismen blomstrer. Familietradisjonene angripes; barn oppfordres på skolene til å angi sine foreldre, som i hjemmet begynner å hviske seg imellom. Terroren er hele tiden en del av hverdagen, og kjennetegnes ved vilkårlige henrettelser, systematisk tortur og trusselen om lange opphold i konsentrasjonsleire.

Det var mye som kunne gått galt i løpet av den fem døgn lange togreisen til Russland. Lenin kunne ha blitt nektet gjennomreise, han kunne ha blitt arrestert, eller han kunne ha blitt drept. I så fall ville det aldri ha funnet sted noe kommunistisk statskupp noen måneder senere.

Russland ville kanskje ha utviklet seg til et demokratisk samfunn. Verdens utvikling ville sannsynligvis blitt en annen. Men det får vi aldri vite. Alt vi vet, er at togreisen fant sted, og at den fikk dramatiske konsekvenser for store deler av jordens befolkning.


Klikk på bildet for å forstørre.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag