*Nettavisen* Nyheter.

Tolletaten dekket til sju kameraer langs norske veier etter at Nettavisen begynte å stille spørsmål

Etter at Nettavisen spurte om hva dette kameraet ble brukt til, ble det plutselig dekket til. Foto: Magnus Blaker (Nettavisen)

Lovet Datatilsynet at de hadde sluttet med ulovlig overvåkning, men fortsatte å registrere en halv million biler.

12.11.19 14:06

På en helt vanlig fylkesvei i Hedmark står det et overvåkningskamera med nummergjenkjenning (ANPR). Fem kilometer lenger frem er det et tilsvarende kamera.

Denne typen kameraer har Statens Vegvesen plassert ut mange steder langs norske veier. De brukes for å plukke ut kjøretøyer som er etterlyst ved kontroller. Det kan være manglende EU-kontroll eller manglende forsikring.

Klikk på bildet for å forstørre. På disse to stedene har det i flere år stått ANPR-kameraer, som ikke har tilhørt Statens vegvesen.

På disse to stedene har det i flere år stått ANPR-kameaer, som ikke har tilhørt Statens vegvesen. Foto: Google/Nettavisen

Det spesielle med disse kameraene er at de ikke står i nærheten av noen åpenbar kontrollplass. Etter å ha kjørt forbi stedet i sommer, kontaktet Nettavisen derfor Statens vegvesen for å høre om hva kameraene ble brukt til.

Etter hva Vegvesenet omtalte som litt «detektivarbeid», ble vi henvist til Tolletaten. For selv om veien ikke krysser noen landegrense, var dette kameraer som Tolletaten hadde plassert ut.

Ordknappe - viste til gigantbot

Tolldirektoratet var svært ordknapp om kameraene. De sa at de ikke lenger var i bruk. Som svar på spørsmål henviste de til en lite omtalt sak fra begynnelsen av året der Tolletaten innrømmet lovbrudd over flere år.

Tolldirektoratet hadde i årevis drevet med systematisk, ulovlig overvåkning. Det ble avdekket omfattende lovbrudd rundt personvern, manglende rutiner og inkompetanse i mange ledd. Det ble også avdekket - og innrømmet - at de i lang tid var klar over at de gjorde noe ulovlig.

Etaten ble ilagt en større bot av Datatilsynet for forholdet.

Klikk på bildet for å forstørre. Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, sier de har bedt om en redegjørelse fra Tollvesenet om saken.

Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, sier de har bedt om en redegjørelse fra Tollvesenet om saken. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix Foto: (NTB scanpix)

- Det må særlig forventes at en offentlig etat forholder seg til de lovhjemlene de skal forvalte, og evner å rette opp i forholdene raskt. Dette har ikke skjedd, og det er nødvendig med en reaksjon. Vi skal ha tillit til offentlig forvaltning og særlig dem som utøver kontroll, sa Datatilsyn-direktør Bjørn Erik Thon da boten ble varslet.

I brevet fra Datatilsynet legges det til grunn at Tolldirektoratet hadde rettet opp i alle problemene i oktober 2018.

Klikk på bildet for å forstørre. I brevet fra Datatilsynet skriver de at Tolletaten har meldt at de sluttet med den ulovlige overvåkningen.

I brevet fra Datatilsynet skriver de at Tolletaten har meldt at de sluttet med den ulovlige overvåkningen.

Nettavisen lot dermed saken ligge.

Ikke lenge etter ble de kameraene Nettavisen stilte spørsmål om, dekket til.

Klikk på bildet for å forstørre. Kamera på lokasjon 1 er dekket til.

Kamera på lokasjon 1 er dekket til. Foto: Magnus Blaker

Klikk på bildet for å forstørre. Kamera på lokasjon 2 er dekket til.

Kamera på lokasjon 2 er dekket til. Foto: Magnus Blaker


Hadde ikke ryddet opp likevel

Etter å ha gjennomgått Tolldirektoratets rapporter nøyere, viste det seg kameraene som Nettavisen stilte spørsmål ved, ikke var direkte omtalt.

Og de var fortsatt i bruk også etter Datatilsynets inngripen.

Godt over et halvt år etter at Tolletaten hadde meldt om at alle avvik var lukket, fortsatte kameraene å registrere norske borgere ulovlig.

Tolletaten hadde fått bot for å ha ulovlig tilgang til Statens vegvesens egne ANPR-kamaeraer.

Det som ikke hadde kommet frem var at Tolldirektoratet over flere år hadde etablert 13 fastmonterte overvåkningskameraer som ikke var i umiddelbar nærhet av en grenseovergang.

Klikk på bildet for å forstørre. Tollstasjon

Tollvesenet har tillatelse til å overvåke trafikk som krysser grensen, som her ved Tollstasjonen på Rv 2 mellom Magnor og Charlottenberg - rundt 20 kilometer unna kameraene Tollvesenet hadde satt opp. Foto: Magnus Blaker

Ville spore biler etter at de har passert grensen

- Dette er ANPR-kameraer som har vært benyttet til operativ grensekontroll, for å gjenfinne aktuelle kjøretøy som har passert grensen og som Tolletaten ønsker å kontrollere. Siden det ofte er veikryss ikke langt etter grensepassering, har Tolletaten ved hjelp av kameraene kunne identifisere veivalget for det aktuelle kjøretøyet (om det har kjørt nordover, vestover eller sydover) som kommer fra grensen, opplyser Tolldirektoratet i en skriftlig redegjørelsen til Nettavisen.

Kameraene har derimot registrert all trafikk på veiene som ikke krysser grensen, også trafikk som bare kjører internt i Norge.

- Tolletatens hjemmel til å benytte ANPR-kameraer er knyttet til begrepet «grensekryssende trafikk». Tolletaten har gjort nye vurderinger av hjemmelsgrunnlaget for disse kameraene som ikke ligger i umiddelbar tilknytning til grensen. Disse vurderingene tilsier at det er usikkerhet rundt hvordan hjemmelsgrunnlaget skal forstås. Av hensyn til personvernet har vi derfor valgt å skru av kameraene inntil videre. Vi har dialog med Finansdepartementet om forståelsen av hjemmelsgrunnlaget, og eventuelle behov for å presisere eller endre det, oppgir de.

7 av 13 kameraer ble ikke skrudd av

Etter nye spørsmål, vedgår kommunikasjonsdirektør Kim Gulbrandsen i Tolldirektoratet at de hadde valgt å beholde 7 av 13 kameraer i drift også etter at de lovet Datatilsynet at alle avvik var ryddet opp:

- Det har vært gjort vurderinger av dette spørsmålet i flere omganger, både i 2018 og 2019. Noen av disse kameraene ble deaktivert høsten 2018, og de resterende sommeren 2019, sier Gulbrandsen i en e-post via sin kommunikasjonsavdeling.

- Alle de ovenfor nevnte kameraene registrerte til sammen om lag 7000 passeringer i døgnet. Av disse passeringene kom ca. 4400 passeringer i døgnet fra de seks kameraene som ble skrudd av høsten 2018.

Det betyr at Tolldirektoratet har fortsatt å overvåke, og ulovlig lagre informasjon om, rundt 2600 biler i døgnet i et halvt år. Det utgjør over en halv million biler.

- Hvorfor ble ikke de resterende kameraene også skrudd av i fjor?

- De sju kameraene ble opprettholdt fordi de var plassert nær grensen og hadde en stor andel kjøretøy som krysset grensen. Vi gjorde på eget initiativ en fornyet vurdering av hvor langt «grensekryssende trafikk» strekker seg. Gjennomgangen underbygget at rekkevidden av hjemmelen er uklar, og for å være på den sikre siden valgte vi å skru av også disse kameraene, sier Gulbrandsen.

- Det mest alvorlige

Dette var nettopp overvåkning av norske borgere fremhevet da de varslet etaten gebyr tidligere i år:

- Det mest alvorlige er at Tolldirektoratet har registrert norske borgere uten lov. Det er et viktig prinsipp i personvernet at data bare skal brukes til det formålet det er bestemt for, sa Datatilsyn-sjef Bjørn Erik Thon.

Gulbrandsen i Tolldirektoratet sier registreringene nå er fjernet.

- Informasjonen fra kameraene er slettet. Frem til kameraene ble skrudd av ble informasjonen lagret i seks måneder, sier kommunikasjonsdirektøren til Nettavisen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag