Norges nye utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) har en årslønn på 1.410.073 kroner, som for øyeblikket er den fastsatte lønnen til samtlige statsråder.

Dermed havner Huitfeldt et godt stykke under den mektige utenriksråden hva gjelder årslønn. Tore Hattrem er den øverste administrative lederen i Utenriksdepartementet (UD), og har en årslønn på 1.779.000 kroner.

Les også: Minst 300 ledere i staten tjener mer enn statsministeren

Ytterligere tre toppbyråkrater i UD tjener mer enn utenriksministeren, viser lønnsstatistikk som Nettavisen har fått innsyn i fra UD. De assisterende departementsrådene Hege Hetzberg og Torgeir får begge en årslønn på 1.510.000,80 kroner.

Ekspedisjonssjef Merete Fjeld Brattested har en årslønn på 1.452.000 kroner.

John-Arne Røttingen, som ble hentet inn av Utenriksdepartementet i fjor sommer og utnevnt som Norges nye helseambassadør, er også blant de fem UD-ansatte som har en høyere lønn enn utenriksministeren. Røttingen har en årslønn på 1,5 millioner.

Les også: Mimir Kristjánsson går kraftig ned i lønn som stortingspolitiker

Toppdiplomatene ikke lenger på lønnstoppen

For et drøyt tiår siden var det et knippe norske ambassadører som tjente mer enn utenriksministeren, viste Aftenpostens oversikt. Slik er det ikke lenger.

Norges ambassadører har en snittlønn på om lag en million kroner. Den best betalte ambassadøren har drøyt 1,3 millioner i årslønn, viser denne oversikten.

For avdelingsdirektører og ekspedisjonssjefer ligger UD under gjennomsnittet for lønn i departementene, mens snittlønnen til UD-ansatte ligger midt på treet sammenlignet med snittlønnen i de andre departementer, får Nettavisen opplyst.

- 300 tjener mer enn statsministeren

Utenriksråd Hattrem tjener også mer enn statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), som har omtrent 1,7 millioner i årslønn.

I forrige uke ble det det kjent at 300 ledere i offentlig sektor (stat og kommune) tjener mer enn statsministeren, skriver Forskning.no. Tallene er hentet fra en masteroppgave fra Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO).

Det høye lønnsnivået blant toppledere i offentlig sektor var også gjenstand for debatt i Dagsnytt 18 sist fredag. Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener regjeringen må ta kraftige grep for å få lønnsnivået til ledere i stat og kommune under statsministerlønnen.

Les også: Vedum vil fryse lederlønninger i staten

- Ikke spesielt høye lederlønninger

Storaksjonær Jan Petter Sissener mener det er feil å bruke statsministerlønnen på 1,7 millioner som målestokk for toppledere i offentlig sektor.

- Konkurransen om de skarpeste hodene er global. Norske lederlønninger er ikke spesielt høye, og det dyreste vi kan gjøre er å få middelmådigheter inn i ledelse i statlige eller private foretak, sa Sissener på Dagsnytt 18.

- Hvis du tar for eksempel Oljefondet og Nicolai Tangen, så gikk han betydelig ned i lønn da han fikk stillingen. Hvis man skulle sparke ham og alle hans mellomledere, eller forlange at de skulle jobbe til 20 eller 25 prosent av hva de ellers kan tjene, så kanskje vi sparte 30, 40 eller 50 millioner i året. Men hvis det er 0,1 prosentpoeng forskjellig på den avkastningen Oljefondet oppnår, så utgjør det 11 milliarder kroner i året. Det er da veldig mye dyrere, sa Sissener.