Egentlig er det logisk:

Ytterliggående og totalitær tankegang på høyresiden fremmer ikke tolerant og liberal tankegang i midten. Nei, den fremmer ytterliggående og totalitær tankegang også på den andre siden.

Etter flere uker med rettferdige demonstrasjoner og opprør mot den forferdelige behandlingen av George Floyd i USA, er det derfor noen som vil gå videre - også her hjemme i Norge:

De vil fjerne statuen av Winston Churchill og Ludvig Holberg på grunn av «rasistiske holdninger» og «tilknytning til slavehandel». De vil bytte navn på en bydel og fjerne et maleri i Bystyresalen i Bergen. Og Oscar-grossisten Tatt av vinden blir tatt ned av HBO på grunn av «dårlige holdninger».

LES OGSÅ: Reisetips - de beste feriehotellene i Norge

Jeg skal ikke gå inn i polemikk her om Churchills historiske rolle mot Hitler under krigen, eller at storfilmen «Tatt av vinden» faktisk har frigjøring av de amerikanske slavene som viktig bakteppe. Det er det nok av andre som har gjort.

Men ser ikke aktivistene at de henter tankegods fra samme kilde som IS og Taliban?

Har de glemt hvilken forferdelse det vakte i verdenssamfunnet da ytterliggående religiøse fundamentalister begynte å sprenge religiøse monumenter og Buddha-statuer fra oldtiden i Syria og Afghanistan?

Ser de ikke hvilken tradisjon de skriver seg inn i?

For å sette ting i perspektiv, er det godt å bli minnet på et avsnitt i George Orwells mye omtalte framtidsroman 1984, som jo nettopp handler om et «rent» og totalitært framtidssamfunn der Storebror ser deg og Partiet har full kontroll:

«Alle arkiver er blitt ødelagt eller forfalsket, alle bøker er omskrevet, alle bilder er malt på nytt, alle statuer, bygninger og monumenter har fått nye navn, alle datoer er forandret. Og prosessen fortsetter dag for dag og minutt for minutt. (...) Som det heter i slagordet for Partiet: Den som kontrollerer historien, kontrollerer framtiden: den som kontrollerer nåtiden, kontrollerer historien.»

LES OGSÅ: Storm mot NRK - derfor var Festen etter fasten et viktig program

Jeg tar med et sitat til, fra i dag, fra Facebook, der Ivar Tronsmo, grunnleggeren av den venstreradikale bokhandelen Tronsmo i Oslo minnes framveksten av de rene og ranke i partiet AKP (ml):

«Vi hadde besøk av rødegardistene i Tronsmo bokhandel på 70-tallet. De krevde at vi skulle fjerne Jens Bjørneboe fra hyllene. Argumentene var av typen. "På side 61 skriver Bjørneboe at Lenin var en syfilitiker, det er løgn. Og likevel sprer du denne dritten." Det spredde seg og ble dessverre en svær diskusjon. Jeg forsvarte selvfølgelig at vi solgte Bjørneboe - men slike diskusjoner bør det ikke være nødvendig å delta i - så langt ut på viddene er det. Nå dukker rødegardistene opp igjen - og blir tatt på alvor. HBO og BBC sensurerer filmer med "galt innhold" og "feil" humor. Og det går helt til topps i politikken. Jeg er redd Trump får fire nye år.»

Han legger ved en tweet av selveste Nancy Pelosi, speakeren i Representantenes Hus som var en av Donald Trumps mektigste motstandere i riksrettssaken. Også hun vil fjerne USAs historie fra Kongressen, fordi statuene fra Sørstatene ikke representerer «våre høyeste idealer».

Vi trodde kanskje at identitetspolitikken bare var noe studenter på amerikanske universiteter drev med. Nå er hele den amerikanske offentligheten gjennomsyret av det. Alt som kan «krenke», må behandles med ytterste forsiktighet.

I fjor forsvant for eksempel karikaturtegningene fra New York Times. En tegning av en blind Donald Trump med Israels statsminister Benjamin Netanyahu som førerhund, ble beskyldt for å være antisemittisk.

Dette kunne ikke pressens «fyrtårn» gjennom mange år leve med. Det var ikke nok å beklage. Heller ikke å bare ta vekk denne tegningen. Hele ideen med karikaturer måtte vekk. Blant norske tegninger ble avgjørelsen i New York Times møtt med avsky og vantro:

- Er det økonomiske grunner, er det fælt, er det sensur er det enda verre, sa for eksempel Dagbladets Finn Graff.

Og i forrige uke måtte debattredaktøren i samme avis gå. Årsaken er at han satte på trykk et innlegg fra en senator i Arkansas, Tom Cotton. Det er ingen tvil om at innholdet var kontroversielt.

Les flere kommentarer av Erik Stephansen

Senatoren ville sette inn hæren mot demonstranter som laget bråk i kjølvannet av George Floyd-saken. Men det avgjørende var at meningene hans kunne krenke New York Times-ansatte. En fagforening publiserte en uttalelse om at innlegget var «en klar trussel mot helsen og sikkerheten til journalistene vi representerer», og ledelsen motsto tydeligvis ikke presset.

Kunne det samme skjedd i Norge?

Nei, i Norge hadde et slikt innlegg fått stor oppmerksomhet, og blitt debattert i alle kanaler. Selvsagt. Avgjørelsen i New York Times er beklagelig og feig, og et svik mot de fleste demokratiske prinsipper. Heldigvis er de fleste norske redaktører enige i det.

Men at det skjer i USA, i en amerikansk storavis som har vært idealet for journalister over hele verden, er kanskje ikke tilfeldig. Jeg tror det er Trump-æraen som har tatt på.

LES OGSÅ: Tatt av vinden fjernes grunnet rasistiske skildringer

Helt siden Trump ble valgt, har det vært tilnærmet krig mellom ham og amerikanske medier. Og som vi ser: en ytterliggående og totalitær president skaper ikke nødvendigvis forsoning og forståelse. Javisst skaper han rettferdig harme, men dessverre skaper han også ekstreme og illiberale holdninger på den andre siden.

Her er hjemme har det vært stor forståelse for reaksjonene etter George Floyd. På tross av smittefaren, tok politiet ytringsfriheten på alvor - og som de sa: Det er ikke politiet som gir tillatelse til demonstrasjoner, det er Grunnloven.

I etterkant av det brutale drapet på George Floyd har vi fått en rekke sterke vitnesbyrd, også her i Norge, som er sterke ikke fordi de er høyrøstede, men kanskje nettopp fordi de er lavmælte og kloke.

Som for eksempel Facebook-innlegget Det er nok no, av Jahn Christer Nerbøvik Humberset, som ble plukket opp av VG.

Eller trenings-guruen Yngvar Andersen, som blant annet sto fram i Dagsrevyen og satte velvalgte ord på det han hadde opplevd.

Eller TV 2-ankeren Siri Nilminie Avlesen-Østli, som på sin egen kanal fortalte at for hennes del begynte det i vogga.

Jeg tror at slike skildringer, det vil si godt fortalte autentiske opplevelser, gjør cirka 1000 ganger mer mot rasisme enn de perverterte ønskene om å «rense» historien. Det synes jeg vi skal si høyt og tydelig til statue-kjemperne. På samme måte som vi har protestert høyt og tydelig mot behandlingen av George Floyd.

Polariseringen er kommet svært langt i USA. Og det er ikke slik mange tror, at bare vi kjefter høyt nok, eller latterliggjør kraftig nok, så legger Trump-tilhengerne seg ned og logrer. Om Donald Trump blir gjenvalgt, kan faktisk det høyrøstede renhetshysteriet være en medvirkende årsak.

Vi har alle et ansvar for at vi ikke får et slikt klima i Norge.