I 2016 døde 17 personer på norske asylmottak. Blant dem var det tre barn, viser tall Nettavisen har fått av Utlendingsdirektoratet (UDI).
UDI vet imidlertid ikke hva som er årsakene til dødsfallene.
- Vi har ikke mulighet til å hente ut statistikk på dødsårsaker. Årsaken til det, er at det ligger inn under helsevesenet sitt ansvarsområde. Alle som dør i Norge, uansett om det er en nordmann, turist eller asylsøker, skal registreres i Dødsårsaksregisteret, sier fungerende avdelingsdirektør ved UDI, Knut Berntsen, til Nettavisen.
I 2016 var det nesten tre ganger så mange dødsfall som i 2015, da totalt seks personer døde på norske mottak. I snitt var det henholdsvis 21.750 og 18.000 beboere i norske asylmottak i 2016 og 2015.
Dødsårsaksregisteret mottar dødsmeldinger og obduksjonsrapporter for alle dødsfall som skjer i Norge. Men Dødsårsaksregisteret har heller ikke oversikt over dødsårsaken til asylsøkere som dør på mottak, og vet dermed ikke hva som er årsaken til at tre barn døde på norske asylmottak i fjor.
Det er Folkehelseinstituttet som er ansvarlig for databehandlingen av registeret.
- Dødsmeldingene har ikke felter for bostedsland eller hvor personen er i Norge. Vi får det for enkelte, men det er ikke obligatorisk. Vi har sannsynligvis opplysninger for de fleste som er i Norge, men har vanskeligheter med å dele dem inn i kategorier, sier overlege ved Folkehelseinstituttet, Christian Lycke Ellingsen, til Nettavisen.
I 2012 kom det på plass en forskriftsendring, som følge av et EU-direktiv, som krever at Dødsårsaksregisteret fører statikk over dødsårsaken til utlendinger som dør i Norge. Men Dødsårsaksregisteret har altså ikke oversikt om hvorvidt utlendingene som dør, er turister, asylsøkere eller gjestearbeidere.
- Dødsfall som kan forebygges?
NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere) mener det er et stort problem at det ikke finnes statistikk og kunnskap om dødsårsakene blant asylsøkere i Norge.
- Når tre barn dør på norske asylmottak, så må vi få vite hvorfor. Hvis det for eksempel har en sammenheng med kulturelle koder og manglende kommunikasjon, er det viktig at det blir adressert, sier generalsekretær for NOAS, Ann-Magrit Austenå, til Nettavisen.
- At barn dør skal i utgangpunkt ikke skje. Det er selvfølgelig noen barn som er født med eller utvikler sykdom og ikke blir friske. Men det er veldig sjeldent det skjer, sier Austenå.
Austenå sier at NOAS har oppfordret norske myndigheter til å få på plass et fungerende system som samler inn informasjon om både selvmord og andre dødsfall ved norske asylmottak.
- Vi må få kunnskap om dette er dødsfall som kan forebygges, om det skyldes manglende oppfølgning av barn, manglende tillitt til mottaksansatte eller kommunelege med ansvaret for helse. Er det for eksempel enslige kvinner med ansvar for barn som ikke i stor nok grad tar kontakt med den mannlige legen? Her det det mange ubesvarte spørsmål, sier hun.
- Dette har vært sett på som et problem lenge, men har ikke vært tatt tak i, sier hun.
Les også: Selvmordsbølge blant unge afghanske asylsøkere i Sverige
Austenå retter fingeren mot innvandrings- og integreringsministeren.
- Det er Justisdepartementet som er øverste ansvarlige myndighet over UDI, som har ansvaret for mottakene og det som skjer på mottakene. Dette ligger hos Per Sandberg (fungerende innvandringsminister red.anm.) å ta tak i dette, sier hun.
(Artikkelen fortsetter under avstemningen).
Selvmord
NOAS kjenner heller ikke til hva som er årsaken til at 14 voksne og tre barn døde på norske mottak i fjor. De vet heller ikke om det har blitt begått selvmord blant barn på norske asylmottak i år.
- Det vi vet og kjenner til, er at det er selvmordsforsøk i forbindelse med klienter som vi har sakene til. Heldigvis har selvmord blitt avverget, men jeg kan ikke si at selvmord ikke har skjedd på norske asylmottak i 2017, sier Austenå.
- Vi vet at denne gruppen med enslige mindreårige, som i stor grad får midlertidig opphold, er mer utsatt for smitteeffekt. Det har man sett i andre miljøer tidligere, legger hun til.
Flere selvmordsforsøk blant asylbarn
UDI erkjenner at selvmordsforsøk er et reelt problem ved norske mottak.
- Vi er selvfølgelig opptatt av å følge med på hva som rører seg i mottakene, og tar tak i aktuelle problemstillinger. Mottakene for enslige mindreårige rapporterer om at de har opplevd en negativ utvikling hos flere ungdommer det siste halvåret, noe vi er bekymret for. Det handler om økende grad av søvnproblemer, skolevegring, frustrasjon, sosial isolasjon og apati, nedstemthet, og noe aggresjon og utagering. Det betyr ikke at det er slik på alle mottak, men det er summen av tilbakemeldingene vi har fått, sier fungerende avdelingsdirektør ved UDI, Knut Berntsen.
- Det er også rapportert om tilfeller av selvskading, og vi kjenner til at det den senere tiden har vært flere selvmordsforsøk i mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Vi tar dette veldig alvorlig, og mottakene har iverksatt en rekke tiltak for å hjelpe de berørte ungdommene, samt at vi samarbeider tett med lokalt barnevern, skole, spesialisthelsetjeneste og politi, sier Berntsen.
(Artikkelen fortsetter under videoen).
Ulykker, selvmord og drap
I 2015 var det registrert 234 dødsfall på norsk jord blant personer som ikke var bosatt i Norge. En stor andel av dødsfallene skyldes ytre årsaker som ulykker, selvmord og drap, ifølge rapporten «Dødsfall i Norge blantikke-bosatte 2015».
De siste ti årene er det registrert 131 dødsfall på norske mottak, viser tall fra UDI. 14 av dødsfallene var blant barn som var under fem år, mens det var 14 dødsfall blant barn i alderen seks til 17 år i samme periode.
Blant de 131 dødsfallene på asylmottak de siste ti årene, var 117 personer under 66 år gamle da de døde.
- Selv om dødsårsakene ikke blir registrert i vårt saksbehandlingssystem, så følger vi opp hver enkelt sak og setter inn tiltak når det er behov for det. Samarbeid med lokalt barnevern, skole, helsetjeneste og spesialisthelsetjenesten vil ofte være viktige i oppfølgingen av den enkelte beboer, sier Berntsen.
