NEW YORK/OSLO (Nettavisen): - Demokratene har tradisjon for å vinne valget når de nominerer unge, nye ansikter. Men legningen hans kan bli et problem, sier USA-eksperten Hilmar Mjelde til Nettavisen, etter at Pete Buttigieg (38) seiler opp som en mulig favoritt i Demokratenes nominasjonsvalg etter en seier i Iowa.

Nyhetsstudio: Følg riksrettssaken her

Den foreløpige opptellingen av stemmer viser at Buttigieg leder med en oppslutning på rundt 26 prosent i Iowa-valget. Donald Trumps antatte hovedutfordrer, Joe Biden, havnet helt ned på 4. plass med en oppslutning på cirka 15 prosent. Bernie Sander er på en annen plass.

Les også: Vet du hvordan du uttaler navnet hans?

Buttigieg har statistikken på sin side. De siste 20 årene har nemlig alle som har blitt nominert til Demokratenes presidentkandidat, vunnet nominasjonsvalget i Iowa.

«Forestill deg at noen sa for et år siden at en millennial, homofil borgermester fra en relativ liten by i Midtvesten ville slå en tidligere visepresident i den første runden. Det ville vært nærmest utenkelig,» skriver The Washington Post.

Iowa er første delstat som holder nominasjonsvalg i en lang og seig nominasjonsprosess. Hva som skjer videre med Buttigieg, gjenstår å se.

Nettavisen har bedt USA-ekspert, Hilmar Mjelde, nevne tre ting som taler for og tre ting som taler mot at Buttigieg skal lykkes med sine ambisjoner om å vinne både nominasjonsvalget og presidentvalget til høsten. Mjelde er postdoktor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

Les også: Iowa-valget: Buttigieg og Sanders i føringen - 62 prosent av stemmene talt opp

Tre ting som taler for:

1. Han har bevist sin status som toppkandidat med en Iowa-seier. Det gir ham nye muligheter han ellers ikke ville ha fått, blant velgere og donorer.

2. Han er politisk moderat. Demokratene pleier ikke nominere så venstrevridde kandidater som Sanders. Det gikk dårlig sist de prøvde – liberale McGovern tapte 49 delstater mot Nixon i 1972.

3. Demokratene har tradisjon for å vinne valget når de nominerer unge, nye ansikter. For eksempel Carter, Bill Clinton, Obama, som alle vant presidentvalget.

Tre ting som taler mot:

1. Manglende appell til minoriteter. Bare unntaksvis har demokrater klart å bli nominert uten å ha bred appell blant svarte.

2. Ingen har gått rett fra borgermester til president. Andrew Johnson, Grover Cleveland og Calvin Coolidge var borgermestre også, men guvernør deretter.

3. Legningen hans kan bli et problem. Trump vil finne en mer eller mindre subtil måte å bruke den mot ham på.

Buttigiegs bakgrunn

Buttigieg er født og oppvokst i byen South Bend i delstaten Indiana. Hjembyen har om lag 100.000 innbyggere. Han har tjenestegjort som borgermester i hjembyen to perioder, men droppet gjenvalg i 2019 og gikk offisielt av 1. januar.

Han har erfaring som tidligere etterretningsoffiser i Navy Reserve (marinens reservestyrker) – han tjenestegjorde i Afghamistan, tidligere rådgiver for McKinsey & Company og har utdannelse fra Oxford og Harvard, skriver The New York Times.

Buttigieg lanserte sitt kandidatur i januar i fjor. Han markerte seg først på den nasjonale politiske arenaen i 2017, da han stilte som kandidat til et toppverv i Demokratenes nasjonale komité. Den gang nådde han ikke helt opp.

Les også: Trump vant med 97 prosent - Biden og Co rammes av kaos

Buttigieg er den yngste kandidaten som stiller som kandidat, og han er også den første åpent homofile som har maktet å stable en stor presidentkampanje på beina.

Hvis han skulle lykkes med ambisjonene sine, vil han være den første borgermesteren i historien som går direkte fra Rådhuset til Det hvite hus.

Han giftet seg i 2018 med skolelæreren Chasten Glezman. Chasten, som har byttet etternavnet til Buttigieg, bistår nå ektemannen med valgkampanjen og pengeinnsamling.

Buttigiegs kjernesak

Buttigieg prøver å framstile seg som en representant for et generasjonsskifte i amerikansk politikk. Én av kjernesakene til Buttigieg er å endre måten høyetserettsdommere i USA blir utnevnt til vervet. I dag er det presidenter som utnevner høyesterettsdommer, som sitter på livstid eller så lenge helsen holder. Buttigieg ønsker imidlertid å gjøre høyesterettsdommer-utnevnelsene mindre politisk ved for eksempel å innføre ti faste dommere og fem rullerende. De rullerende dommerne må bli valgt enstemmig av de ti faste.

- Det største talentet siden Obama

USA-eksperten Mjelde sier til Nettavisen at Buttigieg nå for alvor er å regne med helt i toppen av amerikanske politikk.

- Buttigieg har nå ervervet toppkandidat-status. Han har demonstrert sin velgerappell. Men kan han vokse videre? Det vil de neste delstatsvalgene gi oss svaret på. Han vant på hjemmebane. Nå må han vise at han kan vinne på bortebane – særlig i sørstatene, sier Mjelde, som er imponert over den unge politikeren.

- Buttigieg er det største talentet i det demokratiske partiet siden Obama. Tidligere ville han ha blitt sett som for uerfaren til å være aktuell, men ikke etter de to siste presidentene, sier USA-eksperten.

Hilmar Mjelde sier også at fremtiden innenfor amerikanske politikk nå blant annet tilhører Buttigieg og det politiske stjerneskuddet Alexandria Ocasio-Cortez, som ofte bare blir kalt AOC.

- Fremtiden tilhører Buttigieg, AOC, og noen vi enda ikke har sett på den nasjonale scenen, sier Mjelde.

Kuriosa

Buttigieg er kjent for å være språksterk. Han lærte seg norsk etter å ha lest Erlend Loes «Naiv Super». I tillegg snakker han fransk, spansk, Italiensk, maltesisk, arabisk og dari (persisk dialekt), ifølge BBC. Språk hadde et stort fokus i barndommen til Buttigieg, ettersom moren er lingvist av yrke.