*Nettavisen* Nyheter.

Tre vaksiner kjemper om å bli godkjent først - favoritter kan skape ekstra utfordringer

Norge står utenfor EUs vaksineprogram, men takket være svensk storhandel kan vi kjøpe vaksiner av nabolandet.

Norge står utenfor EUs vaksineprogram, men takket være svensk storhandel kan vi kjøpe vaksiner av nabolandet. Foto: LM Otero / AP / NTB scanpix. Foto: (NTB scanpix)

Du kommer trolig aldri til å få den på legekontoret.

14.09.20 12:32

I helgen kom nyheten om at legemiddelselskapet AstraZeneca og Oxford-universitet gjenopptar de kliniske forsøkene av sin koronavaksine.

Hele studien ble i forrige uke satt på pause mens en uavhengig ekspertgruppe undersøkte en potensiell alvorlig bivirkning hos en kvinnelig studiedeltaker.

Klikk på bildet for å forstørre. Dette er ChAdOx1 nCoV-19, vaksinen til AstraZeneva.

Dette er ChAdOx1 nCoV-19, vaksinen til AstraZeneva. Foto: Sean Elias (Reuters)

Mange fryktet at denne pausen ville føre til at en av de viktigste vaksinene måtte kaste inn håndkle. Ekkoet fra eksperter var derimot at dette var rutine. Mange mener at pausen var gode nyheter som viste at sikkerhetsmekanismene som skal sørge for at vi får trygge vaksiner også virker i dagens ekstraordinære situasjon.

Oxford-vaksinen er den som Norge og EU har håpet at skulle være først ute, med de første leveringene allerede i desember.

Les også: Norge får altfor får vaksiner - hvem skal ikke prioriteres? (+)

Det er uklart om pausen vil forsinke en eventuell godkjenning av vaksinen, men fordi pausen var kort og tusenvis allerede har fått vaksinen, er det lite sannsynlig at det vil skape store forsinkelser.

Kappløp mellom tre aktører

Men samtidig som AstraZeneca har støtt på hindringer, melder legemiddelgiganten Pfizer og samarbeidspartneren BioNTech at de trykker på gassen.

Lørdag kom meldingen om de at de ønsker å øke antall forsøkspersoner i sin avsluttende vaksinestudie fra 30.000 til 44.000 personer.

- Den foreslåtte utvidelsen vil gi mulighet for større variasjon blant deltakerne, inkludert ungdommer ned til 16 år og personer med HIV, hepatitt C og hepatitt B, i tillegg til at at det vil gi ekstra informasjon om vaksinens trygghet og effektivitet, skriver selskapene i en pressemelding.

Selskapene tror at vaksineforsøkene vil kunne ha gode nok svar for å kunne bli godkjent innen slutten av oktober. Pfizer-sjefen mener selv at alt ligger til rette for at vaksinen kan rulles ut før jul.

Les også: Verdens største legemiddelkonsern: Vaksinen trolig klar før jul

I motsetning til AstraZenecas ganske tradisjonelle vaksine, satser Pfizer på en vaksineteknologi som så langt aldri har vært godkjent brukt på mennesker. En godkjennelse av en såkalt mRNA-vaksine vil dermed bli et historisk gjennombrudd.

To like, men likevel ulike konkurrenter

Pfizer er et av to selskaper som amerikanske legemiddelmyndigheter (FDA) håper kan være klar innen 1. november. Det andre selskapet er Moderna, som startet sine fase 3-studier på samme dag som Pfizer. Begge utvikler en såkalt mRNA-vaksine.

Les også: I neste måned kan USA ha to vaksiner klare

Ifølge bransjenettstedet Stat er det ting som tyder på at Pfizer kan bli ferdig med sin studie tidligere enn Moderna.

For det første har Moderna sagt at også de ønsker å utvide antall testpersoner, selv om det kan påvirke fremdriften negativt.

Også selve måten studiene gjennomføres på kan gjøre at Pfizer kommer først i mål:

- Begge vaksinene krever to doser. Pfizer gir sin andre dose etter tre uker, mens Moderna gir sin etter fire uker. Pfizer starter også å samle data om covid-19-infeksjoner tidligere enn det Moderna gjør, skriver Stat.

Krever svært mye

Hvis Pfizer skulle komme i mål først, vil den første vaksinen som kommer på markedet også være den som vil skape størst utfordringer når den skal fordeles.

Hovedårsaken til at ingen mRNA-vaksiner så langt har vært godkjent, er at mRNA brytes ned svært raskt, som gir vaksinene kort holdbarhet. Forskernes største utfordring har derfor vært å finne en måte å stabilisere innholdet lenge nok til at vaksinene effektivt kan distribueres.

- Utfordringene som man arbeider mye med nå er stabilisering av RNA i form av at man kan pakke det inn i beskyttende materiale som for eksempel lipid nano-partikler (LNP) som en slags mini såpebobler. Det stabiliserer RNA tråden samtidig som leveringen til cellene som skal lage proteinene RNA koder for blir enklere, forteller Bjørn Dystevold Nilsson i vaksineorganisasjonen CEPI til Nettavisen.

- Det er også utfordringer med kuldekjede for RNA, men man har håp om å løse dette og at LNP bidrar til å gjøre RNA mer termostabilt også, eller eventuelt om man kan frysetørke vaksinen, sier hun.

Det frysekjeden som gjør Pfizers vaksine ekstra utfordrende: Den krever oppbevaring i 70-80 minusgrader. Da holder det ikke med en vanlig fryser, i stedet må man sannsynligvis benytte tørris som krever langt mer logistikk. Utenfor slik oppbevaring holder vaksinen bare rundt et døgn. Eksperter mener at det i praksis betyr at vaksinen bare kan tilbys på store vaksinasjonssentre, ikke for eksempel på apotek og legekontor.

Vaksinene fra AstraZeneca og Moderna på sin side kreve oppbevares i 20 minusgrader, og muligens kjøleskap i noen dager.

Les også: FHI forklarer hvorfor de ikke vil ha trusler, straff og påbud

EU har avtale (på gang) med alle selskapene

Norge skal få tilgang til vaksiner gjennom EUs innkjøpsprogram. Så langt har EU formelt underskrevet innkjøpsavtale med AstraZeneca, som skal sikre Europa 300-400 millioner doser.

I tillegg har EU intensjonsavtaler med både Pfizer, Moderna, Sanofi-GSK, Johnson & Johnson, og Curevac.

Avtalen med Pfizer sier at EU i første omgang skal kjøpe 200 millioner doser, med mulighet for 100 millioner ekstra.

Til sammen planlegger EUs vaksineprogram for innkjøp av omtrent 1,5 milliarder doser.

Hele EØS-området, med unntak av Storbritannia, består av omlag 450 millioner innbyggere.

Les også: Erna Solberg skuffet over USAs nei til internasjonalt vaksinesamarbeid

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.