Gå til sidens hovedinnhold

«Trekk ut i gatene og nekt å adlyde denne galskapen»

Presidentens siste påfunn fører til beskyldninger om statskupp.

29 mennesker har blitt drept og 400 er skadd i opptøyene som har herjet Venezuela den siste måneden.

Mandag 1. mai signerte president Nicolás Maduro en resolusjon om å opprette en folkekongress som skal omskrive landets grunnlov.

Planen ble nedstemt i nasjonalforsamlingen, hvor opposisjonen har flertall.

Maduro beskyldes av opposisjonen for å forsøke å avlyse det kommende lokalvalget og neste års presidentvalg, slik at han kan bli sittende med makten. Det ventes at presidenten vil tape i begge valgene.

Maduros planer om å omskrive grunnloven har møtt sterk kritikk fra flere hold. Brasil omtaler planen som et kuppforsøk, mens USA truer med ytterligere sanksjoner mot landet.

- Trekk ut i gatene
Delstatsguvernør Henrique Capriles, som tapte så vidt mot Maduro i valget i 2013, kaller resolusjonen til Maduro for et «bedrageri som er kunngjort av en diktator».

Han kom med følgende oppfordring mandag.

«Trekk ut i gatene og nekt å adlyde denne galskapen,» skrev Capriles på Twitter, ifølge The New York Times.

- Ikke la dere lure. Dette er et bedrageri, et statskupp, sa opposisjonspolitiker Julio Borges, som er leder for landets nasjonalforsamling.

- Jeg er ingen Mussolini, svarte Maduro, som mener landet trenger en forvandling, skriver The Wall Street Journal.

Folkekongressen skal ifølge resolusjonen bestå av 500 personer fra arbeiderklassen og lokale myndigheter. Det er ikke avklart hvordan disse representantene eventuelt skal velges.

Det er dog uklart hvilke deler av grunnloven Maduro ønsker å omskrive. Noen juridiske eksperter mener at den eventuelle nyopprettede folkekongressen kan brukes til å undergrave den opposisjonskontrollerte nasjonalforsamlingen, skriver avisen.

- Slik jeg ser det, står de overfor en sørgelig situasjon hvor de ikke vet hvordan de skal fortsette å bruke de normale mekanismene, som å ha valg, sier jusekspert og professor ved Universitetet i Venezuela, Enrique Sánchez Falcón, til samme avis.

I mars måned vedtok høyesterett en beslutning om å frata nasjonalforsamlingen noe makt, men domstolen valgte imidlertid å omgjøre kjennelsen i ettertid.

Voldsomme opptøyer
Den siste måneden har hovedstaden Caracas og andre storbyer blitt rammet av voldsomme gateprotester med hundre tusener av demonstranter som krever nyvalg. Demonstrantene barrikaderer veier med brennende bildekk og søppel, og kaster stein og egg på sikkerhetsstyrkene.

Protestene har blitt slått hardt ned på av sikkerhetsstyrker, og 29 mennesker har blitt drept.

Meningsmålinger viser at 80 prosent er misfornøyd med den sittende presidenten.

Sist gang en venezuelansk president tok initiativ til å omskrive grunnloven, var da avdøde Hugo Chavez kom til makten i 1999. Da erklærte han sine planer om sosialistiske reformer som skulle komme de fattige og arbeidsklassen til gode.

En økonomi i krise
Økonomien i Venezuela er i full krise, og landet risikerer en inflasjon på 1000 prosent neste år, skriver britiske The Times.

Myndighetene har innført en streng priskontroll på viktige varer som brød, egg og såpe, men politikken har ført til et svart marked hvor matbutikkene tømmes for varer av spekulanter og selges videre til oppblåste priser.

(Kilder: The New York Times, The Times, The Wall Street Journal, NTB.)

Les også

Høyesterett i Venezuela gir seg selv lovgivende makt

Kommentarer til denne saken