I ett år og seks dager har Vladimir Putins soldater forsøkt å ta kontroll over Ukraina ved bruk av våpenmakt.
Status er at de har klart å ta kontroll over et område som strekker seg fra kysten mot Svartehavet i sør, til litt sør for Kharkiv i nordøst-Ukraina.
Den siste tiden har fokuset ligget på byen Bakhmut i Øst-Ukraina, der russiske styrker i en lengre periode har forsøkt å tvinge de ukrainske styrkene i kne. Til tross for harde kamper over en lengre periode, er byen stadig under ukrainsk kontroll.
Nå faller Bakhmut: – Det gjelder å komme seg ut
Seniorforsker hos Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), Karsten Friis, er ekspert på sikkerhets- og forsvarspolitikk, militæroperasjoner og krig. Han tror utfallet av krigen i Ukraina avhenger av fire hovedpunkter.
Kampene på slagmarken
Det første, og mest åpenbare, mener Friis er kampene på bakken i Ukraina. Klarer ikke de ukrainske styrkene å holde stand der, spiller det liten rolle om Vesten er samlet eller om den ukrainske kampviljen består, skriver han.
– For å unngå dette, er fortsatt vestlig samhold og våpenstøtte – ikke minst i form av kraftige og langtrekkende våpen – helt avgjørende for utfallet av krigen.
Overrasket over responsen: – Kanskje de allerede forsto
Det ukrainske folkets motstand
Da krigen brøt ut i februar i fjor fryktet mange et raskt ukrainsk nederlag. Det ble raskt klart at motstanden mot den russiske invasjonen var sterk, ikke bare i form av militær motstand, men som en holdning blant folket.
Det ukrainske folks standhaftighet, er noe Putin har forsøkt å slå ned – uten å lykkes, skriver Friis.
– Den russiske strategien i vinter har vært å bombe byer, veier, vannforsyning og strømnett slik at den ukrainske befolkningen lider i vintermånedene. Tanken er trolig at ukrainerne i frustrasjon skal gi opp kampen, eller klandre egne myndigheter. Så langt er det lite som tyder på at denne strategien fungerer, forklarer han og poengterer at Zelenskyj har folket i ryggen når han uttaler at de ikke vil gi seg før hele Ukraina er gjenerobret.
Les også: Anna (27) reddet ut av ruinene etter russisk bombeangrep
Vesten og vestlig samhold
Friis forklarer at den russiske strategien helt fra 2014 av, har vært å skape splittelse i Vesten ved bruk av virkemidler som påvirkningskampanjer, hacking, økonomisk press, drap og løgn.
– I mange land er det demonstrasjoner mot høye strøm- og gasspriser. Putins håp er at høye energipriser vil skape press fra folket, som igjen skal tvinge de politiske lederne til å ofre støtten til Ukraina, skriver Friis.
Selv om Putin ikke har lykkes med sin taktikk på dette området, sier seniorforskeren at det med tiden kan bli vanskeligere for Vesten.
– Jo lenger krigen trekker ut, med høye energipriser og økonomisk nedgang, jo vanskeligere blir det for politiske ledere i Europa å holde sammen.
Den russiske ledelsen i Moskva
Siden krigen startet har sanksjonsvelde Russland har blitt ilagt av Vesten, vært omfattende. Vesten har kuttet alle bånd til landet, og alt av handel har stoppet opp.
Russland har også gått på betydelige tap i Ukraina. Invasjonen, som russerne trodde ville være over på få uker, har dratt ut i tid og tusenvis av unge soldater har mistet livet.
Alle de negative faktorer ved krigen til tross, sitter Putin fortsatt trygt ved makten, mener Friis.
– Det er ingenting som tyder på at Putins posisjon er truet, verken fra gata eller Kreml, festningen hvor den politiske eliten holder til. Så kan vi kanskje finne håp i den som engang sa at «autoritære regimer er stabile helt til de plutselig ikke er det lenger».