RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Trenger du - får du ikke

Foto: Privat
Sist oppdatert:
Og trenger du ikke, får du. Bjarte Iversen forundret over bankenes praksis på lånet ekspertene anbefaler.

Fastrentenivået er på et historisk lavnivå og mange eksperter har vært ute med anbefalinger til norske boliglånskunder om å binde renten.

Nordea-kunde Bjarte Iversen ville gjøre om boliglånet til fastrentelån. Sikrere både for banken og ham selv. Men der tok han feil.

Fikk låne til pipa
For fire år siden fikk Bjarte Iversen boliglån gjennom Nordea. Da han spurte om å få gjøre om lånet med flytende rente til et fastrentelån fikk han et noe overraskende svar.

- I 2007 fikk jeg låne nærmere 100 prosent av boligverdien uten noe problem. Men da jeg for noen uker siden kontaktet Nordea for å gjøre om lånet til fastrentelån fikk jeg blankt avslag fordi jeg ikke var kommet under 75 prosent sikkerhet.

Ifølge Iversen ga Nordea beskjed om at banken har et generelt krav om maksimum 75 prosent finansiering for å godkjenne fastrentelån.

Strengere fastrentekrav - også til eksisterende kunder
Dette overrasker Iversen.

- De samme bankene har i tiden før finanskrisen slo til lånt ut over en lav sko til kreti og pleti, gjerne med 100 prosent finansiering og vel så det, opererer nå med med skyhøye krav til sikkerhet for å endre eksisterende boliglån fra flytende til fast rente, sier Iversen til NA24.

Han mener dette er merkverdig sett i lys av de store omveltninger i markedet.

- Jeg vil tro at problemet for mange lånekunder nå er at de ikke har muligheter for å hive seg på dagens rekordbillige fastrentegaloppen fordi de ikke har rukket å komme innunder den magiske sikkerhetsprosenten. Ironisk nok blir det da slik at de som gjerne tåler renteoppgang minst, er de som ikke har anledning til å velge fastrente. De har altså ikke råd til å sikre seg mot renteøkning og heller gjerne ikke råd til renteøkning, sier Iversen.

De som trenger - får ikke
Han mener praksisen er en selvmotsigelse.

- Jeg synes det er spekulativt av bankene å først gi lån over pipa for deretter å innskrenke mulighetene i etterkant. Det er litt rart at de som trenger fastrentelån ikke kan få det og at de som ikke trenger det får, sier Iversen.

Strenge retningslinjer
Nordea innrømmer at kriteriene for fastrentelån er strenge.

- Generelt har vi i våre kredittretningslinjer et krav om 75 prosent sikkerhet for fastrentelån. Retningslinjene kan godt karakteriseres som strenge og konservative, men vi mener det er riktig. Det er ikke bra for kunder eller oss å innvilge lån til pipa, sier informasjonssjef Thomas Sevang til NA24.

Ingen bør binde hele lånet
Han deler ekspertrådene om at nå er tiden inne for å binde.

- Det er klart slik at de som trenger forutsigbarhet og kontroll på rentekostnadene bør vurdere å binde renta nå. Husk imidlertid at det for de aller fleste er hensiktsmessig å ikke binde hele lånet til fastrente.. Ved å ha noe flytende, får kunden fordelene med den fleksibiliteten det gir, sier Sevang.

Dersom kunder i Nordea skal ha mer lån enn 75 prosent av boligens verdi, må det stilles tilleggssikkerhet. Dersom økonomien tillater mer enn 75 prosent lån, tilbyr Nordea å dele opp lånet i en fast og en flytende del, og ha flytende rente på den delen som overstiger 75 prosent.

Sikrer kunden mot overkurs
- At vi er strengere på belåningsgrad for fastrentelån (enn flytende rente) henger sammen med at vi legger inn en ekstra sikkerhetsmargin i tilfelle pantet må realiseres før bindingstiden ber omme. Poenget er at en slik førtidig innfrielse kan medføre en overkurs som representerer en ekstra risiko for kunden og banken der det er store lån og/eller rentedifferansen er stor, sier Sevang.

Dette bekreftes av Finansnæringens Fellesorganisasjon FNO.

- De fleste bankene tilbyr fastrentelån innenfor en maksimal belåning på 75-80 prosent. At bankene tillater en noe lavere belåningsgrad for fastrentelån enn flytende rente henger sammen med at det legges inn en ekstra sikkerhetsmargin i tilfelle lånet må innfris – og boligen selges – før bindingstiden er omme. Poenget er at en slik førtidig innfrielse kan medføre en overkurs som representerer en ekstra risiko for kunden og således også for banken. Dessuten er det sjelden et godt råd å binde renten på hele lånet. De fleste låntakere vil være tjent med å ha noe i flytende rente for å ha en viss grad av fleksibilitet, forklarer kommunikasjonsdirektør Leif Osland.

Anbefaler binding
Forskjellen mellom pengemarkedsrenten og styringsrenten har siden i sommer ligget på rundt 0,8-0,9 prosentpoeng. Det er dobbelt så høyt som Norges Banks anslag ved forrige pengepolitiske rapport, og gir faktisk bankene et argument for å heve rentene. Vel og merke banker som i hovedsak finansierer sine boliglån i pengemarkedet.

For å gardere seg mot dette kan du binde renten, noe Finanstilsynet og Norges Bank i lang tid har oppfordret flere nordmenn til å gjøre. I internasjonal målestokk skiller Norge seg nemlig ut som et av de landene i verden hvor færrest har bundet renten.

Og skal man noen gang gjøre det kan dette være tiden å gjøre det på.

- Utfra hva vi har sett i verden tidligere kan dette være et godt tidspunkt å binde renten. Særlig for de som har stabile inntekter og trygge jobber. For de som har veldig usikre jobber kan flytende renter være et bra alternativt, da de kanskje vil få lavere inntekt om det blir verre, men da også lavere rentekostnader, sa sjeføkonom Harald Magnus Andreassen mandag til NA24 i saken Nå betaler du for eurokrisen.

Selv ville Andreassen ha bundet renten.

- Jeg har en finansieringsløsning om ikke er gunstig med tanke på fastrente. Men hadde jeg for eksempel hatt studielån ville jeg ha benyttet meg av dagens fastrentetilbud.

Ifølge Finanstilsynets rapport om finansielle utviklingstrekk som ble framlagt nylig er rundt 5,5 prosent av husholdningenes lån med fast rente, men kun 0,8 prosent av lånene har en rentebinding på over fem år

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere