*Nettavisen* Nyheter.

Trenger verden 2200 nye vindturbiner hver dag i 30 år for å erstatte oljen? - Feil nærmest uansett

Vindturbiner

Aker BP-sjefen mener vi trenger 2200 nye vindturbiner hver eneste dag i 30 år for å fjerne oljen. Det er ikke alle enige i. Foto: (NTB scanpix)

Stor uenighet om hvor vanskelig det er å erstatte olje med vindkraft.

14.02.20 08:07

Onsdag sa Aker BP-sjef Karl-Johnny Hersvik følgende i et intervju med Nettavisen:

- I 2018 forbrukte verden 11,7 milliarder tonn oljeekvivalenter i form av olje, gass og kull. For å erstatte den energien samt den voksende energietterspørselen trenger vi 25 millioner vindmøller globalt innen 2050. Det er 2.200 vindmøller hver dag i 30 år, sier Hersvik.

Les også: Sjef for Aker BP: - Fornybar energi vil ikke være nok

Fakta

Slik er tallet på 2200 vindturbiner beregnet

Dette regnestykket har fått flere til å sperre øynene opp, og på Facebook florerer det for tiden flere debatter og alternative tall.

- 175 hver dag, ikke 2200

Zero-sjef Marius Holm skriver følgende i en tråd:

- Skal vi se: Det brukes 50000 TWh olje per år. Antar vi dobbelt så høy virkningsgrad i den fornybare, elektriske energikjeden, trenger vi rundt 25000 TWh kraft. Fosen vind produserer 3,6 TWh. Så vi trenger altså 7000 Fosen vind, som har 277 turbiner, altså ca 2 millioner turbiner, på 30 år. Det blir 64.000 turbiner i året, og 175 per dag, skriver Holm.

ZERO-leder Marius Holm

Overfor Nettavisen presiserer Holm:

- Regnestykket blir feil nærmest uansett forutsetninger som legges til grunn. Hvis vi bygger etter Fosenstandarden, hvor det kanskje er litt over snitt gode vindforhold, snakker vi ikke om 2200 turbiner hver dag, men 175, sier Holm.

Klikk på bildet for å forstørre. Fosen vindkraftverk

Vindkraftverket Fosen i Trøndelag er Europas største anlegg, er utstyrt med moderne vindturbiner og har gode vindforhold. Foto: Ole Martin Wold (Statkraft)

I tillegg kommer behovet for økt strømforbruk i årene som kommer - samt at det ikke bare er olje som skal erstattes, men også kull og gass.

- Men det er jo ikke vindkraft som skal ta alt dette, sol vil nok ta en stor del - og så kommer andre ting som kjernekraft, vannkraft og sikkert et par andre ukjente også, sier Holm.

Et regnestykke uten en fasit

Utfordringen med et slikt regnestykke er det er veldig mange ukjente faktorer.

- Jeg har blitt bedt om å regne slikt før, men jeg synes den typen regnestykker er ganske tåpelig. Det blir ikke riktig, og det er vel heller ingen som mener at vindkraft skal ta alt, sier spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i vindkraftorganisasjonen Norwea.

Klikk på bildet for å forstørre. Spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i vindkraftorganisasjonen Norwea.

Spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i vindkraftorganisasjonen Norwea. Foto: (Norwea)

Noen av de viktigste ukjente spørsmålene er følgende:

  • Hvor mye strøm produserer egentlig en vindturbin?
  • Produserer vindturbiner like mye strøm over alt?
  • Skal man regne inn virkningsgrad?
  • Skal man regne inn overføringstap og lagring?
  • Hvor stort er strømbehovet om 30 år?
  • Olje brukes til mye mer enn energi

Hvor mye strøm produserer en vindturbin?

Det er en rivende utvikling i vindkraftbransjen, og størrelsen på vindturbinene blir stadig større. Danmark skal avvikle opp mot 2500 vindturbiner de neste årene, men det er gamle løsninger med lav effekt.

Ifølge Norwea har turbinene som bygges for tiden en snittkapasitet på 4 MW. Størrelsen blir stadig større. I BP-regnestykket er det lagt til grunn 2,5 MW.

En vindturbin produserer ikke strøm for fullt 24 timer i døgnet. I Norge regner man med at turbinene har en 40 prosent utnyttelse over et helt år, og at én 4,2 MW-vindturbin vil produsere 15 GWh strøm i året.

Det finnes derimot vindturbiner for privatmarkedet på bare noen få kW, mens de nyeste generatorene for havvind er på 12 MW (12.000 kW).

I praksis betyr det at én type vindmølle kan produsere mange tusen ganger mer strøm enn andre typer.

Havvind kan ha flere ganger høyere effekt enn vindkraft på land - og vinden er mer stabil. Det gir mye større kraftproduksjon per vindturbin.

Produserer en vindturbin like mye strøm over alt?

For vindkraft er naturlig nok vindforholdene fullstendig avgjørende.

- I produksjonformelen for vind er vindhastigheten opphøyd i tredje, så det har enormt mye å si. Vi bygger ikke på steder som har vindforhold under 7 meter per sekund, på kontinentet er det ned til 6 meter per sekund. Da får man en kapasitetfaktor ned mot 25 prosent, sier Aasheim i Norwea.

- Vi har blitt litt latterliggjort for å si at du trenger to vindturbiner i Tyskland for å få like mye strøm som én norsk, men det er noe i det. Etter hvert som markedet blir mer modent, vil kapasiteten gå opp, påpeker han.

Han forteller at i innlandsområder bygger man betydelig større vindturbiner som forsøker å utnytte jevnere, men langt svakere vind.

Klikk på bildet for å forstørre. Vindturbiner i en skog i Brandenburg i Tyskland.

Vindturbiner i en skog i Brandenburg i Tyskland. Foto: John Macdougall (AFP)

Men vindkraft kan ikke bare bygges på land: Hvis de bygges på havet kan effekten være i en helt annen liga. For det første er det plass til mye større vindturbiner. Vinden blåser også jevnere, og gjerne sterkere.

- GE har med sin nye 12 MW-generatorer lovet en kapasitetsfaktor på 63 prosent, sier Aasheim.

Det betyr at én vindturbin kan produsere opp mot 60 GWh strøm i året - omtrent 6 ganger så mye som en vanlig ny vindmølle i Tyskland.

Virkningsgrad er utrolig viktig

Forskjellige energikilder kan ikke byttes direkte. Man trenger ikke nødvendigvis 1 kWh strøm, for å erstatte 1 kWh bensin.

Én liter bensin inneholder ca 9 kWh energi, men 60 og 80 prosent av denne energien forsvinner i varme og friksjon. En tommelfingerregel er 25 prosent av energien utnyttes.

En elbil er mye mer effektiv, og klarer å utnytte rundt 80 prosent av energien du henter fra strømnettet.

Verden trenger ikke å erstatte all energien som ligger i olje, men du må erstatte den utnyttbare delen av oljen.

Det betyr ikke at strøm alltid er mye mer effektivt. Hydrogen til transport betyr at omtrent halvparten av energien forsvinner. Skal du benytte ammoniakk til skipsfart forsvinner enda mer.

Overføringstap og lagring

Det er sjelden slik at strømmen produseres der den brukes. Strøm må fraktes fra et sted til et annet, og det skjer gjennom et strømnett hvor det forsvinner mer strøm jo lenger strømmen skal fraktes.

Klikk på bildet for å forstørre. Strømnett

Strøm kan fraktes over lange avstander, men litt forsvinner på veien.

Produseres vindkraft i Trønderlag, betyr det mye om strømmen skal flyttes til Røros eller Bayern.

Et annet veldig viktig poeng er at mer fornybar strømproduksjon vil gi behov for lagring av strøm. Dette kan gjøres på måter der alt fra 15 til 75 prosent av strømmen forsvinner i prosessen.

Les også: Dette kan være løsningen på verdens enorme vind- og solproblem

Hvor mye strøm trenger verden om 30 år

Et siste element er ganske enkelt hvor stort energibehovet i verden vil være om 30 år, og det er det ingen som egentlig vet.

Ifølge Global Energy Statistical Yearbook er verdens strømproduksjon i overkant av 25.000 TWh. FNs klimapanel har lagt til grunn at dette må dobles eller tredobles innen 2050 for å nå henholdsvis 2- og 1,5-gradersmålet.

DNV GL mener derimot at strømforbruket ikke vil øke i det hele tatt.

Dette er anslag med stor usikkerhet, og vil påvirkes av alt fra den økonomiske utviklingen i verden, til forskjellige former for energieffektivisering.

Den store veksten i strømforbruket har skjedd i Asia, og vindmøller i det kinesiske innlandet vil ha helt andre forutsetninger enn midt i Nordsjøen.

Olje er ikke bare drivstoff

Et siste ikke uvesentlig problem med et slikt regnestykke er at olje brukes til mye mer enn drivstoff. Oljebaserte produkter brukes til ekstremt mange ting vi omgir oss med, og der forskjellige plasttyper er det mest kjente.

Fornybar strøm kan ikke lage plast. Dermed har man ikke erstattet olje, selv om man erstatter energiforbruket fra olje.

DNV GL-ekspert antar rundt 400 om dagen

Forskningsleder for energiomstilling Sverre Alvikved i DNV GL sier til Nettavisen at tallet man kommer frem til vil variere med en faktor på 5 avhengig av hvilke forutsetninger man legger til grunn.

- Jeg er nok mer på linje med Marius Holm enn med Hersvik her, men som du sier er det en mengde forutsetninger, og disse kan jo diskuteres, sier Alvik.

Klikk på bildet for å forstørre. Sverre Alvik er forskningsleder for energiomstilling i DNV GL.

Sverre Alvik er forskningsleder for energiomstilling i DNV GL. Foto: (DNV GL)

- Dagens forbruk på fossil energi på 11, 7 mrd TOE tilsvarer omtrent 135,000 TWh. Det er store usikkerheter i framtidens energibehov – men om vi bruker DNV GL’s beregninger, er energietterspørselen i 2050 den samme som idag, altså ingen voksende energietterspørsel. Vi trenger derfor å erstatte ca 135,000 TWh.

Han viser til at den fossile energien har ganske lav virkningsgrad.

- La oss for enkelthetsskyld anta at vind har dobbelt så stor virkningsgrad, da trenger vi vindkraft tilsvarende 70,000 TWh, sier Alvik.

Om absolutt alt dette skulle erstattes med vind, mener han at man over en periode på 30 år vil kunne anta en snittstørrelse på vindturbiner på 6 MW som virker 30 prosent av tiden.

- Da ender vi opp med at en turbin produserer 15,8 GWh per år, og vi trenger 4,4 mill vindturbiner. Det tilsvarer 400 vindturbiner per dag.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag