RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Tror ikke at jeg er svensk

Han knalldebuterte med «Et øye rødt» i et så saftig innvandrerspråk at noen svensker fremdeles nekter å tro at han er svensk.

(SIDE2): – Jeg traff en dame på T-banen som lente seg mot meg og så ”herregud, hva du har lært!” Jeg trodde det var en spøk så jeg lo og sa hva da, mener du snakke i mobil som jeg da gjorde? Nei, sa damen, dette skal du ikke spøke med. Jeg mente hva du har lært siden du ankom landet, beretter Jonas Hassen Khemiri nedsunket i en dyp sofa på Bristol.

Han smiler litt.

- Er fordommene for sterke?

- Først synes jeg det var supervittig, men jeg skal være ærlig og si at etterpå ble jeg veldig lei meg. Om det er slik at folk leser sine fordommer inn i mine tekster, er det forferdelig. Tenk om fordommene er så sterke at de ikke kan endres, sier han.

Jonas Hassen Khemiris fabulering med et språk som er blanding av innvandrerslang og svensk har gjort at mange ikke tror han kan skrive svensk riktig, forteller han.
Jonas Hassen Khemiris fabulering med et språk som er blanding av innvandrerslang og svensk har gjort at mange ikke tror han kan skrive svensk riktig, forteller han.
Altså, Jonas Hassen Khemiri har svensk mamma og tunisisk far. Han knalldebuterte med «Et øye rødt» om unggutten Halim, annengenerasjon innvandrer som mener han har gjennomskuet den svenske integreringsplanen og hva svenskene egentlig mener når de skal «slå ham gul og blå».

Nå er Khemiri tilbake med «Montecore – En unik tiger». Den henspeiler på det Las Vegas-temmeren Roy Horn trodde var hans kjærlige tamme tiger, men som ifølge kjennere plutselig angrep og nesten drepte ham under et show.

Khemiris roman er boken om en sønn, kalt Jonas, og en far fra Tunis kalt Abbas og hvordan sistnevnte på 70-tallet gjør alt for å tilpasse seg det svenske samfunnet, såpass store er anstrengelsene at han en dag forsvinner fra familien.

- Boken handler jo om opprør på flere vis. Noen vil si at sønnen er tigeren, andre vil nok tenke det er faren. Ingenting av det er feil.

Lasermannens tid
Jonas Hassen Khemiri gjør et grep når han plasserer sitt eget navn i historien selv om historien er fiktiv. Men den handler om temaer og følelser han er opptatt av eller selv har gjennomlevd.

- Tiden i 1991-1992 da Lasermannen reiste rundt og drepte 11 mennesker fordi de hadde mørkt hår eller mørk hud ble en veldig synlig tid i Sverige og ikke veldig hyggelig, sier han. Han interesserer seg for hvorfor folk gjerne vil at alt skal være hvitt eller svart – sant eller usant.

- Jeg ville skrive en bok i det spenningsfeltet. Derfor lyver to de hovedpersonene for hverandre i hvordan de presenterer seg selv og det som har skjedd, sier han.

Bokens Jonas slår til høyre og venstre – også ut mot Åsne Seierstads ”Bokhandleren i Kabul” som bokens person omtaler som «Bokhøkeren i kabel-TV».

- Jeg har ingenting mot henne personlig, selv om jeg generelt synes det er problematisk med en forteller som gjør seg usynlig i historien. Men det er jo interessant når bokhandleren plutselig dukker opp på arenaen, sier han.

Som tigeren Montecore som plutselig slo tilbake.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere