RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Tror renten i USA kommer raskere

Sist oppdatert:
Makroøkonom i BCA Research, David L. Abramson, mener ikke det er deflasjon som er temaet i amerikansk økonomi, men når Fed-sjef Alan Greenspan (bildet) vil sette opp rentene igjen. Sjekk også hans investeringstips
Det kom frem under en presentasjon han holdt på Skagenfondenes Nyttårskonferanse i Oslo onsdag.

Abramson la innledningsvis vekt på at 2004 vil være et vanskelig år å spå, og viste til at 2004 vil være et endringsår.

- I 2003 var det kun ett spørsmål: Vil økonomien falle sammen, eller vil de massive økonomiske tiltakene virke? Vi tror året i år er langt mer usikkert og vanskelig, siden det er et endringsår, sa Abramson

Feds scenario

Ifølge Abramson legger den amerikanske sentralbanken opp til et løp hvor styringsrenten først vil begynne å bli satt tidligst rundt presidentvalget i USA til høsten. Han viser til at Fed ønsker en rolig normalisering i rentenivået, og den første renteøkning kan komme rett før presidentvalget tidligst eller etter.

Abramson mener at Fed først vil se tydelige tegn på at arbeidsmarkedet er på rett vei før de begynner å endre rentene. Han ser for seg en rekke med rentemøter utover våren og sommeren hvor teksten hvor uttalelsene fra Fed endres gradvis men forsiktig.

Abramson tillegger scenariet en 25 prosents sannsynlighet.

BCAs hovedscenario

BCA og Abramsons hovedscenario er basert på en kopi av utviklingen i 1994. Det går ut på at oppsvinget i den amerikanske økonomien kommer raskere enn Fed regner med. Det er ifølge Abramson flere indikatorer som peker i retning av dette.

Leveringsindeksen fra de amerikanske innkjøpsjefene viser en kraftig økning i leveringstidene, en indikatorer på at etterspørselen er på vei. Videre har den importerte deflasjonen stoppet opp både på grunn av stopp i deflasjonen i Asia, men også på grunn av en fallende dollar.

Forventingsindeksen for inflasjonen i USA er også stigende, og viser at forventningen ved inngang til 2004 ligger over 2 prosent allerede.

Ifølge Abrasoms case vil også tilstrammingen i arbeidsmarkedet komme raskere enn det Fed tror. Det vil si arbeidsledighet over 5,5 prosent og økning i sysselsetting på over 160.000 pr. måned.

Han ser for seg en rask økning i de lange obligasjonsrentene, som igjen vil gi økt volatilitet i aksjemarkedet.

Han gir scenariet drøye 50 prosents sannsynlighet.

Fantasiscenariet

Det siste scenariet til BCA kaller han fantasiscenariet, og han mener det er visse ting der som ikke må overses. Ifølge Abramson vil det være en drøm for aksjemarkedet. Scenariet går ut på at det er langt igjen til inflasjonspress i økonomien.

Det han mener argumenterer for at dette er tilfellet er en sterk produktivitetsutvikling i tjenestesektoren i USA, og det faktum at landet har hatt det lengste fallet i arbeidskost pr. time siden 1960-tallet.

- Dette kan være et scenario som varer ut 2004, og vil gi en boom i 2004, men øker sjansen for en kollaps i 2005, sier Abramson, som råder til å satse på høyt girede aksjer i et slikt scenario.

Hva skal vi satse på

Abramson frykter at effektene av sitt hovedscenario, med blant annet en viss kollaps i obligasjonsmarkedet, vil gjøre at aksjemarkedene sliter, spesielt i USA. Han ser imidlertid flere investeringsmuligheter.

Hans beste bet er vekstmarkedene, hvor han fortsatt mener det er "gratis lunsj". Videre tror han på energiaksjer, som han mener er billige. Et tredje investeringsalternativ er tyske aksjer, mens hans siste råd til forsamlingen hos Skagen var tradisjonelle sykliske aksjer i Europa.

- Tror du dette er slutten på deflasjonen, er dette stedet, sa Abramson.

Han ser for seg en 10-15 prosents korreksjon i aksjemarkedet, muligens i midten av året, før oppsyklusen starter igjen, men med økt volatilitet i aksjemarkedet.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere