*Nettavisen* Nyheter.

Trosser sprøyteskrekken for nye lepper

Foto: (Privat/Nordlys)

Ungdommer ofrer alt for å gjøre utseendet sitt perfekt.

10.11.12 12:10

(Nordlys ): Rosablogger Therese Charlotte Margrethe Nielsen er én av dem.

En sylskvass sprøyte fylles opp til én milliliters mengde. Therese Charlotte Margrethe Nielsen sitter i stolen hos Essens Dagspa i Tromsø. Bloggeren har kjent på nervøsiteten i flere timer, men er mer enn klar for å få prosessen unnagjort. Flere måneders ventetid er snart forbi. Det er ikke noe annet hun har mer lyst til enn å oppnå det beste resultatet. Bedøvelseskremen smøres på, før nålspissen skjærer seg gjennom hudoverflaten. Etter en ti minutter lang behandling er hun 3.500 kroner fattigere, og har til gjengjeld fått en betydelig større leppe enn tidligere. Jenta som nylig fylte 18 år har fått injisert restylane.

Stadig flere yngre tyr til sprøytestikk for å få det perfekte ytre. Ungdommer som tidligere nærmest stod gråtkvalt utenfor døren til helsesøster på barneskolen, oppsøker nå sprøyter av egen, fri vilje. I tillegg til restylane, er de tvilsomme stoffene melanotan og anabole steroider hyppig brukt i ungdomsmiljøer. Alle har samme fellesnevner; det er stoffer som sprøytes inn i kroppen for å gjøre markante endringer på utseendet. Men bak skjønnhetsfasaden kan det forekomme alvorlige bivirkninger, og stoffene mange ungdommer hyller opp i skyene kan føre med seg fatale konsekvenser.

Restylane som 18-åring
Toppbloggeren Therese Charlotte Margrethe Nielsen sitter stødig plassert i stolen på caféen Solid i Tromsø. For litt over en måned siden ble hun myndig, men jenta har ikke bare blitt eldre. For tre uker siden fikk hun større lepper med det naturlige middelet restylane som allerede finnes i kroppen. Det er også det mest populære alternativet innen skjønnhetsbehandling i dag.

– Restylane er noe jeg har tenkt på i flere måneder. Jeg var ikke i tvil om valget jeg tok, sier jenta fra Tromsø. Middelet innholder det naturlige stoffet hyaluronsyre som gjør huden elastisk. Kroppen slutter gradvis å produsere stoffet i midten av 20-årene, noe som også vil føre til rynker. Egentlig er restylane beregnet for den eldre garde, men aldersgrensen for å injisere det på klinikker er satt til 18 år.

– Hvorfor ville du ta restylane?

Den lyshårete jenta fikk til sammen tolv stikk i leppa. Bedøvelsen var så lammende at prosessen bare ble en anelse ubehagelig.

Overraskende nok hater Therese sprøytestikk, og nekter plent å gå til tannlegen. På tross av den store sprøyteskrekken var 18-åringen fast bestemt på å ta restylane med en gang muligheten bydde seg. Rosabloggeren tenker seg om, og ser ut i cafélokalet.

- Jeg har alltid vært livredd for sprøyter, men jeg hadde bestemt meg. Jeg ville ta restylane uansett hvor vondt det måtte gjøre. Leppene skulle bli større, i tillegg ønsket jeg å rette opp skeivheten som var der tidligere, forteller hun til Nordlys.

Vil gjøre det på nytt
Middelet skal trolig forsvinne etter et halvt år. Therese forteller at hun allerede har planer om å gjenta besøket på klinikken.

- Jeg skal definitivt bestille ny time når middelet ikke er synlig lenger. Før den tid har jeg vurdert å fylle på med en halv milliliter til i leppene, sier hun, og smiler.

Nielsen mener hun hadde sine grunner for å utføre injiseringen av geleen, men ser ikke nødvendigheten av å forstørre leppene dersom de er store nok fra før. Hun påpeker at ungdommer har blitt mer utseendefiksert, og mener at slike holdninger ikke er sunt i ung alder.

- Restylane er med på å heve selvbildet, men jeg ser ikke vitsen i å ta middelet når det ikke er et rimelig behov for det. Trettenåringer ser eldre ut i dag enn det jeg gjorde på samme alder. Det er ikke en positiv utvikling.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Privat

- Må gjøres på profesjonell klinikk
Hun tror derimot at restylane vil bli mer populært enn hva det allerede er. Therese Charlotte Margrethe Nielsen vet om flere som har tatt det, men hun advarer på det sterkeste mot å gjøre det utenfor en profesjonell klinikk.

- Jeg fikk både tilstrekkelig informasjon og profesjonell behandling hos klinikken jeg var hos. Jeg ser en merkbar forskjell på leppene mine som jeg er veldig fornøyd med, og resultatet kan bli dårlig hvis det utføres på privat basis, forteller Nielsen.

- Mange kjendiser har tatt i bruk restylane for å fikse på utseendet. Personlig synes jeg store lepper er fint. Det viktigste for meg er at jeg selv ser forskjellen, legger bloggeren til.

Innenfor den glassbelagte kontordøren på Tromsø Private Sykehus i Skippergata 7A sitter daglig leder Bente Holtan Openshaw og medisinsk direktør i Teres Medical Group Eystein Hauge. Ikledd lange, hvite frakker tar betjeningen daglig imot kunder som ønsker å redigere på sitt eget utseende.

- Det skal gi tilbake elastiteten i huden som har gått tapt med alderen. Middelet er totalt harmløst, og finnes i huden fra før, forteller Holtan Openshaw.

Klinikken har et aldersgjennomsnitt av kunder på 39 år, men daglig leder forklarer at det også er mange relativt unge som vil endre på utseendet.

- Når de er såpass unge prøver vi å realitetsorientere dem, og ønsker å finne det bakgrunnsliggende motivet. Jeg føler et ansvar for unge mennesker, sier Eystein Hauge.

Den daglige lederen nikker bekreftende.

- Flere unge jenter ønsker å forandre på leppene ved bruk av restylane. Vi tar dem imot, men vi ønsker ikke et rush av 20-åringer på klinikken her, påpeker hun.

Risikerer infeksjoner
De er begge enige i hva som er årsaken til at mange yngre vil gå til verks og gjøre endringer.

- Det er ingen annen grunn enn at det er et enormt utseendefokus. Heldigvis er restylane et stoff som gradvis forsvinner, opplyser Holtan Openshaw.

Flere drar til Øst-Europa for å fikse på det ytre. Det fraråder daglig leder på det sterkeste. Resultatet avhenger av hva man får sprøytet inn og hvem som utfører det.

- Faren med restylane er når nålen bryter hudbarrieren. Hvis det ikke gjøres med rent utstyr, kan man risikere infeksjoner, sier Eystein Hauge.

Følgene kan bli alvorlige hvis injiseringen treffer blodkar i huden. Det har vært flere tilfeller av at folk har blitt blind, ifølge Hauge.

- Restylane er ikke kvalifisert som legemiddel, men er et nærings- og nytelsesmiddel. Folk tror at alt de får er restylane, men utenfor de profesjonelle klinikkene finnes det mange skumle saker på markedet. Derfor er det svært viktig at injiseringen gjøres hos profesjonelle, forklarer han.

Stopper ukentlig melanotan
Ungdom har stort fokus på utseendet, og brunfargen er intet unntak. Mange er faktisk ulovlige brune i Norge. Det forholdsvis nye stoffet, melanotan, også kalt «barbiedopet», innholder hormoner som sprøytes inn i huden. Det lover blant annet økt sexlyst, slankere kropp, og ikke minst en betydelig mørkere farge på kroppen. På tross av advarsler bruker mange ungdommer stoffet som ikke er et godkjent legemiddel i verken Norge eller resten av Europa.

Siden stoffet ikke er lovlig å importere, er det vanskelig å anslå hvor stort antall som bruker det. Jon Aspelund, kontorsjef i Tollvesenet i Oslo, opplyser at de ukentlig stopper melanotan som skal inn til Norge.

- Stoffet er verken doping eller narkotika, og tilfellene blir derfor ikke politianmeldt. Det er svært vanskelig å føre noe statistikk over mengden av bruken, sier Aspelund.

Han har med egne øyne sett at mange pakninger er adressert til steder i Nord-Norge. Kontorsjefen mener stoffet er populært, særlig blant ungdom og kroppsbyggere. Aspelund påpeker at stoffet som blir tatt ved grensene blir sendt tilbake til avsenderadressen.

- Det virker som at det skjer en oppblomstring av bestillinger like før jul og sommer. Det er nok mye av stoffet som går ubemerket gjennom tollen, men vi gjør så godt vi kan for å stoppe det. Ungdommer burde virkelig tenke seg nøye om før de tar i bruk et stoff de ikke vet bivirkningene av, opplyser Aspelund.

Slank, brun og kåt
Slank, brun og kåt er stikkordene for melanotanstoffet. Gro Ramsten Wesenberg, direktør i Statens legemiddelverk, hevder flere og flere tar i bruk melanotan.

- Grunnen til den omfattende bruken er definitivt samfunnets fokus på det perfekte. Ungdom vil være slank og brun. Jeg mener dette er veldig synd, sier Ramsten Wesenberg.

Ifølge direktøren er melanotan et svært farlig stoff. Hun mener økningen i melanotanbruk begynner å bli et stort problem i Norge.

- Stoffet kan være forurenset, og brukere vet ingenting om hvordan det blir fremstilt. Det kan være laget i en garasje for alt vi vet, advarer hun.

Melanotanet sprøytes inn i huden, og kan være fullt av bakterier som i verste fall kan føre til alvorlige virkninger. Stoffet blir kjøpt over internett, og blir ofte videresolgt fra brukere som har importert inn store mengder.

- Stoffet blir mest sannsynlig produsert i Asia eller Sør-Amerika. Internettsalg av legemidler er ofte knyttet opp mot organisert kriminalitet. De som selger melanotan videre til andre påtar seg et stort ansvar.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Privat

Skremmende mulige langtidsvirkninger

Vanlige bivirkninger kan være blå lepper, kvalme, pigmentflekker og økning i føflekker. Ifølge Gro Ramsten Wesenberg er de mulige langtidsvirkningene mest skremmende.

- Det er enda ikke klart hva langtidsvirkningene kan være, men vi frykter at overstimuleringen av cellene i huden kan føre til hudkreft, sier hun, og legger til at hun har hørt om ett tilfelle av alvorlig dimensjon.

En ung dame fra Sør-Norge fikk en alvorlig infeksjon i kroppen som følge av melanotanbruk. Tilbakemeldinger som Statens legemiddelverk har mottatt, viser til hyppig bruk blant ungdom. Ramsten Wesenberg forteller at legemiddelverket har mottatt bekymringsmeldinger fra apotek som selger sprøyter til ungdom, og beskriver situasjonen som veldig vanskelig.

- Vi kan ikke gjøre noe med det annet enn å informere om konsekvensene. Ved bruk av stoffet spiller ungdom russisk rulett med egen helse. Jeg advarer på det sterkeste mot å bruke stoffet, og håper med tiden at stoffet blir ulovlig på alle måter.

Anabole sterioder
Mange ungdommer sverger til betydelig mer alvorlige stoffer for å forme kropp og utseende slik de ønsker. Anabole steroider er spesielt mye brukt i kroppsbyggerbransjen, men også anvendt med hensikt for å få en vakrere kropp. Daglig leder ved SATS Langnes, Sylvi Bakkeby, påpeker at treningssenteret har stort fokus på å være rent for dopingmidler.

- Vi har et tett samarbeid med Antidoping Norge, og vier mye tid og ressurser på opplysning og forebyggingsarbeid, sier Bakkeby.

- Vi har nulltoleranse for alt av dopingmidler på treningssenteret.

Kommunikasjonssjef i Antidoping Norge, Halvor Byfuglien, opplyser at de stadig mottar flere bekymringsmeldinger som knytter seg til dopingbruk blant unge menn.

- Vi blir også fortalt at misbruket stadig skjer i lavere alder. Dette er et problem som vi mener samfunnet må ta tak i.

Regjeringen har også erkjent at doping er et økende samfunnsproblem. Besittelse og bruk er i dag lovlig. Derimot er salg av anabole steroider strengt forbud. Antidoping Norge håper nå at også bruk av det farlige stoffet blir omfattet av lovgivningen.

- Ved å gjøre også bruken forbudt, tror vi terskelen vil bli høyere for bruk av anabole steroider, og at politiet vil sette dette på dagsordenen i større grad.

Kommunikasjonssjefen i Antidoping Norge hevder bruken omfattes av en sammensatt årsak. Anabole steroider anvendes først og fremst for å heve prestasjonsnivået innen idrett, men når det handler om det som et samfunnsproblem er motivet gjerne hvordan man tar seg ut.

- Dopingmidler er desverre lett tilgjengelig, og en stor del av steroidene som brukes i Norge, produseres innenfor landegrensene.

Gambler med kroppen
Anabole androgene steroider har flere alvorlige bivirkninger, og kan føre til leverskader, hjerte- og karsykdommer og risikofylt adferd.

- Det er skremmende at man tar sjansen på å gamble med kroppen på denne måten. Det er fullt mulig å bygge opp kroppen uten dopingmidler, påpeker Byfuglien, og legger til at farene er mange ved misbruk av steroider.

- Vi hører om brukere som tar selvmord, og unge menn som får hjerteproblemer. Mange av dem har også voldsdommer på seg som kan knyttes opp til misbruk av steroider.

Antidoping Norge er med støtte fra Helsedirektoratet i gang med å utvikle regionale antidopingnettverk, blant annet i Tromsø. Byfuglien beskriver trenden som et samfunns- og ungdomsproblem.

- Det har blitt uttrykt bekymring i Tromsø for dette problemet, men anabole steroider er et dopingmiddel man ser over store deler av Norge.

Ungdommer tyr til tvilsomme metoder for å endre på utseendet sitt, og gambler rått med helsa for å oppnå det «perfekte» resultatet. Fortsatt er det vanskelig å fastslå hvor mange som faktisk bruker restylane, melanotan og anabole steroider.

Midt i Storgata i Tromsø står 18 år gamle Therese Charlotte Margrethe Nielsen. I samfunnet går ungdommer som streber etter å se plettfri ut. Tre uker er gått siden hun fikk ny form på leppene sine, og vurderer å få sprøytet inn ytterligere en 0,5 milliliters dose. For noe av det aller viktigste blant ungdommer i dag er faktisk å se best mulig ut.

Koste hva det koste vil.

Les flere saker fra Nordlys

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.