Av Silje Hjemdal, stortingsrepresentant for Frp og medlem i Familie- og kulturkomiteen
Tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn bruker skattebetalernes penger på noe som er en privatsak. Det er på tide for Norge å gjøre det av med den - i sin helhet, ikke bit for bit.
I sitt innlegg den 14. oktober argumenterer Erik Stephansen godt for det Frp står alene om på Stortinget; å fjerne hele tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn. Det som er smått unikt med Stephansens innlegg er at hans argument om å fjerne statsstøtten ikke går ut på at det er noen særskilt organisasjon han mener bør fratas støtte.

Derfor må vi gi penger til Jehovas Vitner
Det er få som ønsker å ta den prinsipielle debatten. Som oftest er det nemlig først når folk skjønner at organisasjoner de ikke liker eller er uenig med mottar trosstøtte, at debatten våkner til liv - om enn for en stakket stund.
Savner svar fra Ap
Denne gangen startet debatten med at søkelys ble rettet mot praksisen til Jehovas vitner. Anette Trettebergstuen og andre som er uenig i praksisen til Jehovas vitner, noe de ikke er alene om, kaster seg inn i debatten. Samtidig vet de, som alle andre, at det er utallige trossamfunn som har minst like «tvilsom» praksis og tradisjon. Hvor er de da?
Fremskrittspartiet mener at det beste hadde vært å la folk finansiere sine egne tros- og livssynsorganisasjoner. Slik unngår vi diskusjoner om hvilke politiske agendaer som er «verdig» statlig støtte, en debatt vi bør holde oss for gode til. Når Ap likevel gjør dette savner jeg imidlertid svar på hva Ap mener om muslimske trossamfunn som er negative til homofili, separerer kvinner og menn og hvor kvinner gjerne må benytte egen inngang. Vil Ap også frata disse støtten?
Religion og politikk henger sammen
Et annet eksempel på at folk plutselig engasjerer seg i saken er da det ved nyttår ble kjent at Helge Lurås skulle sende inn en søknad om støtte til sitt nydannede livssynssamfunn, Ytringsfrihetsforbundet (YFO). Flere samfunnsdebattanter som aldri før hadde vært imot trosstøtten, gikk da hardt ut mot at Lurås’ livssynssamfunn skulle motta offentlig støtte.

Halve Kirkemøtet vil ikke stille krav om ansattes samlivsform
Hvis det at en livssynsorganisasjon har en politisk agenda fratar en retten til statsstøtte, ville det vært langt færre enn 826 organisasjoner som mottok driftsstøtte i 2018. Livssyn og politikk henger ofte tett sammen. Uansett hvor mye man misliker det.
Men Stephansen er mer prinsipiell enn som så i sitt innlegg. Han snakker om støtteordningen i sin helhet, og har min og Frps fulle støtte når han argumenterer for å avskaffe hele ordningen.
Når vi først er inne på tro: Jeg tror det kan skape engasjement blant tros- og livssynssamfunn dersom de er avhengige av privat finansiering. Innsamlingsaksjoner og dugnader gir en større opplevelse av samhold og tilhørighet enn når midlene kommer automatisk og indirekte fra offentlige etater. Og, for å være imøtekommende, er Frp åpne for å se på skattefradrag for pengegaver til tros- og livssynssamfunn.

Eks-homofil skal «hjelpe» folk vekk fra homofil praksis i Bergen
Problematisk med «meningspoliti»
Hvis det er slik at noen politiske agendaer får grønt lys, mens andre får rødt lys, beveger vi oss som samfunn inn på en farlig vei. Et meningspoliti som skal avgjøre hvem som får «barmhjertighetsgaver» og ikke, blir fort problematisk i et liberalt demokrati der trosfriheten står sterkt.
Hvor mange eksempler skal måtte trekkes frem av politikere som misliker en religiøs praksis, før de innser at Fremskrittspartiets løsning er den eneste rette: Avskaff hele tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn. La folk finansiere troen sin selv.