Gå til sidens hovedinnhold

Trump bryter 132 år lang tradisjon - henretter folk bare dager før Biden overtar

- Et slags grotesk bevis på at du fortsatt er president i noen uker til, og at du må bruke den makten du har til å ta livet av mennesker, tordner Amnesty Norge.

Fredag forrige uke beordret Trump-administrasjonen de føderale fengselsmyndighetene (The Bureau of Prisons) til å effektuere tre føderale dødsdommer i overgangsperioden. Fra før av har justisminister William Barr allerede beordret at effektueringen av to dødsdommer skal finne sted før påtroppende president Joe Biden innsettes som USAs nye president 20. januar.

De fem planlagte henrettelsene omtales som «lame duck»-henrettelser, ettersom de skal gjennomføres i overgangsperioden mellom presidentvalget og innsettelsen. Begrepet «lame duck» brukes om avtroppende ledere med tilsynelatende begrenset makt.

Dette blir første gang på nesten 132 år at en avtroppende president effektuerer såkalte «lame duck»-henrettelser på føderalt nivå, ifølge Death Penalty Information Center (DPIC).

Les også: Nå får Trump høre det av toppsjefene

Trump-administrasjonen har allerede gjennomført åtte føderale henrettelser hittil i år. Forrige føderale henrettelse ble utført så sent som torsdag forrige uke. Det skjer etter et 17 år langt opphold i føderale henrettelser.

- Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det sirkuset Trump har satt i gang med disse føderale henrettelsene. Det har ikke vært føderale henrettelser på 17 år. Og det at det ikke har blitt effektuert føderale dødsstraffer i «lame duck»-perioden på 132 år, noe jeg ikke var kjent med, gjør det bare enda verre, sier generalsekretær i Amnesty Norge, John Peder Egenæs, til Nettavisen.

- En politisk lek med menneskeliv

Sist gang den føderale staten utførte en henrettelse for en føderal forbrytelse i overgangsperioden mellom et presidentvalg og innsettelse av en ny president, var i 1889.

President Grover Cleveland godkjente den gang tre føderale henrettelser i «lame duck»-perioden mellom presidentvalget 6. november 1888 og innsettelsen av president Benjamin Harris 4. mars 1889. Den siste henrettelsen ble utført 25. januar 1889.

- Dette er en slags politisk lek med menneskeliv. Dette vitner om ingenting annet enn et show fra Trump og Barr. Hva er hensikten med å henrette disse menneskene midt i denne overgangsperioden? Han er en utgående president. Da burde han overlate beslutninger om liv og død, som ikke er helt nødvendig, til den neste presidenten, sier Egenæs.

- Det blir for meg et slags grotesk bevis på at du fortsatt er president i noen uker til, og at du må bruke den makten du har til å ta livet av mennesker, sier han.

- En grotesk avskjedshilsen

Hittil er Donald Trump den presidenten som har utført flest føderale henrettelser siden 1948, da Harry Truman satt i Det hvite hus. Alle de åtte føderale henrettelsene som hittil har skjedd på Trumps vakt, fant sted i 2020.

- I den føderale sammenheng må man kunne kalle det en bølge av henrettelser, sier Egenæs.

Les også: Trump-teamet tar avstand fra advokat: - Arbeider på egen hånd

Hvis de ytterligere fem føderale henrettelsene gjennomføres som planlagt før Trumps presidentperiode er over 20. januar, blir han den presidenten som har gjennomført flest føderale henrettelser siden Cleveland-administrasjonen henrettet 16 personer i 1896, ifølge DPIC. President Cleveland hadde to usammenhengende presidentperioder.

- Man kunne kanskje se for seg at føderale henrettelser han effektuerte før valget kunne appelere til hans velgergruppe, at han er «tough on crime». Men nå etter valget har det ingen sånn hensikt. Det blir helt hinsides. Det er helt uforståelig. Det blir en slags grotesk avskjedshilsen til det amerikanske folk og Joe Biden, sier Egenæs.

Biden ønsker å avskaffe dødsstraff

Påtroppende president Biden har tidligere uttrykt at han er motstander av dødsstraff. I helgen signaliserte Biden nok en gang at han vil forsøke å avskaffe dødsstraff på føderalt nivå.

- Den påtroppende presidenten er motstander av dødsstraff, både nå og i framtiden, og vil som president jobbe mot å avskaffe det, sa pressetalsperson for Biden-Harris-kampanjen, TJ Ducklo, i en uttalelse på lørdag, ifølge Axios.

Egenæs sier det er uvanlig at en påtroppende president er så tydelig i sin motstand av dødsstraff.

- Det at Biden-kampanjen i det hele tatt sier noe om dette, og vurderer forsøk på å få det fjernet fra lovbøkene, er gledelig og et langt skritt framover i kampen mot dødsstraff i USA, sier han.

- Det at en presidentkandidat eller påtroppende president flagger motstand mot dødsstraff, har ikke skjedd siden Michael Dukais var presidentkandidat. Han var aktiv motstander av dødsstraff, sier Egenæs.

Les også: Trump dro tidlig fra G20-toppmøtet

Dukakis mistet stor oppslutning da han viste sin motstand til dødsstraff under presidentvalgkampen i 1988. Han tapte valget mot George Bush senior.

- Det sier noe om at stemningen rundt dødsstraff i USA er i ferd med å endre seg. Det har vært en forsiktig utvikling med motstand av dødsstraff. Obama ville ikke ha flagget at han var mot dødsstraff, men ville kanskje ha hvisket det på bakrommet, sier Egenæs.

Syv henrettelser på delstatsnivå i 2020

I USA er det nå 28 delstater som fortsatt praktiserer dødsstraff. I år har delstatene utført til sammen syv henrettelser, i tillegg til at det er planlagt én henrettelse 4. desember.

Føderal dødsstraff faller inn under det føderale strafferettssystemet, og kan idømmes for forbrytelser som forræderi, spionasje, drap, omfattende narkotikaforbrytelser samt drapsforsøk på vitner og jurymedlemmer i enkelte saker. Majoriteten av dødsstraffene blir imidlertid idømt på delstatsnivå.

Føderal dødsstraff gjelder for alle 50 delstater, men anvendes relativt sjelden. Per nå er det om lag 60 dødsdømte som sitter fengslet for føderale forbrytelser, ifølge DPIC.

Les også: Michelle Obama med dyp erkjennelse: - Jeg var ikke klar for å tilgi Trump

Bryter med amerikanske normer

Direktør for DPIC, Robert Dunham, mener Trump-administrasjonens «lame duck»-henrettelser bryter med amerikanske normer og tradisjon.

- Hvis administrasjonen hadde fulgt de vanlige og siviliserte reglene som er blitt fulgt gjennom hele landets historie, ville ikke dette vært noe tema. Henrettelsene ville ikke blitt gjennomført, uttalte Dunham nylig til The New York Times.

Dunham sier til The Washington Post at det formelt sett er det amerikanske justisdepartementet som beslutter når en føderal dødsdom skal effektueres, men påpeker at det er annerledes i praksis.

- Hvis presidenten ikke ønsker å gjennomføre henrettelser, blir de heller ikke gjennomført under den administrasjonen, sier han.

Les også: Spekulerer høyt og lavt på verdien av Melania Trumps ektepakt

Demokratiske kongressmedlemmer har bedt justisminister Barr om å utsette effektueringen av henrettelser i overgangsperioden. De begrunner dette med blant annet hensynet til smittevern, og viser til at nesten samtlige delstater har utsatt henrettelser i pandemien på grunn av smittevernhensyn.

Tre amerikanske senatorer har også bedt justisminister Barr om å utsette «lame duck»-henrettelsene «sånn at den påtroppende Biden-Harris-administrasjonen kan evaluere og beslutte framtidig bruk av dødsstraff på føderalt plan».

Dømt for grufulle forbrytelser

Trump-administrasjonen har gitt klarsignal for hele fem føderale henrettelser i overgangsperioden. De siste to henrettelsene skal skje bare noen dager før Biden blir tatt i ed som landets nye president. Alle de dødsdømte er dømt for å ha begått grufulle forbrytelser, ifølge Associated Press.

Alfred Bourgeois skal etter planen henrettes 11. desember. Han ble dømt til døden for tortur, seksuelle overgrep og drap på sin to og et halvt år gamle datter i 2004.

Cory Johnson skal etter planen henrettes 14. januar. Johnson er dømt for hele syv drap i narkotikarelaterte oppgjør. Forsvarsadvokatene hevder han er psykisk utviklingshemmet, og at det derfor vil være grunnlovsstridig å henrette ham.

Les også: Retten mener norsk borger drepte mann med giftspray

Dustin Higgs skal etter planen henrettes 15. januar. Han er dømt for kidnapping av tre kvinner og for å ha beordret en venn til å skyte og drepe kvinnene i 1996. Higgs er også erklært som psykisk utviklingshemmet av forsvarerne.

Lisa M. Montgomery skal henrettes 8. desember. Hun er dømt for drapet på en gravid kvinne og kidnapping av et barn i 2004. Montgomery drepte den gravide kvinnen ved kvelning, skar ut barnet fra magen og rømte fra åstedet. Hun forsøkte å late som at barnet var hennes eget.

Brandon Bernard skal henrettes 10. desember. Han er dømt for drapet på et ektepar i 1999. Han kapret en bil og skjøt ekteparet i bilen. Deretter tente han på bilen med de to inni.

Utover dette har Trump-administrasjonen utført åtte føderale henrettelser i 2020. Den siste i rekken så langt er henrettelsen av Orlando Hall forrige torsdag. Han ble dømt til døden for å ha kidnappet, voldtatt og levende begravd en tenåringsjente i 1994.

President William Howard Taft var riktignok president under en såkalt «lame duck»-henrettelse i februar 1913 etter valgnederlaget mot Woodward Wilson høsten 1912, men henrettelsen ble utført på bakgrunn av en forbrytelse begått under lokale lover i District of Colombia.

Les: Fribryter skal henrettes for deltakelse i fredelig protest

Kommentarer til denne saken