Gå til sidens hovedinnhold

Trump nekter å gjøre som Bush: - Det er kjempepinlig for USA

Donald Trump visste at de mislikte pedofile, noe han selv var enig i, men påsto ellers at han ikke kjente til bevegelsen som er på alles lepper.

President Donald Trump og utfordrer Joe Biden avholdt hvert sitt folkemøte torsdag kveld. Bidens folkemøte i Philadelphia var rolig og behersket, mens temperaturen under Trumps folkemøte i Miami, var mange hakk høyere.

President Trump ble hardt presset av NBC-moderator Savannah Guthrie på hvorfor han nektet å fordømme den konspiratoriske QAnon-bevegelsen – som er stemplet av FBI som en potensiell terrortrussel.

Les også: QAnon hevder Trump kjemper mot en politisk elite som holder barn fanget under bakken (+)

Guthrie spurte presidenten hvorfor han ikke bare kunne si at konspirasjonsteorien er «sprø og usann».

- Jeg kjenner ikke til QAnon, svarte Trump.

Men Guthrie ga seg ikke, og antydet på det sterkeste at presidenten faktisk hadde kjennskap til QAnon – en konspirasjonsteori som har blitt bredt dekket i både amerikansk og internasjonal presse.

- Men det jeg hører om dem, er at de er veldig sterke motstandere av pedofili. Og jeg er enig i det, svarte Trump.

Trump har også selv re-tvitret såkalte QAnon-innlegg på Twitter, senest tirsdag denne uken. Meldingen som ble re-tvitret av presidenten, stammet fra en QAnon-konto og inneholdt påstander om at Joe Biden hadde drept Seal Team 6 (elitesoldatene som drepte Osama bin Laden).

Guthrie spurte presidenten hvorfor han hadde re-tvitret meldingen.

- Det var en re-tweet. Folk får gjøre opp sin egen mening, svarte presidenten.

- Jeg skjønner ikke dette. Du er presidenten, ikke noens gale onkel, kommenterte NBC-moderator Guthrie på svaret til Trump.

- Kjempepinlig for USA

Seniorforsker ved NORCE forskningssenter, Hilmar Mjelde, mener det er pinlig for USA at landets president nekter å fordømme og ta avstand fra QAnon-bevegelsen.

- Det er kjempepinlig for USA. Presidenten og presidentembetets moralske autoritet skades. George H. W. Bush allierte seg også med notoriske folk som Lee Atwater, men han holdt dem i det minste på avstand som president. Og Bush fordømte dem da de gikk for langt, for eksempel da Mark Goodin svertet Speaker Thomas Foley, sier Mjelde til Nettavisen.

Les også: Obama langer ut mot Trumps falske nyheter

Lee Atwater var en svært omstridt valgkampstrateg og rådgiver for både Ronald Reagan og Bush senior i Det republikanske paritet. Han er kjent for sitt ekstremt skitne taktiske spill, og er mannen bak valgkampstrategien «Southern strategy». Denne strategien hadde til hensikt å øke oppslutningen blant hvite sørstatsvelgere ved å ty til rasisme mot afroamerikanere.

- Trump tar derimot dilettanter og ekstremister inn i varmen som har overhode ingenting å gjøre i det gode selskap, sier Mjelde.

En dilettant er en person som utgir seg for å være en fagperson, men som i realiteten ikke har særlig kjennskap til fagområdet.

- Ville vært et radikalt stilbrudd

Selv om det er langt fra alle QAnon-tilhengere som stemmer på den sittende presidenten, er det likevel mange av dem som utgjør en «viktig» velgerbase for Trump.

- Trump har lagt opp til en stil hvor det å ta avstand fra folk som på sett og vis er på hans side, er feil. Det ville vært et radikalt stilbrudd om han hadde fordømt dem. Da måtte han ha gjort det allerede i Charlottesville, da han sa at det var «some very fine people on both sides», sier forsker i konspirasjonsteorier og professor i religionsvitenskap ved NTNU, Asbjørn Dyrendal, til Nettavisen.

Les også: Donald Trumps predikerte vinnersjanse er nøyaktig lik som på samme tid i 2016

Dyrendal henviser til hendelsen i Charlottesville sommeren 2017, da en selverklært nynazist kjørte inn i en fredelig gruppe demonstranter og drepte en kvinne. Den fredelige motdemonstrasjonen var rettet mot hundrevis av ytre høyre-tilhengere som protesterte mot fjerningen av en general Robert E. Lee-statue.

Potensielt skadelig

Dyrendal sier at Trumps avvisende holdning til å fordømme QAnon, kan potensielt være skadelig.

- Vi vet at når sentrale opinionsledere i samfunnet går god for ting, eller ikke trekker grenser, så vil det kunne påvirke folk. Nå påvirker det nok litt mindre i USA enn ellers i verden, fordi det er så sterke identitetsskiller der for øyeblikket. Men det er ikke noe tvil om at dette skaper potensialet for sterk spredning av konspirasjonsteorier, og ikke minst økt radikalisering for dem som er mest sårbare for å ramle utfor en klippe når det gjelder deres egen vurderingsevne, sier han.

- I en så tungt bevæpnet del av det amerikanske befolkningssegmentet, er ikke det noen hyggelig tanke, sier Dyrendal.

QAnon

I korte trekk er QAnon en utstrakt konspirasjonsteori som påstår at president Donald Trump fører en hemmelig krig mot en mektig og global gruppe satandyrkende, pedofile samfunnstopper i staten, næringslivet og media.

Denne kabalen, altså en hemmelig sammenslutning, omtales av QAnon som «dypstaten», representert ved blant annet Hillary Clinton og ikke minst Barack Obama som en slags skyggepresident.

Hovedpersonen i konspirasjonsteorien kaller seg selv for «Q». Bokstaven er en referanse til sikkerhetsklareringen «Q» i det amerikanske energidepartementet, mens «Anon» er en forkortelse for «anonym».

QAnon-tilhengerne tror at «Q» sitter på enorme mengder med innsideinformasjon om hva som faktisk foregår i verden. «Q» poster kodede beskjeder regelmessig på internettforum for å «informere» Trump-tilhengere om denne hemmelige, pågående krigen.

Samtidig skal QAnon-tilhengerne forberedes på en kommende hendelse der alle de onde dypstat-folkene blir arrestert og henrettet.

Reklame

Black Friday: 20 kupp du gjør på sport og friluft