Gå til sidens hovedinnhold

TV-produksjonen lot mann delta i populær realityserie - var dømt for to overgrep tidligere

- Det hadde vært lettere å sikre seg mot slike typer saker hvis vi hadde hatt mulighet for å innhente flere opplysninger om deltakerne, sier leder i TV-kanal. Han ønsker mulighet for å innhente vandelsattester.

Forrige uke omtalte Nettavisen nyheten om at to realitydeltakere i 20-årene ifølge politiet skal ha filmet en kvinne de hadde sex med og delt videoen på Snapchat.

Begge de tiltalte har deltatt i en populær realityserie.

Kvinnen visste ikke om at hun ble filmet. Ifølge tiltalen skal den ene mannen ha smilt og vinket til mobilkameraet. Det er bare den yngste av de tiltalte mennene som er anklaget for å ha delt videoen.

Den eldste av de to tiltalte erkjenner ikke straffskyld, har hans forsvarer Nicolas Weiss-Andersen, skrevet til Nettavisen i en SMS tidligere.

To dommer i sedelighetssaker

Den eldste av de tiltalte er to ganger tidligere dømt i sedelighetssaker. På gjerningstidspunktene var han 16 og 17 år. I slutten av april må han altså møte i retten for tredje gang i en sedelighetssak.

I den første saken ble han dømt for seksuell omgang med et barn under 14 år. Han ble i denne saken dømt til 300 timers samfunnsstraff. Han ble også dømt til å betale oppreisningserstatning (erstatning for tort og svie) på 30.000 kroner.

I denne saken erkjente han ikke straffskyld.

I dommen kommer det frem at retten mener realitydeltakeren utnyttet at jenta var forelsket i ham, til å skaffe seg seksuell kontakt.

I den andre saken var det nok et tilfelle der det var seksuell omgang med en jente under 14 år.

I denne saken erkjente han straffskyld.

Les også: Realitydeltaker dømt til fengsel for voldtekt

I dommen går det frem at han erkjente forholdet allerede i politiavhør, tidlig i etterforskningen. Det kommer også frem at meldingen om ny kriminalitet kom før samfunnsstraffen i den forrige saken var avtjent.

Realitydeltakeren ble dømt til fengselsstraff i totalt to år og fire måneder, hvorav ett år og åtte måneder ble gjort betinget. Dermed skulle han sone i åtte måneder.

Les også: Da Ørjan (24) dro til legen, ble han akutt innlagt: - Jeg lever med en usikkerhet (+)

Dommen var en fellesstraff for forholdene begått i begge de to straffesakene.

Han ble også dømt til å betale oppreisningserstatning på 75.000 kroner til jenta i den siste straffesaken.

Til sammen har ofrene i de to straffesakene fått erstatninger på 105.000 kroner. Nettavisen får opplyst at ingen av dommene vi omtaler ble anket.

Les også: Fem års fengsel for voldtekt for realitydeltaker

- Vi tok grep

Selv om realitydeltakeren var dømt i to sedelighetssaker ble han castet til den populære realityserien, det endte med at han ikke fikk fortsette. Nettavisen har vært i kontakt med kommunikasjonsrådgiver for det aktuelle programmet som skriver følgende i en mail:

«Når det gjelder den aktuelle saken har vi ingen kommentarer. Han løy til oss, og vi tok grep. Dette er en sak vi har gjort oss ferdig med.»

Nettavisen har også vært i kontakt med leder for programavdelingen til kanalen som har programmet, som forklarer litt om utvelgelsen av deltakere.

- Castingprosessen tar fire måneder. Den starter med at de som ønsker sender en søknad, deretter kalles noen inn til et førstegangsintervju. Det gjennomføres også andregangsintervjuer og intervju med psykolog, sier lederen til Nettavisen.

- I andre intervjurunde og i samtalen med psykologen får de konkrete spørsmål om for eksempel narkotika, andre straffbare forhold og om de har dommer på seg. Deltakerne må også signere en kontrakter der ett av punktene er at de ikke må holde tilbake noe vesentlig informasjon.

Les også: Tidligere realitydeltaker pågrepet for grov vold mot politibetjent

Lederen for programavdelingen ønsker ikke å svare på spørsmål som går på innhold i kontraktene deltakerne signerer. Heller ikke spørsmål som går på økonomisk sanksjoner eller mulige erstatningskrav.

- Men det kan få konsekvenser dersom de lyver til oss i castingprosessen.

Det har ikke lykkes for Nettavisen å få en kommentar til saken fra verken realitydeltakeren eller hans forsvarer, Nicolas Weiss-Andersen.

Bistandsadvokatene til ofrene i de to tidligere sakene er orientert om Nettavisens publisering av dommene.

Lederen forteller også at det i Norge ikke er lov for produksjonsselskaper eller enkeltpersoner å hente ut vandelsattest til bruk som dokumentasjon i forbindelse med deltakelse i realityprogrammer.

- Det hadde vært lettere å sikre seg mot slike typer saker (personer som er dømt i sedelighetssaker, red. anm.) hvis vi hadde hatt mulighet for å innhente flere opplysninger om deltakerne. Slik det er nå er prosessen basert på tillit. Det de oppgir av opplysninger er det vi må forholde oss til.

- Det er ingen tvil om at vi legger mye ressurser i å unngå disse situasjonene. Vi bruker det vi har av tilgjengelige metoder for å prøve å sile ut.

Fra arkivet: Kvinnelig deltaker sendte nakenbilder og ripet opp bilen til tidligere internettflørt

Flere straffedømte realitydeltakere

At straffedømte realitydeltakere når tusenvis av stuer gjennom skjermen har vært et problem i en årrekke, på flere ulike programmer og ulike TV-kanaler.

  • I 2000 ble det omtale i Dagbladet da en svindeldømt «Robinson»-deltaker ble avslørt som tidligere straffedømt.
  • I 2011 omtalte TV 2 at flere straffedømte deltakere nådde skjermen gjennom programmene «Jakten på kjærligheten», «Robinson» og «Big Brother». Personene her var dømt for sexovergrep mot barn, grovt ran og underslag og vold.
  • I 2018 omtalte Nettavisen at en «Farmen»-deltaker måtte trekke seg etter å ha løyet om rullebladet i castingen.

TVNorge tok allerede i 2006 opp at det var problematisk at de ikke hadde tilgang til vandelsattester på deltakerne. Tematikken er fortsatt høyst aktuell i 2020.

- Vi er kjent med denne problematikken, men det er ikke et gjennomgående problem. Men vi har eksempler, særlig fra reklame og realityprogrammer, hvor våre medlemmer opplever at oppdragsgiver eller kunde ønsker vandelsattester. Men bransjen må forholde seg til at det er begrenset hvilke yrkesgrupper som kan innhente vandelsattest når lovverket står så sterkt, sier leder for Virke Produsentforeningen, Åse Kringstad, til Nettavisen.

Hun har sittet ett år som leder av produsentforeningen, men forteller at problematikken ikke har vært mye diskutert på foreningsnivå i den periode.

- Vi behandler alle henvendelser fra medlemmene våre, men vi har ikke hatt dette som en overordnet sak til behandling.

- Vi oppfordrer alle medlemmene til å bruke mulighetene til å skaffe seg så god oversikt som mulig over kandidater til produksjoner gjennom grundige samtaler og intervjuer i casting- og ansettelsesprosessen. Da har produsenten gjort alt de kan for å kartlegge innenfor gjeldende lover og regler.

I fjor omtalte Nettavisen, og flere andre medier, at «Paradise Hotel»-deltaker Robin Johansson ble castet til serien selv om han var dømt for vold mot en ung kvinne og en politibetjent.

Johansson måtte også sone to måneder i fengsel.

Daværende presseansvarlig for «Paradise Hotel», Andreas Framnes, sa til Nettavisen at de tok hensyn til Johanssons fortid i løpet av castingen.

Dagens presseansvarlig for serien, Thomas Horni, opplyser i en mail til Nettavisen at han ikke kjenner til valgene som ble gjort i fjor, og viser til daværende uttalelser. Videre skriver han:

«På generelt grunnlag kan jeg si at vi jobber kontinuerlig med å forbedre castingrutinene våre, og at det ikke er viktig for oss å ha med kontroversielle deltagere på Paradise Hotel. Vi ønsker deltagere som byr på seg selv og bidrar til å lage god underholdning på en positiv måte, og det håper jeg gjenspeiler seg i casten til sesongen som har premiere 9. mars.»

Realitydeltakelse ikke nok for å få vandelsattest

På politiets hjemmesider går det frem hvilke arbeidsgivere og organisasjoner som får tilgang til vandelsattester. På side syv i formålsoversikten er det et generelt punkt om kringkasting der det heter:

«Personell med arbeidsoppgaver som innebærer regelmessig kontakt med mindreårige hos kringkastere, tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester og produksjonsforetak som produserer programmer bestilt av en kringkaster eller tilbyder av audiovisuelle bestillingstjenester.»

Av politiets oversikt går det frem at attest til slike kringkastingstjenester bare kan innhente barneomsorgsattest, som knytter seg direkte til oppgaver eller omsorg med barn.

Privatpersoner kan ikke fritt få ut en vandelsattest, noe som reguleres av politiregisterlovens § 36 om vandelskontroll.

- En politiattest er en attest som inneholder opplysninger om en person har vært ilagt straff eller andre strafferettslige reaksjoner. Hvilke typer reksjoner som eventuelt anføres er avhengig av hva slags formål politiattesten er innhentet til, opplyser Lone Bangsund, avsnittsleder i enhet for vandelskontroll og politiattester, til Nettavisen.

- Hvorfor kan ikke en vandelsattest innhentes fritt for alle som ønsker/trenger det?

- Politiloven og forskriften viser til at en politiattest er et unntak fra politiets taushetsplikt og kan kun utstedes når det ligger en lovhjemmel som konkret sier at det kan/skal kreves politiattest og hvilke opplysninger politiattesten skal inneholde.

Per i dag er det ikke muligheter for realitydeltakere å hente ut vandelsattester på eget initiativ.

- Da deltakelse i realityserier ikke omfattes av noen lovhjemmel, finnes det ikke grunnlag for å kunne innhente politiattest. Politiets enhet for vandelskontroll og politiattest har som oppgave å utstede politiattest i søknader der det foreligger en lovhjemmel for dette. Vi forholder oss kun til de aktuelle lovhjemlene.

- Dersom det er ønske om nye eller endrede lovhjemler må dette eventuelt tas opp med det ansvarlige departementet. Politiets enhet for vandelskontroll og politiattester har ingen myndighet til å utstede politiattest til andre formål enn de som er hjemlet i lov eller forskrift.

I formålsoversikten til politiet finnes informasjon om:

  • Når det er krav om politiattest.
  • Hvilken type politiattest du trenger.
  • Hvilken hjemmel du har i loven.

Les også: Dømt til fengsel for voldtekt av realitykjendis

Vil ha bøter som straff

June Holm, er en av grunnleggerne av Vi tror deg-stiftelsen, som blant annet jobber med å bekjempe voldtekter. Hun har selv vært utsatt for voldtekt der gjerningsmannen ble dømt til fengselsstraff.

Hun mener bøter bør være en mulig straffereaksjon, og liker ikke at sedelighetsdømte får muligheten til å delta i TV-programmer.

- Bøter kan være en mulig løsning, eller andre økonomiske sanksjoner. At sedelighetsdømte deltar i populære programmer skal ikke skje, og det er noe jeg reagerer på. Det er ikke kjekt for fornærmede å se på TV og være vitne til at den personen som er dømt i deres sak får økt popularitet og mange muligheter gjennom en slik deltakelse, sier Holm til Nettavisen.

- Det burde vært mulig å få en forsikring mot at personer som er dømt i alvorlige straffesaker får delta i TV-programmer og realityserier.

Virke Produsentforeningen mener mulige konsekvenser ved å lyve må være opp til hver enkelt produksjon å avgjøre.

- At en deltaker velger ikke å være sannferdig kan man ikke ha kontroll på. Hvis en alvorlig løgn blir avdekket får det bli opp til hver produksjon eller TV-kanal å velge hvordan de håndterer den konkrete situasjonen.

- Hva med forslag om å bøtelegge eller kreve erstatning fra deltakere som lyver?

- Det er klart at tillit er viktig i et ansettelses- og oppdragsforhold, men i utgangspunktet foreligger det ikke noe rettslig grunnlag for å kreve erstatning eller lignende fra personer som lyver om noe det ikke er rettslig grunnlag for å kreve at de opplyser om.

Ekspert: - Tidligere dommer ingen betydning

Selv om den tiltalte mannen må møte i retten i sin tredje sedelighetssak er det ikke slik at det nødvendigvis får konsekvenser for en eventuell straff dersom han skulle bli domfelt igjen.

- I prinsippet skal ikke dette ha noen betydning for skyldspørsmålet, men det kan i noen tilfeller være relevant med tanke på straffutmåling, sier jusprofessor Mads Andenæs til Nettavisen.

- De tidligere dommene har ikke betydning, og i dette tilfellet virker denne problemstillingen fjern. Det gjelder både med tanke på at det er lenge siden de tidligere straffbare handlingene ble begått, og innholdet i forholdene. Det er også et moment at forholdene ble begått da han var veldig ung. Men han er nå blitt så gammel at han fullt ut må stå til ansvar for det han er tiltalt for.

Les også: Politiet beklager på det sterkeste etter tabbe i voldtektssak

Forholdet realitydeltakerne nå er tiltalt for skal ifølge politiet ha skjedd i april 2019 i en bolig sentralt i Oslo.

Straffesaken er berammet i Oslo tingrett i slutten av april.

Forsvareren til den yngste av de to tiltalte mennene Heidi Ysen ønsker ikke å si mye om saken.

- Min klient erkjenner ikke straffskyld, mer enn det ønsker jeg ikke å kommentere.

Politiadvokat Ingrid Bjørnstad Skogsholm skriver i en SMS at hun ikke ønsker å kommentere saken.

Den yngste av realitydeltakerne er tiltalt etter straffelovens § 266, som omhandler krenkelse av en annens fred ved hensynsløs atferd. Begge mennene er tiltalt etter straffelovens §298 som omhandler seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd overfor noen som ikke har samtykket til dette.

I tiltalen går det frem at den eldste av realitydeltakerne filmet kvinnen mens hun hadde samleie med ham og den yngste av de tiltalte.

«XX (den yngste tiltalte, red. anm.) støttet handlingen ved å vinke og smile til mobilkameraet under videoopptaket. YY (kvinnen, red. anm.) var ikke klar over at hun ble filmet og hadde ikke samtykket til dette», heter det i tiltalen.

Øvre strafferamme for det alvorligste forholdet, som gjelder § 266, er to års fengsel. Men det er lite trolig at påstand om straff havner i dette sjiktet.

Øvre strafferamme for brudd på straffelovens § 298 er ett års fengsel.

Reklame

Black Week hos Ekstralys: Gjør kupp på billykter, arbeidslys og xenonsett