Mandag møter TV-profilen Mayoo Indiran i Oslo tingrett etter at han har saksøkt staten med krav om erstatning på 1.258.000 kroner.
Bakgrunnen for søksmålet er at han 22. desember 2016 ble pågrepet i sitt eget hjem og siktet i en stor narkotikasak. Julaften samme år ble han varetektsfengslet i fire uker.
Etterforskere fra Oslo politidistrikt saumfarte boligen hans og fant et stort parti med narkotika. Indiran ble siktet for grov narkotikakriminalitet som har en strafferamme på ti års fengsel.
Les også: Indiran røper detaljer fra tiden bak fengselsmuren: – Du blir behandlet røft av politiet
Ville ha 3.000.000 kroner
TV-profilen satt varetektsfengslet i sju uker, men har hele tiden nektet straffskyld. I kjennelsen i forbindelse med fengslingen var knusende:
«Det er også beslaglagt et oppsiktsvekkende stort kvantum narkotika på bopelen der siktede har bodd sammen med sine to medsiktede (...). Mht. siktedes subjektive skyld mener retten at denne pr. i dag i alle fall i dag har omfattet medvirkning til oppbevaring og/eller transport av en større mengde narkotika.»
Etter tre år og åtte måneder ble saken henlagt på bevisets stilling da det ikke var grunn til å anta at Indiran kjente til eller hadde noe med narkotikaen å gjøre. Han er dermed å anse som renvasket.
TV-kjendisen er senere tilkjent en oppreisning og erstatning på til sammen 140.000 kroner av Statens sivilrettsforvaltning, men mener det økonomiske tapet han har lidt på grunn av saken er mye større enn.
SE VIDEO: Mayoo om klimaaktivist: – Har spyttet litt på henne
Kravet han fremmer på 1.258.000 kroner er for tapt arbeidsinntekt. Det opprinnelige kravet var på 3.000.000 kroner, men dette er nå justert ned. I sluttinnlegget utdyper TV-profilen millionkravet mot staten:
«Det som kreves erstattet fra saksøker er inntekter fra TV- og underholdningsbransjen som han ville ha hatt i siktelsesperioden 22.12.16 til 28.08.2020 (...). Denne side vil føre dokumentbevis og vitner som en mener kan belyse saksøkers naturlige karriereutvikling, og dermed inntektstap, tenkt siktelsen borte.
Det anføres at det er årsakssammenheng mellom den uberettigede straffeforfølgningen mot saksøker og hans inntektstap i den aktuelle perioden.»
Det har ikke lykkes for Nettavisen å få kommentarer fra Indiran eller hans advokat Inam Ghous Ali.
Les også: Mayoo Indiran om det planlagte TV-comebacket: – Vet at jeg gjør noe riktig
Slik ble han rikskjendis
Indiran ble kjent for Norges befolkning gjennom skandaleserien på TV 3 «Paradise Hotel i 2016. Denne sesongen var en av de mest sette noensinne med over 300.000 seere i snitt samlet sett, inkludert lineær og digital seing.
Etter at saken ble henlagt i august 2020 har Indiran vært profilert i flere populære TV-programmer som «Kompani Lauritzen» og «Sofa» på TV 2. Før han ble TV-kjendis hadde han jobb som vikarlærer.
SE VIDEO: Snakker ut om den vanskelige tiden
Indiran har tidligere uttalt seg i Nettavisen om oppholdet i fengsel og tiden etterpå.
– Jeg sonet aldri en dom, men jeg satt i det verste man kan sitte i i et fengsel. Jeg var varetektsfengslet og satt på lukket avdeling med brev- og besøksforbud. Jeg satt nesten 20 timer inne på cellen og var fire timer utenfor. I en slik situasjon er det begrenset hvem jeg kan snakke med, som regel bare advokaten min. Jeg hadde ingen kontakt med familien min.
– Da jeg ble løslatt var jeg glad for at jeg var ferdig med den verste perioden. Men jeg så også for meg at det ville være en kjip periode. Men lite ante jeg at denne skulle vare i fire år. Jeg hadde heldigvis en positiv holdning til det selv om jeg trengte terapi, psyken min var veldig ødelagt. Jeg så veldig ned på meg selv og livet mitt for jeg hadde ikke noe håp. 2017 var det verste året før jeg bygget meg opp og ble sterkere.
Les også: Tar avstand fra vold etter vond fortid: – Har brukt mange år på å angre
I et ferskt intervju med TV 2 sier Indiran at saken nå ikke handler om penger.
– Glem karriere og penger; det kompenserer ikke for friheten og tiden jeg mistet. Jeg hadde ikke trengt å bruke gulltiden av 20-årene mine på å føle at folk avviste meg og dømte meg. Folk droppet å invitere meg på ting. Jeg var rett og slett «cancelled», sier Indiran til kanalen.
Selv om han i dag har fått karrieren på rett vei, mener han at staten har ødelagt mye for ham.
– Jeg kunne vært der jeg er nå, for tre år og åtte måneder siden. Hvem vet hvor jeg da hadde vært i dag? I hvert fall hadde jeg sluppet å gå gjennom alt dette. Jeg hadde kanskje hatt en helt annen psykisk helse, for eksempel, sier han til TV 2.
Derfor sier staten nei
Advokat hos Regjeringsadvokaten, Bjarne Snipsøyr, ønsker ikke å si mye før rettssaken.
– Vi har forståelse for at saken har vært vanskelig og belastende. Han har allerede fått tilkjent en erstatning, men spørsmålet for retten er om han har krav på mer erstatning. Vi mener han har fått det han har krav på og ser fram til en grundig behandling i retten og at de skal behandle dette spørsmålet, sier Snipsøyr til Nettavisen.
I sluttinnlegget skriver han blant annet:
«Saksøkeren krever erstatning basert på at han uten strafforfølgning ville ha sagt opp den daværende jobben sin på Rommen skole, og at han i perioden fra januar 2017 til august 2020 ville hatt høyere inntekter fra TV- og underholdningsbransjen. Saksøkeren viser primært til at han har fått flere oppdrag fra TV 2, fra og med 2021, altså etter at strafforfølgningen mot ham ble avsluttet og hevder at disse viser at han ville hatt høyere inntekter i tapsperioden.»
SE VIDEO: Blir satt ut av bestekompisens kommentar: – Ta det bort
Staten mener Indiran ikke har ført tilstrekkelig bevis for at han i tapsperioden ville hatt en høyere inntekt i TV- og underholdningsbransjen.
«Saksøkeren ble kjent gjennom programmet «Paradise Hotel» i 2016, og det er få personer med denne bakgrunnen som har tjent opp mot det nivået saksøkeren hevder han ville ha tjent. Det synes også som at årsaken til at han fikk flere oppdrag i TV 2 fra og med 2021 var at han kjente Abubakar Hussain og fikk være med i programmet «sofa» som hadde premiere i 2021.»
Av den totale erstatningen på 140.000 kroner Indiran allerede har fått, utgjør 70.000 kroner erstatning for tapt arbeidsinntekt. I sluttinnlegget går det fram at de i beste fall mener tapt arbeidsinntekt utgjør 119.000 kroner.
– Hvorfor er ikke staten mer raus når det er begått et overtramp mot en frikjent person?
– Staten forholder seg til reglene slik de er utformet i loven. Der er det slik at de har krav på erstatning for økonomiske tap og oppreisning for påkjenning som ikke er økonomiske tap. Han har fått oppreisning for den belastningen han er utsatt for. Den oppreisningen er ikke del av denne rettssaken, sier Snipsøyr.