– I dag kunngjør vi et fornuftig, tverrpolitisk forslag for å beskytte USAs barn, gjøre skolene våre trygge og redusere voldstrusselen over hele landet, sa gruppen på 20 folkevalgte, i en uttalelse søndag.

Avtalen inneholder både en liten skjerping av våpenkontrollen og økte investeringer i psykisk helse og sikkerhet på skolene.

– Det er et babyskritt. Blir det vedtatt, er det et reelt fremskritt, men samtidig en veldig moderat ny lov designet for ikke å provosere våpentilhengerne, sier forsker 1 og USA-ekspert Hilmar Mjelde ved forskningsinstituttet Norwegian Research Centre (Norce), til Nettavisen.

Hva slags betydning har lovforslaget for USA?

– Det kan kanskje stoppe en eller annen sosialt frustrert tenåring fra å begå en nye massakre, men dette er ingen endelig løsning. USA står til knes i skytevåpen. Med mindre man hadde gjennomført forbud og våpenkonfiskering, får man ikke bukt med problemet. Begge deler er utelukket i USA, svarer Mjelde.

Rødt flagg-lover

Dersom det tverrpolitiske forslaget blir vedtatt i Kongressen, vil det likevel være den største føderale innskjerpingen i våpenlovene siden midten av 1990-tallet, skriver Washington Post.

– Åpenbart innebærer det ikke alt jeg mener trengs, men det gjenspeiler viktige skritt i riktig retning. Og det vil bli den mest betydningsfulle våpensikkerhetslovgivningen Kongressen har vedtatt på mange tiår, har Biden uttalt om det tverrpolitiske forslaget.

I forslaget skal delstatene oppmuntres til å innføre «rødt flagg»-lover, altså beslaglegning av våpen fra folk myndighetene mener utgjør en sikkerhetstrussel. Forslaget går også ut på at føderale bakgrunnssjekker for våpenkjøpere under 21 år for første gang omfatter et obligatorisk søk i straffesaksregisteret for ungdomsforbrytere.

Samtidig skal milliarder av føderale dollar pumpes inn for å styrke psykiske helseprogrammer og sikkerhetstiltak på skolene. Det innebærer finansiering til bevæpning.

Pakken inneholder ingen forslag om universelle bakgrunnssjekker for våpenkjøpere, slik som presidenten uttalte at han vil innføre, i en tale tidligere denne måneden. I tillegg vil Biden forby angrepsvåpen og magasiner med høy kapasitet.

– Her er det kongresspolitikerne som har ledet an, men Biden har vært med å sette tonen gjennom talene han har holdt etter Uvalde. Biden holdt to veldig gode taler om Uvalde. Presidensielt opinionslederskap, som det kalles, forklarer Mjelde til Nettavisen.

– Har sjokkert til handling

Mjelde, som har doktorgrad i sammenlignende politikk, forteller overfor Nettavisen at i USA, trengs det en tverrpolitisk koalisjon av politikere og eksterne pressgrupper for at nye lover skal bli vedtatt.

– Det ser det ut til at man har klart å samle her, legger han til.

Dersom den tverrpolitiske avtalen fører til lovendringer, vil det være et vendepunkt. På tross av at USA har vært rystet av en lang rekke massakrer, har alle forsøk på å endre våpenlovene gått i stå i Kongressen.

Nå er det snakk om at lovendringene kan bli vedtatt allerede denne måneden.

Drap utført med skytevåpen er dagligdags i USA, men i mai var det to skytemassakrer som vakte spesielt sterke reaksjoner. Til sammen 19 barn og to lærere ble skutt og drept på en barneskole i Uvalde i delstaten Texas, og ti svarte amerikanere ble skutt og drept på et supermarked i delstaten New York.

Det blåste nytt liv i våpendebatten, og lørdag deltok tusenvis av amerikanere i demonstrasjoner med krav om økt våpenkontroll over hele USA.

– Dels har alle masseskytingene hatt en kumulativ effekt, dels har Uvalde-massakren hatt en spesiell effekt. Den moralske grufullheten i massakrering av skolebarn med militære våpen har sjokkert USA til handling, sier Mjelde.

Hittil i år har våpenvold krevd over 19.400 menneskeliv i USA, over halvparten ved selvmord, ifølge Gun Violence Archive.

Les også: New York innfører aldersgrense for kjøp av halvautomatiske rifler

Stort flertall for strengere våpenlov

De fleste amerikanere støtter strengere våpenlover, men få har tro på at landets folkevalgte vil ta grep, går det fram av en Reuters-måling fra mai.

940 personer ble spurt i målingen som er utført av Reuters og Ipsos. Den ble utført dagen etter at en 18 år gammel gjerningsmann drepte 19 barn og to lærere i en masseskyting ved en barneskole i Uvalde i Texas, og mindre enn to uker etter at ti svarte amerikanere ble skutt og drept på et supermarked i Buffalo i New York.

Rundt 84 prosent av de spurte sa at de støtter bakgrunnssjekker av folk som vil kjøpe våpen, mens 70 prosent sa at de støtter såkalte «røde flagg»-lover, som lar myndighetene ta i beslag våpnene til folk de mener er en sikkerhetstrussel.

Nå gjenstår det å se om det aktuelle forslaget blir vedtatt av Kongressen.

– I Senatet har man aldri en ny lov før den faktisk er signert. Dette kommer an på hva de republikanske senatorene får av motbør fra velgerne sine. Erfaringsmessig kan raseri fra egne velgere fort gi dem kalde føtter, sier Mjelde.