I forrige uke vedtok Oslo bystyre det naboene på Makrellbekken på Oslos vestkant har fryktet. Byrådets planer for en ny reservevannløsning fikk flertall med støtte fra Rødt. Nå går naboene til kraftig angrep på politikerne.

- Byrådet og flertallet i bystyret har vist sitt sanne ansikt. Det består av personer som savner anstendighet, empati og menneskelighet, tordner Harald Benestad Anderssen, talsperson for Makrellbekken interesseforening til Nettavisen, og påpeker:

- De er vel opplyst om hva slags ekstreme belastninger de vil påføre noen titalls familier ved Makrellbekkdalen, men velger å vedta prosjektet uten å forsøke å foreta seg noe som helst reelt for å bedre situasjonen, sier han.

Se videointervju med Benestad Anderssen øverst i saken.

Det omstridte vedtaket, som ble gjort etter at Oslo ble truet med daglige millionbøter fra Mattilsynet dersom saken ikke ble vedtatt før 20. november, betyr at 75 husstander på Makrellbekken må leve med et masseuttak som nærmeste nabo de neste sju årene.

Prirslappen på hele prosjektet er 12,5 milliarder kroner.

- Sadistiske trekk

Oslos nye reservevann skal hentes fra Holsfjorden i Buskerud, via en 1,9 kilometer lang tilførselstunnel til en driftsbygning på Huseby. I anleggsfasen skal steinmasser tas ut fra tre steder: fra Makrellbekkdalen, Husebyjordet og på Sollerudstranda.

For naboene på Makrellbekken betyr det støy og støv fra mellom 40.000 og 50.000 lastebiler, samt en ulevelig støy fra viftene i tunnelen for masseuttak, ifølge talspersonen. I tillegg til at de mister et mye brukt friområde.

- Å gjennomføre prosjektet uten å ta noen hensyn, gjør også at man må lure på om Oslo styres av personer med sadistiske trekk. De vet at beboerne langs Makrellbekkdalen vil bli utsatt for en nærmest torturlignende situasjon gjennom sju år, men velger å overse det - formodentlig fordi det verken rammer dem selv og deres familier, sier Benestad Anderssen.

Han sier samtidig at han er klar over at han bruker kraftige ord.

- Jeg er klar over at ordene om tortur er sterke, men de er velbegrunnede. Støykonsekvensene av et slikt prosjekt innebærer at et stort antall mennesker vil bli fratatt muligheten for søvn i sju år. Å frata noen muligheten for søvn, er en velkjent torturteknikk, og de enormt helseskadelige konsekvensene av søvnmangel er behørig dokumentert gjennom forskningen, sier han, og legger til:

- Politikerne har blitt gjort fullstendig klar over at de nå er i ferd med å påføre cirka 75 familier, hvorav til sammen kanskje cirka 100 barn, store fysiske og psykiske helseplager.

- Ondskapsfullt eksperiment

Han og naboene kjempet til siste slutt, og viste blant annet til andre alternativer for uttaket av steinmasser lenger nede ved ringveien, der det bor færre folk.

- For oss i Makrellbekkdalen er denne utbyggingen i realiteten et være eller ikke være, og spørsmålet om vi kan leve et verdig liv i årene fremover. Den muligheten har byrådet og flertallet i bystyret nå fratatt oss og våre barn, sier Benestad Anderssen.

Han forteller at beboerne ved Makrellbekkdalen også har vært villige til å flytte, om kommunen kjøpte husene deres.

- Så desperate har vi vært, at interesseforeningen helt mot slutten av den politiske behandlingen tok direkte kontakt med alle bystyrets politikere og sa at vi er villige til å gi opp hjemmene våre, slik at Oslo kan gjennomføre prosjektet, bare vi slipper å leve i det marerittet politikerne var i ferd med å føre oss inn i, sier han.

Men svaret de fikk var blankt nei, siden planene som lå på bordet stort sett ble vedtatt som de var.

- Ikke engang et tilbud om å slippe ut av marerittet har flertallet i bystyret villet komme oss i møte med. Hvorfor de insisterer på å tvinge noen titalls familier til å bo oppi et anleggsområde i sju år, er for oss en komplett gåte. Hva slags type ondskapsfullt eksperiment er det bystyrets flertall ønsker å gjennomføre med familiene våre? Hva har vi gjort for å fortjene det? undres Benestad Anderssen.

Marcussen: - Har stor forståelse

Byråd for byutvikling i Oslo, Hanna Marcussen (MDG), påpeker at beboerne i området vil bli godt ivaretatt.

- Jeg har stor forståelse for at naboene nå tenker på hvordan de blir påvirket i anleggsperioden. Samtidig er Oslo er i en kritisk situasjon der vi ikke kan vente lenger med å bygge ny vannforsyning til byen. Med ny vannforsyning sikrer vi byens befolkning og fremtidige generasjoner rent og trygt drikkevann, sier Marcussen til Nettavisen.

Hun viser til at vann- og avløpsetaten, som er byggherre for anlegget, vil sette inn «en rekke omfattende tiltak for å redusere belastende konsekvenser».

- Eksempler på det kan være støyskjerming av eiendommer og tilbud om overnatting på hotell i perioder med mye støy. De som bor i nærområdet skal være trygge på at de blir godt ivaretatt, sier byråden.

(Artikkelen fortsetter under avstemningen)

- Grenseløs maktarroganse

Da Nettavisen møtte Benestad Anderssen ved hjemmet hans tidligere i november, viste han også til at boligene deres nå vil rase i verdi, og at de bli tvunget til å bo i anleggsområdet uten å ta et tap på flere millioner kroner.

Han har heller ikke mye til overs for vann- og avløpsetaten (VAV), som har laget planene.

- Vi står overfor et byråkrati i VAV som utviser en nærmest grenseløs maktarroganse og bare er opptatt av å holde befolkningen med «godt snakk», men uten å ta reelt hensyn eller være reelt opptatt av annet enn sine egne oppfatninger, sier Benestad Anderssen, og legger til:

- De gjennomfører skinnprosesser for å skape en illusjon om at de er opptatt av medvirkning, når realitetene er at de kun er opptatt av å forsvare sine opprinnelige standpunkter for enhver pris, sier han, som via interesseforeningen har vist til andre alternativer som de mener vil skåne området på en bedre måte.

Etaten: - Det er vi lei oss for

Vann- og avløpsetaten mener imidlertid at de har valgt en løsning som gir minst mulig ulemper for byens innbyggere.

- Vann- og avløpsetaten har valgt en løsning som totalt sett bidrar til færrest mulig ulemper for Oslos befolkning. En løsning uten inngrep i naturen, uten støy og uten at en måtte kjøre ut masser har ikke vært mulig å gjennomføre. Det er vi lei oss for, sier Steinar Johannessen, prosjektdirektør i Ny vannforsyning, til Nettavisen.

Johannessen understreker samtidig viktigheten av å starte arbeidet, siden sårbarheten i Oslos vannforsyning er «uakseptabel høy».

- Nå skal vi jobbe for å få på plass tiltak som skjermer for støy og støv og som gjør det trygt å bo og ferdes i områdene med byggeaktivitet. De tiltakene skal vi finne sammen med de som blir berørt i området. Det betyr for eksempel at vi i Makrellbekkdalen utreder en miljøtunnel som vil stenge inne anleggstrafikken, og utreder tiltak for å dempe støy fra tunnelvifter bedre enn de grenseverdiene som vi er forpliktet til å holde oss innenfor. Dette er etter konkrete innspill fra beboerne, sier han.

Han påpeker at medvirkning er et viktig prinsipp i alle kommunens prosjekter.

- Dette er et stort og komplekst prosjekt som berører mange, og derfor har prosjektet blitt utredet utover lovens krav. Det har vært medvirkning gjennom formelle høringsprosesser. I tillegg har vi hatt innbyggermøter og tilbudt møter med de som blir direkte berørt. Vi lytter til alle forslag, men de må vurderes i helhet utfra hvordan det vil påvirke, både i anleggsfase og drift, sier Johannessen, og legger til:

- Vi forstår at det ikke er et ønske å ha byggearbeider i nabolaget. Det har vi stor respekt for. Vi vil nå jobbe for å få gode løsninger som skjermer de berørte så godt som mulig, slik at vi får en trygg vannforsyning for Oslos befolkning også i fremtiden.

Reservevannforsyningen skal stå klar innen 1. januar 2028.