Gå til sidens hovedinnhold

Uakseptabelt forsøk på å kneble debatt

Nasjonalmuseet er i hardt vær. Såpass hardt vær at de ber kolleger om å holde munn og ikke delta i offentlig debatt.

Vanligvis får vi ikke vite om intrikate, interne maktspill mellom statlige institusjoner.

Men denne gangen rykket heldigvis Munchmuseets direktør Stein Olav Henrichsen ut med forbilledlig tydelig tale overfor NRK:

– En av mine kolleger skulle stille opp i Dagsnytt 18, men ble anmodet av Nasjonalmuseet om å trekke seg. Det var helt uaktuelt, helt uhørt. Det er viktig å si fra tydelig om at sånn vil man ikke ha det.

Bakgrunnen er at Nasjonalmuseet holder fullstendig stengt i nærmere tre år i forbindelse med nytt bygg - der åpningen nettopp er blitt utsatt igjen, til «en gang i løpet av 2022».

LES OGSÅ: Kunst-kritikeren ser rødt: - Helt ufattelig at det går an

Til sammenlikning har Munchmuseet jobbet hardt for å holde mest mulig åpent hele sin nybygg-periode, og akkurat den forskjellen virket naturlig nok interessant for debattredaksjonen i Dagsnytt 18.

Men like før sending onsdag fikk altså Munchmuseet en forespørsel fra Nasjonalmuseet, der de ble bedt om å trekke seg fra debatten.

Ifølge NRK var begrunnelsen at Nasjonalmuseet sto i et pressekjør uten like, og at de selv ønsket god tid i studio til å svare på kritikken. Ønsket fikk Munchmuseets direktør nærmest til å gå i taket:

– Alle forsøk på å begrense en offentlig debatt om kulturspørsmål er det nødvendig å reagere ganske tydelig på, sier han til NRK. I ettertid har Nasjonalmuseet beklaget henvendelsen.

- Spesielt fordi den er blitt oppfattet som et forsøk på sensur av Munchmuseet. Slik var det ikke ment, virkelig ikke, som en senior kommunikasjonsrådgiver sier det.

Neida, selvføøølgelig ikke. Kanskje bare et ønske om mest mulig tystnad, slik at Nasjonalmuseet kan fortsette å bruke sine 881 millioner i årlige driftstilskudd helt i fred, og helt uten at noen tenker over det.

Og legg merke til, som kommentator Frank Rossavik i Aftenposten presiserte tidligere denne uka, dette gjelder ikke byggekostnader tilknyttet nybygget som reiser seg på gamle Vestbanetomta.

Neida, denne knappe milliarden, som Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo disponerer hvert år, gjelder utelukkende drift - og er nesten like mye som den franske staten har i årlige utgifter på Louvre.

Da er det ikke rart at stortingsrepresentant Himanshu Gulati (Frp) mener at «her er det noe som skurrer», og vil be kulturministeren om en redegjørelse på hva pengene faktisk går til.

Noe er sikkert lett å svare på. Vi skjønner godt at det koster store beløp bare å ta vare på norske nasjonalskatter som «Brudeferden i Hardanger», «Skrik» og de nærmere 100.000 andre verkene som er i museets eie.

Men det må være noe galt med finansieringsmåten når det ikke ligger noen incentiver til aktivitet der, at ikke noen verker blir lånt ut til andre i byggeperioden, at ikke noen vesentlige verker blir vist fram for publikum på tre år.

Og det går faktisk an å vise et snev av måtehold:

Et raskt søk på Nasjonalmuseets sider viser at de 881 årlige driftsmillionene blant annet går til å holde seg med en kommunikasjonsavdeling på hele ni (9) personer.

Det er langt flere enn de fleste departementene har.

Så er det selvsagt frekt å antyde at kommunikasjonsavdelingen ikke har så mye å å gjøre nå når museet er stengt. Det er feil også. De er jo fullt opptatt med å hindre andre museer i å stille opp til debatt i Dagsnytt 18.

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis

Kommentarer til denne saken