Ubåtekspert: - De må unngå sjokktilstand

Foto: Ap (Ap)

Situasjonen i Chile kan til en viss grad sammenlignes med å være innesperret i en forulykket ubåt på havets bunn.

31.08.10 09:54

Gruvearbeiderne har nå vært innesperret i gull- og koppergruven San Jose utenfor Copiapo i omtrent tre uker, 700 meter under bakken.

I forrige uke fikk de 33 gruvearbeiderne beskjed om at de trolig ikke får se dagslys før jul. Fem av dem har allerede vist tegn til depresjon.

Chilenske myndigheter har nå bedt om hjelp fra landets ubåtvåpen.

Like aspekter
Redningsoffiser ved Det norske undervannsbåtvåpenet sier at situasjonen i Chile kan til en viss grad sammenlignes med en forulykket ubåt.

- Det er i utgangspunktet to helt forskjellige situasjoner, men som har like aspekter. De er helt isolert, selv om de har kontakt med redningsmannskaper, så er de i en situasjon hvor de er isolert fra redning. Utfordringen er å holde motet oppe, selv om man kanskje ikke vet utfallet, sier kapteinløytnant Dag-Erlend Huseby-Hanssen til Nettavisen.

Den chilenske helseministeren Jaime Mañalich sier de har lite erfaring med å bistå personer som skal være innesperret og isolert i lengre perioder. Derfor er sjefen for landets ubåtskole trukket inn på banen, og skal bistå med råd.

- Jeg kan godt skjønne det. Hvis de ikke har noe stort apparat i forkant som har tenkt gjennom ting, så ser jeg at det kan være fornuftig å trekke inn rådgivere som har tenkt gjennom slike scenarioer, sier Huseby-Hanssen.

- Nå vet jeg ikke hva slags trening disse gruvearbeiderne har, men vi som ubåtmannskap jobber med både de fysiske og psykiske aspekter ved å være innesperret over lengre tid.

Psykisk helse
Huseby-Hanssen sier at den første fasen etter at en ubåt er forulykket, er kritisk når det gjelder mannskapets psykiske helse.

- Det som vi spesielt prøver å unngå i første fasen i en traumatisk hendelse, er at de blir psykisk nedbrutt. Da er det viktig å holde dem i aktivitet. Spesielt i begynnelsen av en sånn hendelse så kan man gå i sjokk, og hvis man holdes i aktivitet, så er det mindre sjanse for å komme i en sjokktilstand. Ellers har man utfordringer som at folk trekker seg inn i seg selv, og da trenger de hjelp til å komme seg ut igjen, sier han.

Huseby-Hanssen understreker at en opererer med et helt annet tidsaspekt i Chile enn det en gjør ved en redningsoperasjon på en ubåt. Mens redningsoperasjonen i Chile kan vare i fire måneder, kan en redningsoperasjon på en ubåt være over etter et par døgn.

Gruvearbeiderne får nedsendt en rekke forsyninger gjennom et hull som er tolv centimeter i diameter. Dermed har de fått tilgang på mat, vann, klær, kommunikasjonsutstyr og andre hjelpemidler som kan holde dem sysselsatt, deriblant MP3-spillere.

Snakket med familien
Gruvearbeiderne har også fått muligheten til å snakke med familiemedlemmer. Hver person har fått tildelt ett minutt taletid, og familiemedlemmer er blitt oppfordret av psykologer til å være positiv og optimistisk under samtalene.

Sykdom er andre utfordringer gruvearbeiderne står overfor. Gruvearbeiderne har tilgang på enkle medisiner, men er ikke utstyrt til å gjennomføre avanserte operasjoner.

- Hvordan skal man behandle blindtarmbetennelse uten operasjon? Vårt mannskap går nå gjennom gammel legevitenskap for å finne ut hvordan en kan behandle slike helsetilstander uten bistand, ved bare å bruke smertestillende tabletter og andre hjelpemidler, sier helseminister Mañalich.

Huseby-Hanssen sier at akutt sykdom også utgjør en utfordring ved en forulykket ubåt.

- Vi har ikke lege om bord, men vi har godt trent personell, og nestkommanderende har utvidet sanitetstrening. Det har skjedd før at blindtarmen har blitt operert til havs, men riktig nok ikke på norske ubåter, sier han.

Får hjelp av NASA
Mandag skal redningsmannskaper starte arbeidet med å bore seg ned til gruvearbeiderne med et 40 tonn tungt bor. Dette vil trolig ta tre eller fire måneder, men søndag ble det kjent at myndighetene også jobber med en plan B som kan halvere ventetiden.

Tirsdag får myndighetene i Chile også hjelp fra NASA-eksperter. NASA har god erfaring med å forberede astronauter på lange opphold med isolasjon.

Gruvearbeiderne kan også bli preget av mørket og høye temperaturer på opp mot 27 varmegrader.

- Det er motsatt av oss. Vi har gjerne problemer med at det blir kaldt, og sliter med hypotermi, sier Huseby-Hanssen.

Kilder : The Guardian, BBC, The Times.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag