Gå til sidens hovedinnhold

UD kuttet million-støtte: - Vi trenger Burmakomiteen mer enn noen gang

Burmakomiteen står i fare for å nedlegges etter at UD kuttet støtten etter 28 år. Tidligere daglig leder avfyrer kraftsalve mot Norges innsats etter oppløsningen av militærjuntaen.

I snart tre tiår har Den norske burmakomité (også kjent som Burmakomiteen eller Myanmarkomiteen) jobbet med å fremme demokratisk utvikling i Myanmar. I like mange år har Utenriksdepartementet (UD) fullfinansiert virksomheten.

Nå er det imidlertid snart kroken på døren for Burmakomiteen. Årsaken er at UD har valgt å avvikle støtten.

Samtidig har Myanmar nettopp blitt utsatt for et militærkupp. Styreleder i Burmakomiteen, Kristian Stokke, sier at de er helt avhengig av økonomisk støtte fra UD dersom de skal kunne fortsette arbeidet.

- Vi har ikke lenger noe finansielt grunnlag til å fortsette arbeidet videre. Dermed er daglig leder sagt opp etter eget ønske. Det er ikke noe i veien for å starte opp aktiviteten igjen hvis vi får grunnlag for det, men hvis ikke, går det mot nedlegging av Burmakomiteen, sier Stokke til Nettavisen.

Les også: Norge har brukt 1,9 milliarder siden sist gang hæren styrte Myanmar med jernhånd

- Trenger den kanskje mer enn noen gang

Stortingsrepresentant Ola Elvestuen (V) mener Norge må gjeninnføre den økonomiske støtten til Burmakomiteen.

- Jeg mener at vi må re-etablere den støtten. Myanmarkomiteen har vært svært viktig, og med den situasjonen som har oppstått nå, trenger vi den kanskje mer enn noen gang, sier Elvestuen til Nettavisen.

- De har veldig gode kontakter i Myanmar, og de kontaktene har vi behov for også, for å støtte opp om en fortsatt demokratisering i Myanmar. De har gode politiske kontakter på det politisk nivået og inn mot ulike partier. Den rollen trenger vi fortsatt. Det er en rolle andre frivillige organisasjoner ikke har i Myanmar, sier Elvestuen.

Bedt om å finne penger andre steder

Statssekretær i UD, Jens Frølich Holte, opplyser til Nettavisen at UD har fullfinansiert Burmakomiteen sammenhengende i 28 år, og begrunner avviklingen av støtten på følgende vis:

- Fra 2012 fikk Burmakomiteen tilbakemelding fra UD om at de måtte finne andre finansieringskilder, fordi det da ble mulig for burmesiske sivilsamfunnsorganisasjoner å arbeide på normal måte inne i Myanmar. Norge opprettet ambassade i 2013, som også gjorde det mer relevant å støtte sivilsamfunn lokalt, skriver Frølich Holte i en e-post til Nettavisen.

- Vi følger situasjonen for sivilsamfunnet i Myanmar svært tett. Vi har bedt de militære kuppmakerne følge demokratiske spilleregler, gjeninnsette regjeringen og respektere resultatet fra valget i november 2020, sier han.

Les også: Kjell Magne Bondevik: - Jeg merket at Aung San Suu Kyi innerst inne var redd

- Tolket situasjonen ulikt

Statssekretær i UD, Marianne Hagen, uttalte til Bistandsaktuelt i fjor høst at Burmakomiteen ble mindre relevante etter at militærjuntaen ble formelt oppløst i 2011.

Tidligere daglig leder for Burmakomiteen, Audun Aagre, har uttalt til Bistandsaktuelt at Burmakomiteen og UD tolket situasjonen i Myanmar ulikt.

Burmakomiteen mente UD hadde for mye fokus på norske næringsinteresser etter 2011, og hadde for stor tillit til at militæret i Myanmar faktisk ønsket en demokratiseringsprosess.

- Ble Burmakomiteen mindre relevante etter 2011, Aagre?

- Både ja og nei. Flere internasjonale organisasjoner kom inn i Myanmar, samtidig som vi har et godt politisk nettverk og en legitimitet gjennom 30 års arbeid i landet. Jeg mener det er behov for organisasjoner som kan utfordre norsk utenrikspolitikk, og kan uttale seg fritt, ikke minst når det oppstår en situasjon som den vi ser utspille seg nå, sier Aagre til Nettavisen.

- Norge spilte en viktig rolle overfor den pro-militære regjeringen mellom 2011 og 2016, og gjorde også mye bra i den perioden. Men norske myndigheters fokus på norske næringslivsinteresser i Myanmar skapte mye uro og kritikk, og utfordret Norges politiske rolle, eksempelvis i fredsprosessen, sier han.

Les også: Myanmars hær har grepet makten i kupp – Suu Kyi pågrepet

- Norske diplomater hadde for stor tillit

Regjeringen i Myanmar ble i tidsperioden 2011 og 2016 ledet av den tidligere generalen Thein Sein, som var den første «sivile» presidenten til å styre landet etter snaut femti år med militærdiktatur. Først i 2016 overtok Aung San Suu Kyi som landets regjeringssjef etter en valgseier i 2015.

- Jeg vil si at norske diplomater på ambassaden fra 2011 til 2016 hadde i for stor grad tillit til at militæret ønsket demokratisering. Problemet var at penger ble kanalisert på en måte som i for stor grad favoriserte den pro-militære regjeringen, sier Aagre.

Militæret i Myanmar stilte strenge krav for demokratiseringsprosessen, deriblant at 25 prosent av plassene i parlamentet skulle være forbeholdt militæret.

- Etter 2016 har Norge spilt en mindre prominent rolle i Myanmar. Norges støtte til den pro-militære regjeringen i 2011 til 2016 skapte mistillit hos Aung San Suu Kyis regjering og også etniske minoriteter. Norge spiller imidlertid nå en viktig rolle i Sikkerhetsrådet, sier Aagre.

- Grunnleggende uenig

Statssekretær Frølich Holte sier han er grunnleggende uenig i påstandene til den tidligere lederen av Burmakomiteen.

- Norge har et langsiktig og bredt engasjement i Myanmar, som inkluderer alt fra humanitær bistand, støtte til demokratisering og beskyttelse av menneskerettighetene. Næringsutvikling er nødvendig for at landet, som er et av de fattigste i Asia, skal lykkes med demokratisering og kunne gi innbyggerne grunnleggende tjenester, sier Frølich Holte.

- Vi har oppmuntret og støttet demokratiske krefter i alle deler av samfunnet, og vi har hatt kontakt med militæret. Men det at vi snakker med noen, betyr ikke nødvendigvis at vi støtter dem eller unnlater å kritisere. Norge har for eksempel tydelig kritisert både Myanmars hær og de sivile myndighetene for overgrepene mot rohingyaene i 2017, sier han.

Videre understreker Frølich Holte at Norge var blant de første som fordømte kuppet på mandag 1. februar, og har krevd at Aung San Suu Kyi og andre demokratisk valgte politikere, journalister og representanter for sivilt samfunn løslates umiddelbart.

- Vi har også bedt de militære kuppmakerne følge demokratiske spilleregler, gjeninnsette regjeringen og respektere resultatet fra valget i november 2020. Vi gjør nå vurderinger av vårt engasjement i Myanmar, sier statssekretæren.

Innsats i FNs sikkerhetsråd

Frølich Holte trekker også fram Norges innsats med å få drøftet kuppet i FNs sikkerhetsråd, hvor Norge er et nyslått rullerende medlem.

- Rådet kom til enighet om en felles uttalelse, noe som ikke har skjedd siden 2018. Det er svært positivt at de 15 medlemslandene uttrykker dyp bekymring over unntakstilstanden og krever at de som ble fengslet under militærkuppet løslates umiddelbart, sier han.

Les også: Absurd danse-video fanger opp historisk militærkupp - tar helt av på internett

Kritikk mot Norge

Aung San Suu Kyi kom med hard kritikk mot den norske regjeringen i et Dagsrevyen-intervju like før valget i 2015. Da antydet den omstridte fredsprisvinneren langt på vei at Norge var naive i sin tilnærming til den nyoppnevnte regjeringen som styrte Myanmar mellom 2011 og 2016.

- Det ser ut til at de (den norske regjeringen red.anm.) har glemt at denne regjeringen består av personer som var militærdiktatorer i omtrent et halvt århundre, sa hun i Dagsrevyen-intervjuet.

Styreleder Kristian Stokke i Burmakomiteen, som også er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, mener det er et styrket behov for Burmakomiteen etter militærkuppet mandag 1. februar.

- Den begrunnelsen som er ytret av UD gjennom statssekretær Marianne Hagen, er jeg uenig i. Jeg mener Burmakomiteen fortsatt har kompetanse, nettverk og integritet til å fortsette arbeidet, og har muligheter til å være en ryddig bidragsyter i det store norske engasjementet i Myanmar. Behovet for Burmakomiteen er der fortsatt og er blitt forsterket etter kuppet, sier Stokke.

- Så vidt jeg vet er det relativt lite av den norske sivile samfunnsstøtten til Myanmar som går til det man kan kalle det politisk orienterte sivilsamfunnet. Det er i denne nisjen Burmakomiteen har forsøkt å arbeide i, og det er her vi har vårt nettverk. Vi mener arbeidet opp mot det politisk orienterte sivilsamfunnet er blitt veldig aktualisert etter militærkuppet. Så det er opp til UD om de vil benytte seg av vår kompetanse, posisjon og nettverk, men da må de gi klare signaler om det ganske snart, sier Stokke.

Bistand til Myanmar

Burmakomiteen har mottatt drøyt 21 millioner kroner i støtte fra UD siden militærjuntaen ble oppløst, ifølge tall fra Bistandsaktuelt.

Norge har brukt 1,9 milliarder kroner i bistand til Myanmar siden militærjuntaen ble formelt oppløst i 2011. UD uttalte til Nettavisen forrige uke at bistanden vil bli revurdert.

Reklame

Påskeegg 2021: Dette er våre favoritter