RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Uenig om oppdragelsen?

Foto: Pixland (Getty Images/Pixland)
Sist oppdatert:
Det opereres i hovedsak med fire oppdragerstiler. Les om hvilke her.

(SIDE2:) De fleste mener noe om barneoppdragelse. Selv de som ikke har egne barn eller barn i omgangskretsen har som regel sterke meninger om hva som er god eller dårlig oppdragelse, og hvordan barn bør te seg.

Denne artikkelen er levert av Helsenett.no.

Når man får barn, kan man plutselig finne ut at man selv og partneren står ganske langt fra hverandre når det gjelder hvordan man ønsker å oppdra barna. Kanskje er man uenige om hva som er viktig og riktig oppførsel ved middagsbordet, eller man kan ha forskjellig tilnærming når det er på sin plass å irettesette barnet.

Hva slags oppdragelse har du?
Det opereres i hovedsak med fire oppdragerstiler. Den autoritære stilen kjennetegnes ved at forelderen er lite fleksibel og oppdrar barnet med en «jeg vet best»-mine. Autoritære foreldre forventer at barnet er føyelig og bruker lite varme og ros i oppdragelsen.

Den ettergivende oppdragerstilen kjennetegnes ved at foreldrene er veldig kjærlige og selvoppofrende, men ikke liker – eller tør - å sette grenser for barnet. Ettergivende foreldre bruker lite struktur og disiplin i oppdragelsen, og stiller få krav til barnet. De tillater ofte i stor grad oppførsel som er generelt uønsket av omgivelsene.

Forsømmende eller uinvolvert oppdragerstil kombinerer en ettergivende stil med et uinteressert og distansert forhold til barnet. Barn av slike foreldre blir ofte i stor grad overlatt til seg selv.

Den ideelle oppdragerstilen er den som kalles «autoriativ». Autoriative foreldre kombinerer respekt for barnet med fornuftig bruk av kontroll og grensesetting. Det er en slik autoriativ oppdragerstil de aller fleste foreldre etterstreber. Utfordringen er for hvert enkelt foreldrepar å definere sin måte å være autoriative på.

Det er ikke viktig å være enig om alle punkter, men å være enige og å stå sammen når det gjelder de store tingene.

Uenighet er ikke farli
Ingen kan være forberedt på hver minste utfordring som oppstår når man får barn – eller som åpenbarer seg etter hvert som barnet vokser, og i stadig større grad utfordrer sine omgivelser og foreldre. Fra tid til annen vil det oppstå situasjoner hvor foreldrene ikke umiddelbart kan enes om hvordan de skal reagere. I slike situasjoner er det greit å forklare barnet at mamma og pappa må snakke sammen før de bestemmer seg om hvorvidt det barnet har gjort eller bedt om er greit eller ikke.

Husk at det ikke er farlig eller negativt at det oppstår konflikt mellom foreldrene i oppdragerspørsmål, eller at dere er uenige. Så lenge konflikten adresseres og løses er det sunt og bra å diskutere åpent om hvordan man ønsker å oppdra barna.

Oppdragelse er et kontinuerlig prosjekt, og det er viktig å planlegge og snakke sammen hele veien. Vær i forkant og forsøk å forutse hvilke konflikter og utfordringer som venter. Snakk om hvordan dere som foreldre skal takle dem og hvordan dere skal informere barnet om det som dere blir enige om.

HVordan bli enige
Snakk om oppdragelse når barna ikke er til stede og kom frem til hva dere sammen mener vil fungere best. Unngå å diskutere rundt barna, da vil dere fremstå som splittede og uenige og barnet kan bli usikkert. Sørg for å lytte til din partners innspill selv om du i utgangspunktet er uenig, og vurder hvordan dere kan komme frem til et akseptabelt kompromiss og en løsning. Vurder også hvor viktig en sak er for deg. Er det viktig at barna spiser opp all maten sin, eller er det viktigere at de sitter pent ved bordet? Tenk over hvilke kamper du ønsker å kjempe, og på hvilke områder du kan senke kravene litt.

Når dere er blitt enige, så vær åpne for å justere planen underveis. Selv om målet er å være konsekvent, er det greit at barnet lærer at selv ikke foreldre er ufeilbarlige. Har du vært urettferdig mot barnet, er det fint å si unnskyld.

ØVELSER

Øvelse 1:

Tenk tilbake til din egen barndom. Hva gjorde dine egne foreldre riktig? Kan du plukke ut tre positive ting du lærte som du vil ta med deg videre? Skriv så en tilsvarende liste over hva du vil gjøre annerledes.

- Hvilke tre ting synes du er viktigst når det gjelder dine egne barns oppdragelse?Og hva ønsker du å unngå?

- Snakk med partneren din om resultatene.

Øvelse 2:

- Sett opp en liste over de viktigste tingene i ditt barns liv som du har kontroll over eller kan påvirke. For eksempel: Kosthold, utdanning, religion, moralske verdier, venner, aktiviteter, husarbeid, penger, folkeskikk og utseende.

- På en skala fra 1-10 hvor 10 er viktigst og 1 minst viktig, gi hver kategori et tall. De viktigste punktene representerer dine kjerneverdier, mens de punktene som får lavere score kan forhandles over.

- Diskuter med partneren din.

Les flere helsesaker fra Helsenett her.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere