Gå til sidens hovedinnhold

Uenighet om økning i sosiale ulikheter: - Venstresiden har som mål å bekjempe rikdom

Opposisjonen mener regjeringens politikk har ført til økte sosiale forskjeller. Høyre mener venstresiden ikke prøver å utjevne forskjellene, men kun fokuserer på å bekjempe rikdom.

Flere målinger viser at sosial ulikhet blir et viktig tema for velgerne fram mot september.

Ulikhet har også vært en sentral målskive for opposisjonens kritikk av den sittende regjeringen. Flere av opposisjonspartiene peker på økte forskjeller i landet og mener regjeringen har skyld i dette.

- Både formuesulikheten og inntektsulikheten har økt under Erna Solbergs ledelse, sier nestleder Hadia Tajik i Arbeiderpartiet til Nettavisen.

- Høyreregjeringen forsterker forskjellsutviklingen ved å gi store skattekutt til de rikeste samtidig som de kutter i velferden til vanlige folk.

Ulikhetene i inntekt reduseres

Den politiske konflikten rundt sosiale forskjeller er svært omfattende. Flere av partiene har ulike meninger om hva sosial ulikhet innebærer og hvilke tiltak som kan innføres for å redusere det.

Les også

MDG inne med to mandater på ny Oslo-måling

Tall fra SSB, med utgangspunkt i Gini-koeffisienten, viser at ulikheten i inntekt har gått ned siden 2015.

Leder for finanskomiteen på Stortinget, Mudassar Kapur (H), understreker likevel at Høyre er langt i fra ferdig. Han legger til at målet for politikken er å gi muligheter til alle i samfunnet.

- Inntektsulikheten i Norge er blant de laveste i Europa, uansett målemetode, og spesielt om man tar hensyn til verdien av alle de offentlige tjenestene som nordmenn får gratis, sier Kapur til Nettavisen.

- Høyres politikk handler om å behandle årsakene til utenforskap, ikke bare symptomene.

Dramatisk økning

SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski, er mer bekymret for de sosiale forskjellene i samfunnet og hevder at andre målinger av inntektsulikheten viser en økning.

Hun sikter til en rapport SSB la fram høsten 2020, der analysen konkluderte med at inntektsulikhetene i samfunnet fremsto som mye mindre enn de egentlig var.

- Statistikken viser at inntektsulikheten vokser og at den er større enn vi har trodd tidligere. Særlig skyldes det at de aller rikeste trekker i fra oss andre, sier Kaski til Nettavisen.

- Vi er bekymra for hvordan samfunnet vil utvikle seg når ulikheta blir for stor.

Les også

Norge øker støtten til utdanning i lavinntektsland

Rolf Aaberge var med på å utarbeide SBB-analysen og har tidligere uttalt at han også ble overasket over resultatene. Utgangspunktet for analysen var å ta hensyn til inntekt som ikke kom til syne i den offisielle statistikken.

- Dette er fordi den offisielle statistikken knyttet til markedsinntekter, begrenser seg til det som er rapportert i de personlige skattemeldingene. Det betyr at folk som har stor kapitalinntekt, kan spare kapital i selskap. Da vil ulikheten fremstå som mye mindre enn det den egentlig er, sier Aaberge til Nettavisen.

Mudassar Kapur mener rapporten tar utgangspunkt i en alternativ beregningsmetode, der analysen ikke tar hensyn til utbytteskatten på 32 prosent.

- Høyre vil fortsette den positive utviklingen de siste årene ved å fortsette å bekjempe utenforskap og barnefattigdom, og satse enda mer på utdanning og arbeid, sier Kapur til Nettavisen.

Les også: Audun Lysbakken lover skattesjokk: – Festen til de rike er snart slutt

- De største forskjellene i Norge er mellom de som har en jobb og de som ikke har det. Vi trenger et arbeidsmarked som har plass til alle, også de som ikke er helt A4. Vi trenger også en bedre integrering og et helsevesen med korte helsekøer, som kan stoppe små problemer fra å vokse seg store, understreker Kapur.

Selv om enkelte rapporter viser at inntektsulikheten har gått ned etter 2015, er den fortsatt høyere enn den var under rødgrønn regjering før Solberg.

Nestleder i Arbeiderpartiet Hadia Tajik, legger også til at hun mener det blir misvisende å måle ulikhet fra ett år til et annet, og at man derfor må se på den samlede perioden hvor ulikhetene har økt under den borgerlige regjeringen.

Les også

EU åpner monopolsak mot Google

Skjevere formuesfordeling

Samtidig viser tall at formuesulikheten har økt hvert år under Solberg-regjeringen. De rikeste 10 prosent av befolkningen eier en stadig større del av den totale formuen.

- Når man ser på ulikheter i formue, så går det ikke an å si at vi er et land med små forskjeller. Akkurat der har vi veldige høye forskjeller og det mener jeg er dramatisk, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski.

De 0,1 prosent rikeste i Norge økte sin andel av formuen fra 8,3 til 11,6 prosent i perioden 2013–2019.

Det er flere ulike årsaker til at formuesulikheten har gått opp. Flere peker på Solberg-regjeringens reduksjon i formuesbeskatningen, men flere av årsakene dreier seg også om skatteregler, bedrifters tilpasning og verdistigning på børsen.

- På grunn av Høyreregjeringens stadige pengegaver til de rikeste, har det blitt stadig lettere å tjene penger på å ha penger enn å tjene penger på å gå på jobben, understreker Hadia Tajik til Nettavisen.

Uenigheter mellom Høyre- og venstresiden

Statsminister Erna Solberg har tidligere gått ut og sagt at "venstresiden har fått lov til å si at fattigdom og ulikhet er lik "formuesulikhet".

Debatten viser de store skillelinjene mellom partiene når det kommer til sosiale forskjeller. Det er ingen enighet om hva som regnes som sosial ulikhet, hvordan det skal bekjempes eller hva som er årsakene til at det oppstår.

Les også

Riksrevisjonen mener Direktoratet for e-helse har brutt anskaffelsesregelverket

Høyre- og venstresiden legger vekt på helt ulike variabler for å beskrive ulikhet og hvordan den måles.

Det som i hovedsak skiller partiene fra hverandre er forholdet til skatt, der flere av opposisjonspartiene er tilhengere av et mer omfordelende skattesystem.

- Vi vil ha et mer rettferdig skattesystem der de med høy formue og inntekt får høyere skatt, og dermed inntekt under 750.00 får lavere skatt enn i dag, sier Tajik til Nettavisen.

Les også

Støre oppsummerer Stortings-perioden

- Mens venstresiden har som mål å bekjempe rikdom, har Høyresiden som mål å løfte mennesker ut av fattigdom, understreker Kapur (H) til Nettavisen.