SETERMOEN (Nettavisen): På en fjellknaus ute i ødemarken i Bardu kommune, har et knippe kamuflasjekledde soldater rigget seg til. Flere telt og biler står utplassert og noen holder vakt.

Det mest iøynefallende er en hvitkledd bred bil med store raketter på lasteplanet. Bilen er det nyeste tilskuddet til det norske forsvaret.

– Dette er det nyopprettende kampluftvernbatteriet, som er en ny avdeling i hæren og brigade nord, sier Ruben Getz til Nettavisen.

Ruben Getz er sjef for kampluftvernbatteriet til Artilleribataljonen. På grunn av vi ikke har drevet med mobilt luftvern i Norge siden tidlig på 2000-tallet har han måtte dra til Sverige og USA for å få opplæring.

Her klargjøres Forsvarets nyeste tilskudd for bruk:

Flunkende ny avdeling

I 2018 ble nemlig en avdeling som skal jobbe med mobilt luftvern i Norge gjenopprettet. I nesten 20 år har det norske forsvaret ikke hatt noe mobilt luftvern, eller styrker som på kort tid kan rykke ut og sikre luften for fiendtlige fly.

De skal være tilgjengelig 24 timer i døgnet og 365 dager i året. Blir Norge angrepet fra luften skal de skyte ned det som måtte komme og beskytte norske soldater på bakken mot angrep fra luften.

– Vi er gruppert nå på en måte som gjør at vi kan forsvare store deler av brigaden fra det bakre til den fremre - som en del av Cold Response, sier han.

For de er ikke alene om å være på plass i de snødekte skogene i Bardu-området. Rundt om i distriktet pågår det en storstilt militærøvelse. Over 30.000 soldater deltar fra over 27 land og øvelsen pågår i tidsrommet 14. til 31. mars.

Slik vil Hærens nyeste tilskudd vil hjelpe til med å forsvare Norge mot angrep fra luften:

Første gang de tar det i bruk på øvelse

Under Cold Response benytter det norske forsvaret seg av dette systemet for første gang under en Nato-øvelse.

For øyeblikket har Norge tre biler av typen Humvee der det er fastmontert missilsystemet Nasams, som er et såkalt HLM-system. For de uinnvidde står Nasams for «Norway Advanced Surface-to-Air Missile System» og HLM er forkortelsen for «High Mobility Launcher».

I takt med at soldatene og kjøretøyene på bakken forflytter seg, flytter også den mobile kampluftvernstyrken seg etter for å gi de på bakken beskyttelse fra oven.

– Vi bestemmer da hvordan fienden skal operere, heller enn at de bestemmer, sier Getz.

Ennå gjenstår det litt før det mobile luftvernet er klare for strid. Til nå har de kun fått tørrtrent og gjort seg kjent med utstyr og rutiner. De har til gode å faktisk fyre av et eneste missil, men de skal gjennomføre første testskyting i løpet av våren.

– Vi har siden vi fikk den, jobbet med å lære oss den, implementere den, lære opp soldater, utvikle konseptet for hvordan vi skal knytte den inn i vår strid og hvordan vi skal bruke den for best mulig tilpasse oss den mobile manøveren, sier Getz.

Ukraina-invasjonen gjør øvelsen mer aktuell

Det er langt fra Bardu til Ukraina, men en ting er sikkert; Invasjonen har vist hvor viktig det er å kunne forsvare luftrommet. Daglig fyrer russiske styrker av raketter og missiler, som nærmest har lagt ukrainske byer i grus.

Batterisjef Getz holder øye med det som skjer i Ukraina, og han mener det tydeliggjør hvor viktig og relevant det de trener på er.

– En endring i den sikkerhetspolitiske situasjonen slik vi ser nå, gjør jo at alt blir mer aktualisert, og kommer tettere på. Men min jobb som kompanisjef er å kontinuerlig trene mine ansatte, mine vernepliktige og min avdeling til å bli kampklar – uavhengig av den sikkerhetspolitiske situasjonen, sier Getz og fortsetter:

– Om det er krig i Ukraina eller et annet land, så er alltid min jobb å produsere en kampklar avdeling, så vi er klare til å rykke ut for å forsvare kongerike 365 dager i året, sier han.

Den mobile luftvernavdelingen består av 80 personer, der halvparten er ansatte og den andre halvparten er vernepliktige.

Les også: Nato vil ikke garantere militærhjelp til Sverige og Finland

– Må forholde seg til at de kan bli skutt

– Under denne øvelsen dere har her, hvilken motstander er det dere møter?

– Vårt hovedfokus er på luftstridsmidlene til Nato-styrken, og det er jo ikke fint lite, sier han.

Under Cold Response er man delt opp i to lag, blått og rødt lag. Et lag skal forsvare og det andre angripe. Målet for øvelsen er for angripende lag å nå Setermoen leir. Getz forklarer at de under Cold Response får brynet seg på mange ulike systemer og mye luftstridskrefter.

– Dette er en veldig god arena for oss. Vi er avhengige av at ting faktisk flyr for at vi skal få god trening. Vi kan bruke simulatorer til å øve, men det er ikke like god trening som om det faktisk flyr. Det at vi kan øve oss mot ting som flyr, gjør at brigadens dynamikk påvirkes også, sier han og utdyper:

– Her må manøveravdelingen forholde seg til at de kan bli skutt på av kamphelikopter. Hvis ikke kampluftvern er der for å beskytte dem, så må de håndtere det og de kan bli tatt ut. Er vi der, kan vi beskytte dem, og de kan manøvrere mer fritt, sier batterisjefen.

– Missilene dere har på kjøretøyet, kan du si mer om de?

– De missilene som vi har nå er av typen Amraam 120 B. De er av samme type som vi har hatt på F-16-fly og som vi har brukt i Asams i alle tider, sier Getz.

Amraam- missilene har en rekkevidde på cirka 20 kilometer og kan gå opp til 20.000 fot opp i luften.