Ukraina har ennå ikke innledet sin varslede våroffensiv, der målet er å ta tilbake mest mulig av de russiskokkuperte delene av landet. Stadig flere droneangrep og sabotasjeaksjoner mot Russlands oljelagre og jernbaner de siste dagene tyder likevel på at offensiven er nært forestående.

I starten av krigen var mange land tilbakeholdne når det gjaldt større våpenleveranser til Ukraina, blant annet fordi vestlige ledere var skeptiske til hvor lenge Ukraina ville klare å stå imot Russlands angrepskrig.

– Ikke mange land i verden trodde at Ukraina kunne holde ut, sier den ukrainske viseforsvarsministeren Volodymyr Havrylov i et ferskt intervju med The Independent.

Nå er imidlertid landets militære styrker trent opp i en rekke stridsvogner, som britiske Challenger, amerikanske Abrams og Bradley, og tyske Leopard. I slutten av april sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg at mer enn 98 prosent av kjøretøyene som var lovet allerede var på plass i Ukraina. Alle er langt mer avanserte enn de eldre, sovjetiske modellene som Russland i all hovedsak bruker.

Nettavisen sender militærparaden i Moskva direkte tirsdag formiddag. Du kan følge både paraden og Putins tale hos oss, med ekspertene Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høyskole, og John Færseth, forfatter og journalist.

– Russland vil få panikk

Nøyaktig når og hvor Ukrainas våroffensiv settes inn, er foreløpig en godt bevart hemmelighet.

– Men når det skjer vil Russland få panikk. Du vil se mye panikk, sier Havrylov, som mener Russlands befolkning ikke forstår omfanget og alvorlighetsgraden av krigen.

Jørn Sund-Henriksen: Ukrainas offensiv kan allerede være i gang

Og hvis man i skrivende stund – natt til mandag – kikker på de statlige, russiske nyhetsbyråene, er det lite som tyder på at en ukrainsk offensiv er rett rundt hjørnet. RIA har riktignok én sak ute om at deler av befolkningen i Zaporizjzja fylke evakueres i påvente av «en sannsynlig ukrainsk offensiv i de kommende dagene», men evakueringen er, ifølge RIA, kun «et midlertidig, men nødvendig tiltak».

En talsperson for det russiske okkupasjonsstyret i Zaporizjzja, Vladimir Rogov, understreker overfor det russiske nyhetsbyrået at «med en gang de ukrainske styrkene er drevet tilbake, så vil folk kunne returnere til hjemmene sine».

Ellers er det kun påstander om ukrainske tap å finne på RIAs sider om krigen, 55 falne ukrainske soldater her, 40 falne ukrainske soldater der.

Tror den russiske taktikken vil slå sprekker

Havrylov bruker Independent-intervjuet blant annet til å snakke om Russlands befolkning og mediedekningen de blir utsatt for:

– De forstår fortsatt ikke at propagandaen viser et falskt bilde av hva som faktisk skjer på bakken. Denne krigen vil vinnes på bakken, ikke på TV-skjermene, ikke på internett, sier Havrylov.

Les også: Hevder russere gjorde kjempeblemme da de gravde skyttergraver

Han hevder overfor den britiske avisen at Kreml skjuler sannheten når det gjelder de enorme russiske tap på slagmarken, men at denne taktikken vil slå sprekker med en gang Ukraina begynner å ta tilbake områdene de tapte i starten av 2022 og i 2014, og Russlands tapstall fortsetter å stige.

– Du kan ikke lure folket ditt i mange år … spesielt hvis de begynner å se en forskjell på bakken, de begynner å se de drepte og sårede, de ser familier som mister mennene sine. Man kan ikke skjule din sønns død, eller din manns eller din brors. Moskva vil lide konsekvensene av dette, sier Havrylov.

Forbereder 2023-seier

– Jeg vil ikke bli overrasket om vi en dag, kanskje denne måneden eller neste måned, vil se noe som bidrar til umiddelbar kollaps av russisk strategi eller dens militære økonomi, legger viseforsvarsministeren til.

Flere militæranalytikere spår at den russiske frontlinjen kan kollapse, slik den gjorde i høst, i Kherson i sør og i Kharkiv i øst.

Det siste halvåret har frontlinjen knapt beveget seg. Russiske styrker har avansert noen få kilometere her og der, først og fremst ved Bakhmut, men også ved mindre byer og tettsteder som Kreminna, Vuhledar, Avdiivka og Marjinka. Både norske og internasjonale militæreksperter har omtalt fremrykkene som minimale, når man tar i betraktning de store tapene russerne har lidd.

– Uviktig by til en forferdelig høy pris, konkluderte oberstløytnant Geir Hågen Karlsen til Nettavisen i starten av mars, da man begynte å innse at Bakhmut ble vanskelig å holde for ukrainerne. Fortsatt er ikke byen fullstendig tapt, selv om ukrainerne nå kun holder en liten del av den ødelagte byen.

Nå forbereder Ukraina seg på at krigen kan være avgjort i deres favør i løpet av 2023:

– Jeg kan bare si at vi gjør alt for å få slutt på krigen så raskt som mulig. Jeg vil virkelig at 2023 skal være seierens år, avslutter Havrylov.

Det er for øvrig ikke første gang Havrylov kommer med spådommer om krigen. I slutten av november, ganske nøyaktig én uke etter at ukrainske styrker hadde frigjort Kherson by, uttalte han at han trodde krigen ville være slutt i løpet av våren 2023. På dette tidspunktet var den ukrainske hæren fremdeles i fremmarsj, men Havrylov la inn et forbehold om at det kunne bli en langdryg kamp dersom Russland satte inn forsterkninger.

– Hvis det blir tilfelle vil krigen ta litt tid. Men min følelse er at mot slutten av våren vil denne krigen være over, sa Havrylov den gang.