RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Ukrainas opposisjon krever mer

Sist oppdatert:
Kiev/Oslo (NTB-Kristian Skårdalsmo): Ukrainas president Viktor Janukovitsj kommer demonstrantene i møte på flere sentrale punkter. Men opposisjonen krever mer for å gi opp sine aksjoner.

– Vi må ikke bare endre regjeringen, men også spillereglene. Vi er sikre på at kampen kommer til å fortsette, sier opposisjonslederen Vitalij Klitsjko.

Tirsdag skrotet nasjonalforsamlingen den sterkt kritiserte loven som ifølge opposisjonen bare hadde til hensikt å ramme sivilsamfunnet og demonstrantene i gatene. Det skjedde bare tolv dager etter at den samme forsamlingen vedtok loven.

Samme dag ble det klart at det blir innført et amnesti for anholdte demonstranter – på betingelse av at opposisjonen fjerner barrikader og forlater okkuperte bygninger.

Tirsdag gikk også statsminister Mykola Azarov og hans regjering av – uten at det nødvendigvis løser Ukrainas alvorligste politiske krise siden uavhengigheten i 1991.

Putins løfte

Situasjonen i Ukraina preget også EU-Russland-toppmøtet i Brussel tirsdag.

Vladimir Putins budskap til EU er klart: Den russiske presidenten mener utenlandske aktører bør holde seg langt unna Ukrainas interne forhold.

Han sa også at tilbudet om lån til Ukraina fra Russland på i underkant av 100 milliarder kroner, og det er et løfte som står ved lag.

– Lån eller reduksjoner i gasspris er ikke basert på et ønske om å støtte noen bestemt regjering i Ukraina, men for å støtte folket i Ukraina, sier Putin og svarer nei på spørsmål om slike avtaler vil bli forandret fra russisk side om opposisjonen kommer til makten i Ukraina.

– Hardt mot hardt

At opposisjonen ikke ville ta imot Janukovitsjs tilbud om postene som statsminister og visestatsminister, viser at de vil ha noe mer, mener forsker Jakub Swiecicki Utrikespolitiska Institutet i Sverige.

– Dette med Azarov betyr egentlig ganske lite, sier han.

Swiecicki tror opposisjonen bare vil godta nyvalg, og at Janukovitsj da vil ha små muligheter til å vinne. Hvis ikke Janukovitsj kommer med flere innrømmelser, står frontene fortsatt hardt mot hverandre, er forskerens vurdering.

– Da er det fortsatt en fare for borgerkrig, sier Swiecicki til nyhetsbyrået TT.

Også EU-kommisjonens visepresident Viviane Reding har tidligere advart mot faren for borgerkrig dersom ikke konflikten i Ukraina blir løst på fredelig vis.

Seks mennesker er drept og mange hundre skadd i sammenstøt mellom politi og demonstranter.

– Et skritt på veien

Innrømmelsene denne uken er de første konkrete skrittene Janukovitsj har tatt siden massedemonstrasjonene mot regjeringen startet for to måneder siden. Det skjedde etter at presidenten avviste en bred samarbeidsavtale med EU.

Men opposisjonslederen Vitalij Klitsjko mener regjeringens avgang ikke er nok.

– I flere måneder har vi sagt at det som skjer på gatene, også er resultatet av politikken til den nåværende regjeringen. Dette er ikke seieren, men et skritt mot seier, sier Klitsjko fra partiet UDAR.

Opposisjonen har blant annet krevd nytt presidentvalg, at Janukovitsj selv går av og at grunnloven endres slik at presidentembetets makt innskrenkes kraftig, i tråd med grunnloven fra 2004.

Klitsjko varsler at opposisjonen nå vil presse regimet til endre grunnloven og leve opp til løftet om amnesti for anholdte demonstranter.

Timosjenko på banen

Samtidig har også Ukrainas mest kjente opposisjonsleder, den fengslede Julia Timosjenko, bedt opposisjonen om ikke å gjøre innrømmelser eller godta posisjoner i Janukovitsjs regjering.

– Det ukrainske folket har ikke gått ut i gatene for å skaffe opposisjonslederne plasser i regjeringen, sier 53-åringen.

Timosjenko var en av heltene i det oransje folkeopprøret i 2004 som brakte vestvennlige krefter til makten på bekostning av dagens president Janukovitsj.

Men Janukovitsj gjorde comeback i 2010 og vant da presidentvalget over nettopp Timosjenko. Fengslingen av Timosjenko i etterkant av valget har møtt sterk kritikk fra opposisjonelle i Ukraina og vestlige politikere som mener den er politisk motivert. Hennes løslatelse er i dag ett av opposisjonens krav. (©NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere