*Nettavisen* Nyheter.

Ungdomskriminalitet: - De mister all tillit til voksne

Kjetil Ramberg

- KAN FORSTÅ: Spesialrådgiver Kjetil Friisø Ramborg i Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) sier at man kan forstå utenlandske foreldre som blir bekymret for barna sine når de kommer til Norge.  Foto: Kjetil Bortelid Mæland (Nettavisen)

Krysspress mellom det norske storsamfunnet og en minoritetskultur, gjør at noen ungdommer mister all tillit til de voksne.

17.07.20 19:23

- Vi ser at det kan være store utfordringer når man vokser opp med en kultur hjemme, og en annen på skolen. Det som er riktig hjemme, kan være feil på skolen og motsatt. Voksenpersoner har ulike og motstridende fasiter på ungdommenes utfordringer.

- I verste fall mister de all tillit til voksne, og blir lett ofre for rekruttering til organiserte kriminelle miljøer, sier spesialrådgiver Kjetil Friisø Ramborg i Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS).

Nettavisen har i en serie artikler satt fokus på ungdomskriminaliteten i Oslo. Dommene fra Oslo tingrett i 2019, viser at ungdom med annen kulturell bakgrunn enn den norske, er kraftig overrepresentert blant domfelte.

Ramborg mener at noe av forklaringen er konflikten mellom den norske kulturen og kulturen som foreldrene har med seg.

Fakta

Artikkelserie: Ungdomskriminalitet i Oslo

Tidligere artikler i serien:

- Vi ser ofte at ungdomskriminalitet handler om søken etter spenning, men også søken etter respekt og anerkjennelse på en desperat og lite konstruktiv måte, sier Ramborg.

Kulturspagaten

Krysskulturelle problemstillinger er velkjent for svært mange med annen kulturell bakgrunn. Det kan være årsaken til hverdagsproblemer som da sønnen til Shamira Mahamed ikke fikk spille fotball fordi hun som muslim ikke kunne selge lodd.

Krystkulturelle problemstillinger var også det forfatter Hilde Henriksen forsøkte å belyse, da hun ble anklaget for rasisme. Hun fortalte om en liten gutt som hadde med hjemmelaget sitronlimonade på skolen, men ikke fikk lov til å drikke den der. Dermed opplevde han mamma som dum, som ikke hadde forstått skolens regler.

Les sak fra 2019: Rasisme-anklager mot forfatter av barneboken «Sitronlimonaden»: - Jeg henges ut

Mange lever godt med disse utfordringene, og de aller fleste ungdommene får aldri problemer med politiet som følge av dette.

I en tidligere artikkel poengterte politiinspektør Rune Solberg Swahn at 97 prosent av ungdommene under 18 i Oslo, aldri er i kontakt med politiet, verken som offer eller gjerningsperson. Han er leder for Felles enhet for forebygging ved Oslo politidistrikt.

Bekymring over det norske

Ramborg i RVTS sier at man kan forstå utenlandske foreldre som blir bekymret for barna sine når de kommer til Norge:

  • Her møter de røyking og helgefyll.
  • I Norge er det fokus på individet og egenutvikling. I deres kultur kommer familien først. I Norge er det staten som tar vare på barn og gamle.
  • I deres hjemland er staten noe de frykter og familien den som tar vare på. I Norge er det staten som tar vare på unge og eldre.
  • I noen kulturer er fedre vant til at de lærde møtes på torget og snakker. Men på torget på Grønland i Oslo, der mange innvandrere til Oslo møtes, er det ikke mange lærde norske å se. Derimot er bydelen belastet med rusmisbrukere. Uten forståelse for det norske samfunnet, blir deres bilde av det nye landet fort mangelfullt.

- Deres bilde av Norge, kan bli et land med store sosiale problemer, sier Ramborg.

- I møte med det ukjente, tyr de til det som er kjent. De sender sine egne barn på kulturskoler for å lære dem om hjemlandets kultur, selv barna selv har lyst til å bruke tiden på sport eller musikk. Foreldrenes løsning på det norske problemet, kan skape nye problemer, sier Ramborg.

Koranskole

En av foreldrenes «løsninger» fikk mye oppmerksomhet i 2017, da norske ungdommer fortalte til NRK hvordan de ble torturert på koranskoler i Somalia.

Les egen sak fra 2017: Norsk ungdom blir tvangssendt til denne koranskolen i Somalia

Også advokat Signe Blekastad reiste dette problemet i denne artikkelen i Nettavisens serie om ungdomskriminalitet.

- Noen av ungdommene har vært på koranskole et års tid i Somalia eller Kenya, hvor de har vært utsatt for litt av hvert. Veien til å bli kriminell ungdom synes da kort, sa hun og fortalte at noen av disse ungdommene har så store atferdsproblemer at de har rasert institusjonene de har blitt plassert på, sa hun.

Slik vil de unngå kulturkollisjonen

I Oslo jobber blant andre Bydelsmødrene med å bygge bro mellom innvandrerforeldre og skoler og barnehager, for blant annet å fjerne krysskulturelle problemer som kan være vanskelig for barna.

Bydelsmødrene består av kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn, som med sin bakgrunn klarer å bygge broer mellom tjenesteapparatet og kvinner som har vanskelig for å forstå norsk språk og kultur.

Disse frivillige kvinnene jobber sammen med det offentlige for å løse lokale utfordringer som offentlige ansatte ikke klarer. De ønsket ikke å uttale seg i denne saken.

Sosioøkonomiske forhold

Krysskulturelle problemstillinger, er bare én av flere faktor som kan gjøre ungdom til lett bytte for kriminelle miljøer, og Nettavisen har satt søkelyset på flere av dem i denne serien.

Økonomi og marginalisering spiller en viktig rolle.

- Før var det etnisk norske som hadde lite ressurser og bodde trangt på Oslos østkant. I dag er ikke andelen etnisk norske i det nedre sosioøkonomiske sjiktet så stor. Vi har løftet arbeiderklassen til en middelklasse, men samtidig har det kommet mange flyktninger og innvandrere som stiller helt nederst, sier Ramborg.

Tidligere gangster og gjengmedlem Mikael Ali har fortalt Nettavisen hvordan dårlig økonomi er blant faktorene som gjør at ungdom blir kriminelle.

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk har pekt på ulike faresignaler som ofte kan oppdages i barnehage-alder. Les: Faresignaler for ungdomskriminelle: - Ikke vanskelig å identifisere utsatte barn og sette inn gode tiltak

Forsvarsadvokat Mirjana Lozic har pekt på at de kriminelle miljøene i seg selv er så sterke at også ungdom fra ressurssterke hjem kan bli dratt inn i dem. Les egen sak om det her.

Nettavisen har tidligere laget denne videoen for å vise hvordan gatekulturen blant annet setter likhetstegn mellom vold og kriminalitet og penger og statussymboler.

Hvis du har lyst til å vite mer om krysskulturelle problemstillinger, så er det blant annet skrevet en bok om temaet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag