*Nettavisen* Nyheter.

Ungdomskriminaliteten i Oslo: Dette er alle dommene mot unge under 18 år fra 2019

Artikkelserie:

Knivstikking ved Holmlia Skole Oslo 20190716. Knivstikking ved Holmlia Skole Politiet på fotballbanen ved Holmlia Skole etter knivstikkingen mandag ettermiddag Ungdomkriminalitet

I 2019 ble det avsagt 58 dommer i Oslo tingrett med en gjerningsperson som var under 18 år. Totalt 84 ungdommer ble domfelt - sju jenter og 77 gutter. Illustrasjonsfoto er tatt i forbindelse med en knivstikking på Holmlia i Oslo, og er ikke knyttet til noen av sakene i Nettavisens statistikk. Foto: Geir Olsen / (NTB scanpix)

Av 84 domfelte, har 73 personer navn som tilsier at de har en flerkulturell bakgrunn.

20.07.20 11:43

Nettavisen har gjennomgått dommene mot mindreårige som ble avsagt i Oslo tingrett i 2019, og setter i denne artikkelserien søkelys på ungdomskriminalitet og hva som kan gjøres for å bekjempe problemet.

Tre funn går igjen:

  • De fleste dømte lovbryterne er norske og født i Norge.
  • 87 prosent har navn som indikerer en fremmedspråklig bakgrunn.
  • Et flertall av de domfelte bor på østkanten i Oslo.

- Nedrig, alvorlig og uakseptabelt, sa politimester Beate Gangås om oslovolden i 2019. På en enkelt helg i oktober, ble 16 personer pågrepet for elleve uprovoserte voldshendelser.

I 2019 skrev Nettavisen om flere ran av unge utført av ungdom. Du kan lese om sakene her og her. Da Oslo politidistrikt oppsummerte året 2019, ble ungdomskriminalitet utpekt som årsaken til voldsøkningen i Oslo. Konfliktrådet meldte om dramatisk økning i antall ungdomsstraffer for fjoråret og regjeringen revurderer nå straff av ungdom.

Under koronakrisen blusset volden blant unge opp i Oslo.

Nettavisen setter i en artikkelserie søkelys på denne økende ungdomskriminaliteten i Oslo. Vi har blant annet gått gjennom alle dommene mot mindreårige kriminelle i Oslo for 2019. Hvem er disse ungdommene? Har de noe til felles som kan forklare hvorfor de har blitt lovbrytere? Og videre: Hva kan gjøres for å forebygge dette alvorlige samfunnsproblemet?

Nettavisen har gjennomgått 58 dommer fra 2019, med totalt 84 domfelte under 18 år. Oslo tingrett har tatt forbehold om at dommene oversendt Nettavisen ikke er helt utfyllende, og at noen dommer kan være oversett.

Blogg fra nyhetsleder Carina Alice Bredesen: Ungdom som raner, stjeler, slåss og voldtar - dette må vi tørre å snakke om i 2020

Vold, ran og trusler mot politiet

I de 58 dommene ble tre personer dømt for voldtekt, 33 personer ble dømt for ran og 41 personer dømt for vold. I tillegg ble 24 personer dømt for vold eller trusler mot politi og andre offentlig tjenestepersoner.

De aller fleste av ungdommene i Nettavisens oversikt er norske, og er født i Norge. Av 84 domfelte, har 73 personer navn som tilsier at de har en flerkulturell bakgrunn. Med dette mener vi en annen kultur enn bare den norske, som blant annet reflekteres i navnet foreldrene har valgt å gi deres barn.

Et stort flertall bor på Oslos østkant. Bare tre domfelte hadde i dommen en oppgitt adresse på Oslo vest. Flere av barna var også under barnevernets omsorg.

Se tallene i faktaboksen.

Fakta

Artikkelserie: Ungdomskriminalitet i Oslo


Andre artikler i serien:



Advarer mot rasistfella

Nestleder i Antirasistisk senter, Ervin Kohn, advarer mot å gå i «rasistfella» ved analysering av tallene fra Oslo tingrett.

- Jeg synes det er bra med statistikk, gjerne så detaljert som mulig, og det er viktig at debatter er faktabasert. Skal man gjøre noe med et problem, så er det viktig at diagnosen er så riktig som mulig, sier Ervin Kohn (64) til Nettavisen.

Kohn er også forstander ved det Mosaiske trossamfunn og immigrerte til Norge fra Ungarn som femåring.

Klikk på bildet for å forstørre. Oslo 20150216. Forstander for Det Mosaiske Trossamfund Ervin Kohn i den jødiske synagogen i Bergstien i Oslo mandag ettermiddag.

Ervin Kohn (64) advarer mot å lese tallene rasistisk, men mener at det er viktig å viderebringe informasjon knyttet til kriminalitet og minoriteter. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

- Fallgruven er hvis analysen av tallene er rasistisk. Hvis du trekker slutningen at minoritetsungdom har en større tilbøyelighet til kriminalitet på grunn av sin etnisitet, da går du i rasistfella, sier Kohn.

Han påpeker at det er relevant å bruke informasjonen til å peke på årsaker, som sosioøkonomiske forhold og problemer med integrering.

Kohn mener at man også må ta høyde for eventuelle mørketall: Hvor mange norsk-etnisk ungdommer som ikke blir tiltalt for tilsvarende kriminalitet.

Erna Solberg gikk 9. juni ut og konstaterte at det er såkalt etnisk profilering i norsk politi. Altså at personer blir anholdt eller utsatt for kontroll på bakgrunn av stereotypier knyttet til hudfarge eller etnisitet. Hun sa at politiet jobber hardt med å forebygge rasisme.

Politiet forklarer overrepresentasjon slik:

- Vi har et stort fokus på kunnskapsbasert og målrettet innsats i disse områdene, nettopp for å forhindre etnisk profilering, sier politiinspektør Rune Solberg Swahn til Nettavisen. Han er leder for Felles enhet for forebygging ved Oslo politidistrikt.

Han påpeker at politiets arbeid betinger høy grad av tillit i befolkningen, og at utdanning i kultur, samfunn og etikk, og dialog og tillitsbygging er viktig for politiet.

Likevel mener Swahn at årsakene til overrepresentasjonen av ungdom med annen etnisk bakgrunn er sammensatte.

- Forskningen nevner noen risikofaktorer for kriminell atferd, blant annet fattigdom, trangboddhet, skolemestring og utenforskap. Dette kan best utdypes av andre fagmiljøer enn politiet, sier han.

Han sier at politiet møter flere ungdommer med minoritetsbakgrunn enn etnisk norske i noen av områdene der politiets tilstedeværelse er påkrevd. Men at unge lovbrytere kommer fra alle lag av samfunnet.

Klikk på bildet for å forstørre. Oslo 20200226. Rune Solberg Swahn, politiinspektør, Felles enhet for forebygging i Oslo Politidistrikt og norsk idrett og Norges fotballforbund diskuterer vold og trusler i idretten og fotballen.

- Forskningen nevner noen risikofaktorer for kriminell atferd, blant annet fattigdom, trangboddhet, skolemestring og utenforskap, forteller politiinspektør Rune Solberg Swahn, Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix)


Swahn påpeker at kriminelle ungdommer utgjør en svært liten del av ungdommene, uansett hvilken kulturell bakgrunn de har.

- I Oslo politidistrikt bor det 912.000 mennesker. 97 prosent av ungdommene under 18 er aldri i kontakt med politiet, verken som offer eller gjerningsperson. I 2019 ble det i distriktet anmeldt 109 ran der fornærmede var under 18 år, sier Rune Solberg Swahn.

Vold og ran dominerer

Tilbake til tallene: 71 dommer gjelder ran, vold eller trusler mot offentlig tjenesteperson. De resterende dommene er narkotika, voldtekt og andre forhold.

Mange av de 84 domfelte ble dømt for flere forhold og noen av dem har også blitt domfelt i flere rettssaker i løpet av 2019. I mange av dommene er de domfelte ungdommene også dømt for flere forhold.

Blant de 84 domfelte var sju jenter. De fleste av jentene er dømt for vold eller vold/trusler mot offentlig tjenesteperson. Ingen er dømt for ran.

Les også: Tiltalte i Holmlia-saken avbildet med kjent voldskriminell

Navn-analyse

De aller fleste barna i statistikken er født og oppvokst i Norge. Likevel tilsier navnene at de fleste ikke har en norsk kulturell bakgrunn alene. For å kunne si mer om hvor navnene kommer fra, har Nettavisen gjennomført en navnanalyse ved hjelp av Forbears.io.

Denne analysen forteller hvor i verden navnene er mest vanlige. Analysen er for mangelfull til å gi sikker informasjon om hver enkelt domfelt. Men navnene sett under ett, gir en sterk indikasjon på hvilke deler av verden som har preget foreldrenes valg av navn til disse barna. Nettavisen har også samstemt dette med opplysninger oppgitt i de forskjellige dommene.

Analysen viser at de aller fleste har navn som stammer fra andre kulturer enn den norske, selv om de domfelte ungdommene altså er norske, og formet av en oppvekst i Norge.

Fakta

Navnanalysen til Nettavisen

Blant de 84 domfelte, har elleve personer navn som helt eller delvis stammer fra Norge. To personer har navn fra andre land i Europa, én fra Latin-Amerika og to personer har navn som vi ikke har klart å plassere.

De resterende 68 domfelte har navn som indikerer at foreldrene har sine kulturelle røtter fra Afrika eller Asia.

Overrepresentasjon

Flere tidligere studier viser en overrepresentasjon av kriminalitet blant personer med annen etnisitet enn norsk, men langt fra så stor overrepresentasjon som blant dommene i mot mindreårige i 2019 i Oslo tingrett.

Denne SSB-studien fra 2017 så på kriminalitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra 1992 til 2015. Studien fortalte at det er litt mer kriminalitet blant innvandrere enn øvrig befolkning:

  • 6,7 prosent blant innvandrere
  • 11,3 prosent blant norskfødte med innvandrerforeldre
  • 4,5 prosent i den øvrige befolkningen.

Studien poengterte at overrepresentasjonen blant innvandrere var synkende.

Denne SSB-studien publisert i 2019, viste at blant siktede personer fra 2015 til 2017, viste også en overrepresentasjon blant innvandrere. I gjennomsnitt disse årene, var:

  • Nesten 18 prosent innvandrere.
  • 2,5 prosent norskfødte med innvandrerforeldre.
  • 12 prosent personer som formelt ikke var bosatt i Norge.
  • 68 prosent fra den øvrige befolkningen.

Kriminalitetsstatistikken gjelder hele Norge, mens Oslo tingrett dekker bare hovedstaden, der andelen innvandrere er langt høyere enn i resten av landet. 1. januar 2018 utgjorde innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 17,3 prosent av Norges befolkning, og 33,1 prosent av Oslos befolkning. I bydelene Stovner, Søndre Nordstrand, Alna og Grorud er andelen over 50 prosent ( SSB).

Ungdom dømt i 2019: Ble banket opp mens andre filmet

Sosioøkonomiske forhold

Spesialrådgiver Kjetil Friisø Ramborg i Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) kjenner godt til problemer knyttet til innvandrere og ungdomskriminalitet.

Han påpeker at ungdomskriminalitet og ungdomskulturer i opposisjon til storsamfunnet eksisterte lenge før dette ble knyttet til innvandring.

- Ungdomskriminalitet er også knyttet til sosioøkonomiske forhold, sier han.

Nettavisens oversikt viser at de fleste av de domfelte ungdommene har adresse på Oslos østkant. Bare tre domfelte hadde i dommen en oppgitt adresse på Oslo vest. Inntektsforskjellene mellom øst og vest i Oslo er stor.

Som eksempel: Gjennomsnittlig bruttoinntekt i Vestre Aker (Oslo Vest) var 791.000 kroner i 2017 og 361.000 kroner på Stovner (Oslo Øst) (2017 tall fra Oslo kommunes hjemmeside). Andel beboere med innvandrerbakgrunn i de to bydelene er henholdsvis 17,9 prosent og 58,8 prosent.

- Før var det etnisk norske som hadde lite ressurser og bodde trangt på Oslos østkant. I dag er ikke andelen etnisk norske i det nedre sosioøkonomiske sjiktet så stor. Vi har løftet arbeiderklassen til en middelklasse, men samtidig har det kommet mange flyktninger og innvandrere som stiller helt nederst, sier Ramborg.

Klikk på bildet for å forstørre. Spesialrådgiver Kjetil Friisø Ramborg i Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

- Vi ser ofte at ungdomskriminalitet handler om spenningssøking, men også søken etter respekt og anerkjennelse på en desperat og lite konstruktiv måte, sier spesialrådgiver Kjetil Friisø Ramborg i Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. Foto: RVTS

Desperasjon og opposisjon

Ramborg påpeker at ungdom fra familier med dårlig økonomi, fort føler at de havner nederst på rangstigen i alt. I bydelene på Oslo øst finner de hverandre, og de finner usunne måter å hevde seg på, sier Ramborg.

- Vi ser ofte at ungdomskriminalitet handler om spenningssøking, men også søken etter respekt og anerkjennelse på en desperat og lite konstruktiv måte, sier han og fortsetter.

- Det er et uttrykk for at de ikke har muligheten til å oppnå respekt, anerkjennelse og bedre økonomi på en ordentlig måte. Mange føler seg utenfor, og da er det jo tryggest å late som man velger det selv, gjøre opprør og «ta igjen» på vanlige borgere.

Han sammenligner også den opposisjonelle holdningen disse ungdommene har til storsamfunnet, med punker-miljøene på 70- og 80-tallet.

- Denne opposisjonen er ikke ny i ungdomskulturene, sier Ramborg.

Flest får samfunnstraff

I Nettavisens statistikk måtte 21 av 84 domfelte sone en fengselstraff. Fem av disse var under 18 år da de ble domfelt.

Ubetinget fengsel ble bare idømt når domfelte tidligere hadde vist at annen straffereaksjon ikke fungerte, eller der lovbruddet var svært grovt.

En av dem, var en jente som var 17 år da hun i februar 2019 ble dømt for tredje gang i Oslo tingrett. Hun ble dømt for trusler mot vitner, vold og trusler mot politi og flere tilfeller av vold. Da hadde hun også blitt dømt for ulik voldsbruk i både 2017 og 2018.

- Tiltalte ble først dømt til betinget fengsel, så til samfunnsstraff og sist til ungdomsstraff. Ingen av straffene har ført til noen følbar reaksjon for tiltalte, skrev domstolen da den kom fram til at hun skulle sone ett år i fengsel. I tillegg fikk hun 13 måneder betinget fengsel.

En 17 år gammel gutt ble dømt til ubetinget fengsel to ganger i 2019, for blant annet ran og grov vold. Han hadde da fått to påtaleunnlatelser for straffbare forhold i 2017 og 2018, og blitt dømt til samfunnsstraff i 2018 for blant annet vold og trusler mot politiet.

Da han ble dømt til ubetinget fengsel første gang, begrunnet retten dette med at de straffbare forholdene var grove, og at han ikke hadde vist bedring etter tidligere samfunnstraff-dom.

En annen 17-åring som fikk ubetinget fengsel, var en gutt som hadde voldtatt en kvinne i Sofienbergparken (les egen sak). Han hadde tidligere i 2019 blitt dømt til ungdomsstraff for en rekke forhold: Blant annet ran, grov vold, innbrudd, narkotika og vold og trusler mot offentlig tjenestemann.

Vanligste straffereaksjon

Helt betinget fengsel ble gitt i 13 tilfeller. Samfunnstraff er den vanligste reaksjonsformen, og ble idømt 37 personer. Domfelte blir da idømt x antall timer som de må bruke på samfunnsnyttig arbeid. Samfunnstraff gjennomføres via kriminalomsorgen.

Dømt for ungdomsvold i 2019: Tenåringer mishandlet medstudent

Resten ble idømt ungdomsstraff, som blir gjennomført gjennom konfliktrådet. Ungdomsstraff idømmes for mer alvorlige lovbrudd og innebærer at domfelte møter sine ofre, og forplikter seg til å gjennomføre ulike rehabiliterende tiltak. Det kan være sinnemestringkurs, rehabilitering og skole.

Toppen av isfjellet

Domfelte ungdommer i Oslo tingrett er bare dog bare toppen av isfjellet. De fleste under 18 år som begår straffbare handlinger, får sine saker avgjort utenfor domstolen. De færreste ender med tiltale.

To eksempler på dette er brødrene (15 og 16) som Aftenposten skrev om i april. De var da politianmeldt 136 ganger og hadde 112 bekymringsmeldinger til barnevernet. Brødrene ble fengslet i september 2019, men dømt først i februar 2020, og er derfor ikke en del av statistikken til Nettavisen.

I mange tilfeller nøyer politiet seg også med en bekymringsamtale og/eller å melde fra til barnevernet.

Ifølge politiets tall, presentert i SaLTo-rapporten i 2019, ble 1337 ungdommer mellom 10 og 17 år registrert med straffbare forhold av politiet i 2018. Mange fikk påtaleunnlatelse, blant annet fordi de var under 15 år og derfor ikke kan straffes.

En 16 år gammel gutt ble i 2019 dømt for vold på Hellerudsletta. Han var 15 år på handlingstidspunktet. Volden ble utført sammen med tre andre personer, men bare 16-åringen ble tiltalt.

Berøringsangst

I Oslo politidistrikts trendrapport 2018 - 2021 (ekstern pdf) vises det til en undersøkelse fra 2016 som viser at gjennomtrekket blant unge kriminelle er stort. Bare 20 prosent av de som ble anmeldt for et forhold i 2016, hadde også blitt registrert med lovbrudd i 2015.

Den samme undersøkelsen viste at 82 prosent av unge lovbrytere var norske statsborgere, 85 prosent bodde i Oslo kommune og cirka en fjerdedel var jenter, mens etnisitet ikke var kartlagt.

- Har vi berøringsangst for å snakke om minoriteter og kriminalitet, fordi vi er redde for å bli stemplet som rasister?

- Vi har alle ulik berøringsangst. Det norske samfunnet hadde lenge berøringsangst for begrepet antisemitt. Noen er engstelige for å bli stemplet som rasist, og det forstår jeg godt. Det er viktig å kanalisere den frykten riktig. Hvis det hjelper deg til ikke å tenke rasistisk, så er det bra, sier Ervin Kohn i Antirasistisk senter.

Kohn påpeker at når vi sier «aldri igjen» i forbindelse med Holocaust, så betyr ikke det bare at vi aldri mer skal bygge gasskamre.

- Hva ligger foran folkemord og terror? Jeg er opptatt av sammenhengen mellom å fôre frykten, som fôrer fordommer som fôrer hatet som avler vold. Det er denne kjeden av frykt, fordommer og hat vi snakker om, sier han.

Dette er den første artikkelen i en serie der Nettavisen har snakket med ulike eksperter på ungdomskriminalitet for å belyse hvorfor noen ungdommer utvikler en kriminell atferd, og hva som kan gjøres for å redusere ungdomskriminaliteten.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag