- Dette er en gruppe ungdommer som har havnet skeivt ut til tross for at Norge har et godt støtteapparat. Derfor krever det også ekstra mye ressurser å få dem inn på rett kjøl igjen, sier advokat Curt A. Lier til Nettavisen, om de unge som starter en kriminell løpebane i Oslo.
Han er tidligere president i Juristforbundet og tidligere seksjonsleder i Oslo politidistrikt.
En av disse ungdommene møtte i 2019 fire ganger i Oslo tingrett og ble dømt for blant annet vold og ran.
- Den eneste måten å redusere ungdomskriminaliteten på er å bruke mye, mye mer ressurser på disse ungdommene, sier advokat Lier til Nettavisen. I 2019 forsvarte han en annen av guttene som ble dømt i Oslo tingrett.
Nettavisen har gjennomgått alle dommene mot ungdom under 18 år i Oslo tingrett i 2019. Flere av ungdommene er dømt flere ganger på ett år. Flere har også blitt domfelt for en rekke forhold som har skjedd over tid.
Artikkelserie: Ungdomskriminalitet i Oslo
Nettavisen setter i denne artikkelserien søkelys på ungdomskriminalitet og hvordan man kan bekjempe problemet.
Nettavisen har gjennomgått 58 dommer avsagt i Oslo tingrett i 2019, der domfelte var under 18 på gjerningstidspunktet.
84 mindreårige ble domfelt - sju jenter og 77 gutter. Flere av disse ble dømt for flere forhold.
Det store flertallet av de domfelte har adresse på Oslo øst. Bare tre domfelte hadde i dommen oppgitt adresse på Oslo vest.
De aller fleste av de domfelte er norske statsborgere. Av de 84 domfelte hadde 73 av dem navn som tilsier at foreldrene har en annen kulturell bakgrunn enn norsk.
Totalt ble:
- 33 dømt for ran
- 41 dømt for vold
- 3 dømt for voldtekt
- 34 dømt for narkotika eller andre forhold
24 dømt for vold eller trusler mot offentlig tjenesteperson, primært politi. Flere var dømt for flere forhold.
De færreste ungdommer blir dømt til fengsel. Straffereaksjoner er:
- 37 dømt til samfunnsstraff
- 21 dømt til ungdomsstraff/ungdomsoppfølging
- 7 dømt til bare betinget fengsel
- 22 dømt til fengsel. Flere av disse fikk noe av dommen gjort betinget.
Har du tips eller innspill som du mener bør formidles i serien, ta kontakt med journalist Kjetil Mæland på epost her.
Tidligere artikler i serien:
- Ungdomskriminaliteten i Oslo: Dette er alle dommene mot unge under 18 år fra 2019
- Blogg fra nyhetsleder Carina Alice Bredesen: - Vi må tørre å snakke om koblingen mellom integrering og ungdomskriminalitet - men hudfarge har ingenting med saken å gjøre
Advokat Lier mener man bør være forsiktig med å straffeforfølge denne gruppen for bagateller, fordi et rulleblad og et fengselsopphold vil gjøre det enda vanskeligere for dem å komme på rett kjøl. Han har mer tro på behandling.
- Enten må man la dem seile, og håpe at det går seg til. Eller man må bruke mye ressurser til å tilrettelegge, sette grenser, gi dem samtaleterapi, slik at de klarer å sette seg mål, fullføre skolen og få en jobb, sier Lier.
- Følges ikke opp av verger
Nettavisen har spurt forsvarerne i disse sakene om hva som kjennetegner de unge lovbryterne som havner i Oslo tingrett.
- Mange unge lovbrytere har verger som ikke følger opp så godt som de burde under hele prosessen. Ofte kan de lite norsk. Dette skaper et inntrykk av at det også har vært mangler i oppfølgningen hjemme, sier advokat Cathrine Bryser Grøndahl til Nettavisen. Hun representerte tre unge tiltalte i Oslo tingrett i 2019. En av dem ble frikjent.
- Et fellestrekk er også at dette er ungdom som ikke mestrer skolen så godt. Ellers er dette klienter som det er lett å like og få kontakt med som forsvarer, sier hun.
Advokat Signe Blekastad forsvarte i 2019 en ung jente som i ruspåvirket tilstand var svært utagerende og som blant annet ble dømt for å true politiet. Jenta var en av mange domfelte som var under barnevernets omsorg.
Hun sier at det ofte er en stor kulturforskjell mellom foreldre som har kommet til Norge som flyktninger, og deres barn som vokser opp i Norge.
- Det kan bli særlig utfordrende i ungdomstiden. Noen av ungdommene har vært på koranskole et års tid i Somalia eller Kenya, hvor de har vært utsatt for litt av hvert. Veien til å bli kriminell ungdom synes da kort, sier hun og forteller at noen av disse ungdommene har så store atferdsproblemer at de har rasert institusjonene de har blitt plassert på.
Ungdom dømt i 2019: Tenåringer mishandlet medstudent
Dømt fire ganger på et år
- Mange av disse barna har mye større utfordringer enn etnisk norske barn. De krever mer av omsorgspersonene, men det blir vanskelig når foreldre ikke greier seg selv i det norske samfunnet, sier advokat Lise Reiersen til Nettavisen.
Hun er advokaten til en ung gutt med foreldre fra Somalia, som i 2019 ble dømt fire ganger i Oslo tingrett.
Gutten ble dømt i februar, august, oktober og november. Han er dømt for:
- Knivstikking
- Ran av en drosje
- Grovt overfall på en person sammen med to andre
- Ran av en ung mann på Grønland
- For å ha kommet med skjellsord mot politiet og ikke etterkommet pålegg
Reiersen mener at Norge kunne vunnet mye på å bruke mer ressurser på disse barna i ung alder. Hun sier at 18-åringen har mange gode ressurser i seg og at han trenger å komme inn i et positivt miljø. Han får nå tett oppfølging av miljøterapeut, og har gode rammer.
Den unge mannen har i flere år vært en såkalte kjenning av politiet. I 2017 fikk han to påtaleunnlatelser for brudd på narkotika- og legemiddelloven. I 2018 var han mistenkt for et annet drosjeran.
Siden 2015 har barnevernet forsøkt å hjelpe gutten og familien. Han har også vært plassert på flere institusjoner.
I 2019 hadde han et lengre fengselopphold som følge av knivstikkingen. Etter dette flyttet han inn i et boligtiltak og får tett oppfølging av barnevernet. Han ble også idømt ungdomsoppfølging som ennå pågår.
I slutten av juni sier Reiersen at den unge mannen fremdeles får oppfølging i det samme boligtiltaket, og at han ikke har pådratt seg nye kriminelle forhold.
- Mer hjelp tidligere
- Man bør starte tidligere. Allerede i barnehagen. Blant annet trenger de å lære tilstrekkelig norsk slik at de ikke ramler ut av skolen senere, sier Reiersen.
Hun sier også at mange trenger gode voksenpersoner til å veilede dem i det norske samfunnet, når foreldrene ikke klarer det.
Advokaten sier at det i dag er gode tilbud til de under 18 år, men etterlyser mer rehabiliterende soning også for de unge som har fylt 18 år.
- Når de er 18 år så er det rett ut av barnevernet. Da er det politi og domstol som overtar. Da er fengsel ofte det eneste alternativet, sier hun.
- De kan ødelegge fremtiden ganske raskt ved å pådra seg en dom. En straffesak kan bli et hinder senere, og i fengsel får de et miljø de identifiserer seg med og møter personer som er enda verre enn dem selv, sier hun.