Gå til sidens hovedinnhold

Urfolket har sett nok spilt blod. Nå ber de Norge om én ting

- Vi ber om at denne avtalen gjennomgås på nytt, sier Sonia Guajajara, som er en stor lederskikkelse for urfolket i Brasil.

LØVEBAKKEN (Nettavisen): Flere brasilianske urfolkledere er på rundreise i Europa for å varsle om betydelige overgrep begått mot urfolket i Brasil under president Jair Bolsonaro.

Denne uken er de i Oslo for å møte norske politikere og næringslivsrepresentanter.

Besøket er et ledd i kampanjen «Urfolkblod: Ikke én dråpe til» som ledes av Den nasjonale urfolkssammenslutningen APIB.

Les også: Drastisk spådom: Amazonas er farlig nær «vippepunktet»

APIB er en paraplyorganisasjon for de store urfolksgruppene i Brasil. De mener Bolsonaro har ført en urfolksfiendtlig politikk helt siden han tiltrådde som landets president i januar.

Nettavisen møter organisasjonens leder Sonia Guajajara og koordinator Dinaman Tuxá på Løvebakken utenfor Stortinget mandag ettermiddag.

- Vi kjører denne kampanjen «Urfolksblod, ikke én dråpe til» fordi urfolksrettighetene i Brasil blir undergravet og avskoging blir legalisert. All denne ødeleggelsen av miljøet blir autorisert av de føderale myndighetene. Det å ødelegge miljøet, er å ødelegge våre liv og vår levemåte, sier Sonia Guajajara til Nettavisen.

- Det er et konstant press mot våre liv, vår sikkerhet og vår kultur. Det er viktig å forstå at dette kapitalistiske presset etter å få varer fra våre områder, er en trussel mot oss, sier Guajajara.

- Vi snakker her om bevaring av artsmangfold og bevaring av vår livstil. Hensikten er å bevisstgjøre det europeiske publikummet. Vi ønsker økt press mot brasilianske myndigheter og selskaper for at de skal respektere menneskerettigheter og miljøet, sier hun.

- Har en viktig rolle for bevaring

Verdensbanken skriver i en rapport fra 2008 at urfolket spiller en betydelig rolle i bevaringen av sårbare naturområder, som igjen er viktig for begrensningen av klimaendringer, ifølge The Huffington Post. Frodige skogområder tar som kjent opp klimafiendtlige CO2-gasser i atmosfæren. Og FNs klimapanel har argumentert for at beskyttelse av urfolksterritorier er et vesentlig element i kampen om å redde planeten.

Brasils 300 urfolksgrupper lever på bare 13 prosent av nasjonens landområder. Disse områdene har urfolket gjennom en årrekke beskyttet mot avskoging. Bolsonaro mener territoriene er altfor store gitt antallet mennesker som faktisk lever og bor der, ifølge BBC. Kritikerne anklager ham for å oppfordre til ulovlig hogst, landbruk og invadering av urfolkets landområder.

Det brasilianske misjonsrådet for urfolk (CIMI) har utgitt rapporten «Vold mot urfolket i Brasil». CIMI rapporterer om 160 tilfeller av invadering, ulovlig utvinning av naturressurser og ødeleggelse av eiendom på 153 urfolksterritorier under Bolsonaros ni første måneder som president. Dette er en oppgang fra 76 territorier i 2018, og viser en klar tendens til at presset mot urfolkterritoriene har økt under Bolsonaros regjeringstid.

Les mer

Elvestuen: - Grunn til å være svært bekymret

Guajajara sier urfolket i Brasil lever i en farlig tid.

- Vi ser at Bolsonaro presser fram en politikk for integrasjon. Han sier at vi må integrere oss i storsamfunnet. Det er klart at han bruker denne typen språkbruk for å rettferdiggjøre overtagelser av våre områder, at vi må flytte ut. Det største presset mot oss nå, er fra den brasilianske staten, sier hun.

Ber Norge revurdere handelsavtale

EFTA-landene Norge, Sveits, Island og Liechtenstein har forhandlet ferdig en ny frihandelsavtale med Mercosur-landene Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay. Avtalen er ennå ikke signert eller ratifisert av Stortinget. Innholdet i avtaleteksten er foreløpig ikke kjent, men SV har tidligere uttalt at den ikke inneholder noe tydelig kriterier som sikrer regnskogvern. Partiet etterlyser at hele avtalen blir reforhandlet.

Les mer

Ber EU vurdere forbud på import av kjøtt fra Brasil

Urfolkrepresentantene Guajajara og Tuxá har med seg et viktig budskap til norske politikere. De ønsker at Norge skal avvente med å signere og ratifisere frihandelsavtalen inntil situasjonen for regnskogen og urfolket er betydelig bedret.

- Vi ber om at denne avtalen gjennomgås på nytt. Hvis de (norske politikere red.anm.) tilrettelegger for handel og forretningsvirksomhet, vil det øke presset enda mer på miljøet. Det vil også påvirke våre territorielle rettigheter på en negativ måte. Det er veldig viktig at avtalen sikrer urfolkets rettigheter og vern av regnskogen, sier Guajajara.

- Enhver avtale som blir underskrevet, må inneholde forsikringer om at både myndighetene og selskaper forsvarer disse rettighetene, sier hun.

- Tror dere Bolsonaro vil gi etter for internasjonalt press?

- Jeg tror ikke bare at det vil fungere, men det vil også være med på å beskytte og sikre rettighetene til urfolk. Vi håper at det europeisk samfunnet, og spesielt Norge, kan bidra til å sikre våre rettigheter. Vi ønsker ingen frihandelsavtale, men hvis denne avtalen blir inngått, ber vi om at det europeiske samfunnet og Norge gjennom denne avtalen sørger for at urfolks rettigheter og territorielle rettigheter blir beskyttet og ivaretatt, sier Dinaman Tuxá til Nettavisen.

- Det internasjonale samfunnet har veldig stor makt og en stor politisk påvirkning - spesielt de internasjonale selskapene som investerer i Brasil. Og i den sammenheng har Norge en spesielt sterk rolle, sier Tuxá.

- Hvis Norge ikke slutter seg til denne avtalen, finnes det store muligheter for at andre europeiske land også følger etter, sier Tuxá.

- En skam at indianerne ikke ble fjernet

Bolsonaro har opp gjennom sin karriere vært svært fiendtlig innstilt til urfolket i Brasil. I 2015 uttalte han at urfolket ikke burde ha beskyttede territorier fordi «de ikke snakker vårt språk, de har ingen penger og de har ingen kultur».

I 1998 sa Bolsonaro at det var en «skam» at det brasilianske militæret ikke hadde vært «like effektive» som USAs forsvarsstyrker, som maktet å «fjerne indianerne».

Bolsonaro har gjentatte ganger ytret ønske om å undergrave etater som har ansvar for beskyttelse av urfolket og deres territorier. Han har flere ganger poengtert at urfolksterritoriene er svært ressursrike på mineraler.

Les mer

Brasils president-favoritt: «Hun er for stygg til å voldtas»

Nå arbeides det med nye lovforslag om å legalisere gruvedrift og landbruk i disse beskyttede urfolksterritoriene.

«Hvis jeg blir valgt, vil jeg svinge et slag mot FUNAI (føderal etat med ansvar for å beskytte urfolksterritorier red.anm.), et slag i nakken. Det finnes ingen annen utvei. De er ikke nyttig lenger,» sa Bolsonaro i en uttalelse til media i august 2018.

Han har også vært en forkjemper av å integrere urfolket i storsamfunnet.

«Vi skal integrere dem i samfunnet,» sa han til Globo News i 2018.

Vold og drap på urfolk

Men urfolket var også utsatt før Bolsonaros tid. I 2018 ble 135 urfolk-personer drept, noe som er en økning på 23 prosent fra året før, ifølge CIMI. Det er foreløpig ingen statistikk på antall drap mot urfolk i 2019, men det har vært en rekke medierapporteringer om angrep som har ført til dødsfall.

- Dere bruker uttrykk som folkemord. Hva mener dere med det?

- Det er snakk om tre forskjellig typer drap på urfolk. Vi snakker om folkemord (genocide) når selve staten oppfordrer til vold mot urfolket. De skaper allianser med industrielt jordbruk og utrykker støtte til og tilrettelegger for å invadere urfolksterritorier for utvinning og leting, sier Guajajara.

- Vi snakker om etnocide (utryddelse av nasjonal kultur red.anm.) når staten tilrettelegger for at mennesker fra andre kulturer skal overta og bo på våre territorier. De hindrer oss i å leve som vi gjør og ønsker. Også er det ecocide (utryddelse av dyre- og plantearter red.anm.). Dette er brudd på rettighetene til miljøet. Vi blir påvirket av dette på mange måter, som for eksempel industrielt jordbruk, hogstindustrien, gruvedrift og store byggeprosjekter som for eksempel demninger. Mange steder er det også landspekulasjoner, sier hun.

- Hensikten med disse prosjektene er å skape profitt. Både den politiske og den økonomiske interessen er én og samme sak, understreker hun.

- Det er også en slags institusjonalisering av folkemordet, spesielt gjennom presset fra økonomisk aktører som ønsker å utforske våre territorier for enhver pris. Denne økningen av vold i Brasil blir finansiert av aktører som er direkte tilknyttet og alliert med selskaper og samfunn i Europa og i Norge. For eksempel gjennom avtaler med selskaper som driver med oljeutvinning og gruvedrift, sier Tuxá.

- Gode utsikter inntil Bolsonaro kom

Brasils urfolksbefolkning utgjorde opp mot 3,5 millioner mennesker da portugisiske oppdagelsesreisende ankom kontinentet på 1500-tallet, skriver The Guardian. Men koloniseringen brakte med seg sykdom og vold, noe som førte til at urfolkbefolkningen ble redusert til 70.000 på 1900-tallet.

Innføringen av demokrati og lover som ivaretar urfolkets rettigheter, har de siste tiårene ført til bedre utsikter for urfolket, som nå utgjør en befolkning på om lag 350.000.

Urfolket fikk blant annet nedfelt eksklusive rettigheter til store territorier i Brasils grunnlov i 1988.

- Inntil Bolsonaro kom på banen, så det ganske bra ut, sier forfatter John Hemming, som har skrevet og dokumentert mye om forholdene til urfolket i Brasil, ifølge The Guardian.

- Brasil kan være stolte over alt de har oppnådd, men alt dette er i ferd med å bli ugjort på grunn av denne skapningen, sier Hemming.

Reklame

Ny bok: Husker du disse to idiotene?