USA etablerer kontor i Tromsø og stasjonerer en diplomat i byen. Det annonserte den amerikanske utenriksministeren, Antony Blinken, i Oslo torsdag. Kontoret blir USAs nordligste tilstedeværelse.
– Dette gir oss et diplomatisk fotavtrykk nord for polarsirkelen. Vi vil at Arktis skal forbli et sted for fredelig samarbeid. Vi er fokusert på klimaendringer, naturressurser og vil jobbe for at regionen forblir fredelig, uttalte Blinken.
Det er 29 år siden forrige gang USA hadde diplomatisk tilstedeværelse i Nord-Norge. Nyheten ble presentert under NATO-toppmøtet i Oslo.
Ordfører Gunnar Wilhelmsen sier til Nordlys at han ser på det som positivt at amerikanerne etablerer seg i Tromsø. Wilhelmsen har hatt to møter med den amerikanske ambassadøren til Norge.
– Dette er veldig positivt med tanke på det som skjer geopolitisk, sier ordføreren til avisa.
Forlot byen i 1994
Tidligere i år skrev Nordlys at amerikanske myndigheter var i samtaler med norsk UD om å etablere et konsulat i byen. Allerede sent i fjor var amerikanerne i kontakt med aktører i Tromsø angående leie av lokaler til et nytt Tromsø-kontor.
Verken ambassaden eller det norske Utenriksdepartementet (UD) ønsket da å bekrefte saken.
«UD er i løpende dialog med amerikanske myndigheter om samarbeidet mellom våre to land. Dette gjelder også spørsmål om representasjon», sa en kommunikasjonsrådgiver i UD, Ragnhild H. Simenstad, den gang.
I motsetning til et honorært konsulat, innebærer et generalkonsulat tilstedeværelse av en utsendt tjenesteperson. En slik representasjon har ikke amerikanerne hatt i Tromsø siden de la ned det amerikanske informasjonskontoret, del av USIA (United States Information Agency), i 1994. Kontoret hadde da eksistert siden 1957.
I de seneste årene holdt informasjonskontoret til i Gjensidigebygget i Storgata – bygget som i dag blant huser Nordlys.
Hvor amerikanerne etablerer seg nå, er fortsatt uklart.
Flere formål
Stian Bones, professor i historie ved UiT og ekspert på norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, mener det er naturlig å se de historiske parallellene til den kalde krigens dager.
– Dette minner om et mønster vi så den gang. Den gang handlet amerikanernes tilstedeværelse om å ha fingeren på pulsen og følge med på hva som rørte seg i nord. I tillegg ønsket man å følge med på aktivitet fra det daværende Sovjetunionen, sier Bones.
Reetableringen av amerikansk diplomati i Tromsø har også et annet formål, tror UiT-professoren.
– Det handler nok også om å utvide eget nettverk i nord og å følge med i norsk opinion, for eksempel gjennom kontakt med avishus, myndigheter og næringsliv i Nord-Norge.
Blant disse aktørene er naturlig nok Arktisk Råd og norsk UD, som nylig annonserte at de skal ansette folk i Tromsø.
Russland har selv diplomatisk tilstedeværelse i Nord-Norge, med generalkonsulat i Kirkenes. Uten at det betyr at russerne er så begeistret for amerikanernes ankomst i nord.
– Russland er følsom med tanke på amerikansk tilstedeværelse i nord, påpeker Bones, mens norske myndigheter naturlig nok ønsker en politisk støtte velkommen.
Vil bli tettere samarbeid
Utenriksminister Anniken Huitfeldt er strålende fornøyd med at amerikanerne nå vil sende en fast diplomatisk utsending til Tromsø.
– Det blir et tettere samarbeid på flere forskjellige områder, sier Huitfeldt til Nettavisen, på spørsmål om hva dette betyr for Norge.
Hun nevner samarbeid på universitetsnivå, innenfor klima og natur, men også tilrettelegging for flere amerikanske besøk til Norge.
– Så det betyr mye for det daglige samarbeidet med USA, sier utenriksministeren til Nettavisen.
– Forventer dere noen reaksjon fra Russland?
– Dette er ikke noe nytt, så det er ingen grunn til å reagere på dette, sier Huitfeldt, med henvisning til kontoret USA la ned i 1994.