RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
SETTER RUSSLAND PÅ IS: USA fryser planlagt militært samarbeid med Russland og legger alt handelssmarbeid på is. På bildet USAs FN-ambassadør Samantha Power på en sesjon mandag 03.03.14.
SETTER RUSSLAND PÅ IS: USA fryser planlagt militært samarbeid med Russland og legger alt handelssmarbeid på is. På bildet USAs FN-ambassadør Samantha Power på en sesjon mandag 03.03.14. Foto: Bebeto Matthews (Ap)

USA fryser både handels- og militært samarbeid med Russland

Sist oppdatert:
Men foreløpig ingen tegn til russisk angrep etter ultimatum.

USA fryser inntil videre alt militært samarbeid med Russland som reaksjon på intervensjonen i Ukraina, sier Pentagon.

Det vil si at alle fellesøvelser, bilaterale samtaler, flåtebesøk og konferanser inntil videre blir avlyst.

Vedtaket fører imidlertid ikke til endringer i den militære beredskapen i Europa eller Middelhavet, sier det amerikanske forsvarsdepartementet.

Følg vår livedekning av situasjonen i Ukraina nederst i saken.

Fryser også planlagt handelssamarbeid
Samtidig uttalte en talsmann for amerikanske handelsmyndigheter at forestående samtaler om bilateral handel og økte investeringer er suspendert inntil videre.

Samtalene tok sikte på dypere handelsforbindelser mellom de to landene.

På det interaktive kartet nedenfor er Krim-halvøya avmerket. Artikkelen fortsetter nedenfor.


Les også: Ingen tegn til russisk angrep etter ultimatum

- Ingen tegn til angrep
Det var ingen tegn til noe russisk angrep mot ukrainske styrker på Krim da fristen for å overgi seg var utløpt tirsdag morgen.

Mandag ble det opplyst at Svartehavsflåten i Sevastopol hadde gitt Ukraina et ultimatum: Om ikke styrkene på Krim overga seg innen klokka 5 (klokka 4 norsk tid), ville de bli angrepet.

Da vel en time var passert tirsdag morgen, var det ingen tegn til noe angrep.

Russland avviste at det var utstedt noe slikt ultimatum, men ukrainske myndigheter fastholdt at det var det de hadde fått vite.

Senere ble det meldt at de regionale russiskvennlige myndighetene på Krim ville kutte vann- og strømtilførselen til de ukrainske basene for å tvinge dem til å overgi seg.

Trekker tilbake styrker
Russland avsluttet mandag den fire dager lange militærøvelsen i Leningrad-regionen. Styrkene som deltok, ble tirsdag beordret tilbake til sine baser.

Det melder russiske medier, som siterer president Vladimir Putins talsmann Dmitrij Peskov.

Det var Putin selv som ga ordre om øvelsen så sent som 26. februar. Hele det vestlige forsvarsdistriktet ble beordret til beredskapsøvelse på kort varsel, samtidig som krisen i Ukraina var under full utvikling.

Putin var mandag til stede på øvelsesstedet Kirilovskij sammen med blant andre forsvarsminister Sergej Sjoigu og sjefen for den russiske hærens avdeling for kampforberedelser, Ivan Buvaltsev.

Den russiske presidenten, som ikke har sagt ett ord offentlig om situasjonen i Ukraina på over en uke, sa heller ingenting til mediene mandag.

Russiske soldater ved grensen til Ukraina mandag.


Les også:

EU og Nato kaller inn til hastemøte om Ukraina

- Russland kan gå konkurs

 - Meningsløst med motstand
Den militære situasjonen for ukrainerne på Krim er håpløs og kan ende med å koste mange mennesker livet.

Slik vurderer lektor ved Forsvarsakademiet i København, Claus Mathiesen, den spente situasjonen på den ukrainske halvøya som er okkupert av russiske styrker.

Han mener situasjonen er så tilspisset at Ukraina burde trekke seg ut.

- Slik som Russland nå har kontroll på alt på Krim, ville det være meningsløst å gjøre motstand. Gjør man det, demonstrerer man selvsagt vilje til å forsvare landet, men det ville koste mange menneskeliv, sier Mathiesen.

Les også: - Russland kan gå konkurs

Enormt viktig
Han forklarer at Krim har enorm betydning for Russland. Skulle Russland måtte flytte sin flåtebase i Sevastopol, ville det være enormt kostbart.

- Det ville kreve mange års arbeid og store investeringer. Det er ikke bare et par skip og noen menn inne på kaia. Det er en temmelig stor enhet, sier han.

Etter at Ukraina ble et selvstendig land, har Russland bare en 500 kilometer lang kyststripe ved Svartehavet, øst for Krim, igjen. Der er allerede deler av Svartehavsflåten plassert.

Forslag om å flytte basen til Novorossijsk ville ifølge Mathiesen være problematisk av flere grunner.

Russlands president Vladimir Putin er under press etter at russiske soldater skal ha tatt seg inn i Ukraina på Krim-halvøya.


Ikke dypt nok

- Kysten er en slags klippekyst, og det ville være vanskelig å opparbeide en havn der. Dessuten er det fra før en sivil havn som er svært sterkt trafikkert og som har svært vanskelige innseilingsforhold, sier han.

Han forklarer at innseilingen ikke er dyp nok til de største marinefartøyene, noe det ville ta flere år å gjøre noe med.

Havna i Sevastopol, der både den russiske og den ukrainske marinen har base, er en naturhavn med stor dybde som uten problemer kan brukes av de største skipene.

I tillegg er plasseringen gunstig, midt på nordbredden av Svartehavet, som er like langt til de fleste steder, og mye bedre enn alternativene helt øst i Svartehavet.

Les også: Sammenligner Putin med Hitler i 30-årene

16.000 soldater
På et nytt krisemøte i FNs sikkerhetsråd mandag opplyste den ukrainske ambassadøren Jurij Sergejev at 16.000 russiske soldater allerede er på Krim, og at de er fraktet dit på marinefartøy, helikoptre og fraktfly fra Russland siden 24. februar.

Han sa også at militære bevegelser langs Ukrainas grenser har skapt frykt for at Russland forbereder flere intervensjoner i andre ukrainske regioner.

Tyrkia er bekymret
Også Tyrkia er bekymret for de tyrkisktalende Krim-tatarene.

- Vi har en viktig plikt til å huske på tatarene, og vi er i kontakt med partene for at denne krisen ikke ender i væpnet konflikt. Vi kan ikke bare sitte og se på det som skjer der, sier en tyrkisk regjeringskilde.

(NTB)

Følg NTBs livedekning av dramaet i Ukraina her:


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere